Sannhetens time for vindkraft til havs
Av Jan Herdal
Årets britiske auksjon for vindkraft til havs fikk ingen tilbydere, til tross for at staten på skattebetalernes vegne garanterte for en raus kraftpris på nesten 60 øre pr. kilowattime, etter dagens kurs for britiske pund.
Den britiske regjeringen har nå lagt fram nye «markedsrealisiske» tilbud, som bør gi noen og hver bakoversveis.Ikke minst her i Norge, som er velsignet med politikere som vil doble landets kraftproduksjon ved hjelp av vindkraft til havs, av dette en stor del fra flytende kraftverk.
De nye prisene er gjengitt av Schibsteds E24. I neste runde vil den britiske staten tilby 1,36 kroner kilowattimen for bunnfast havvind og, hold dere fast, 3,27 kroner kilowattimen for flytende. Dette blir da i praksis minstekostnad for stat og strømkunder i fellesskap, mens kraftverkseierne skal betale for eventuell overskytende kraftpris.
Produksjonskostnad for norsk vannkraft er for 2023 bare 11,77 øre pr. kWh, slik staten fastsetter i prisen for konsesjonskraft.
Regjeringen mener visst fortsatt at flytende havvind skal bli Norges nye industrieventyr. Nettavisen skrev i sommer at «eventyret» kunne koste 250 milliarder for full utbygging bare for Utsira Nord, med en pris på inntil 2,11 kroner pluss moms pr. kilowattime.
Dette er altså likevel langt under hva britene, som har mest erfaring med utbygging av vindkraft til havs i Europa, nå mener er realistisk for flytende vindkraft.
Så seint som i september fikk NVE i oppdrag å starte strategisk konsekvensutredning av tre nye havvindområder som kan være aktuelle for åpning og utlysning i 2025 – Sørvest F, Vestavind F, og Vestavind B. Disse kommer da i tillegg til de allerede åpnede områdene Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord.
Til nå har norske politikere kanskje kunnet seile rundt som naive, inkompetente godfjotter som egentlig bare vil det beste for oss alle. Når slike tall nå foreligger, faller maskene.
Slike priser vil få enorme konsekvenser, både for kraftkunder og for samfunnet som helhet. Ikke minst hvis halve kraftproduksjonen etter hvert skal skje til havs, som vil bli konsekvensen om regjeringens havvindfantasier skulle bli til virkelighet.
Kilowattprisen er selvsagt ikke den eneste kostnaden for havvind. Husker du denne? I 2011 prioriterte regjeringen monstermaster gjennom urørt natur i Hardanger, fordi sjøkabler ble for dyrt. For havvind består hele nettet av dyre sjøkabler. I tillegg vil det kreves store, dyre tilpasninger av nettet på land.
24. oktober lanserte EU sin aksjonsplan for europeisk vindkraft. Den kan lastes ned her. Her viser de til i alt seks hovedtiltak. Her gis det i hvert fall verbalt inntrykk av at støtten til vindkraft skal økes. De pengene må i så fall suges ut av medlemslandene og deres befolkninger.
Så lenge «strømstøtten» opprettholdes, vil norske husholdninger bli skjermet for de mest ekstreme utslagene av en voldsom inflasjon i energipriser som det her blir lagt opp til.
Men mange bedrifter faller utenfor den ordningen som er etablert for næringslivet, og når det gjelder kraftkrevende industri, vil de gunstige langsiktige ordningene den til nå har basert seg på, nødvendigvis måtte fases ut gradvis. Et slikt kraftregime kan ikke danne grunnlag for et moderne industrisamfunn.
Bærekraft? De grønne fantastene undergraver hele bærekraftbegrepet.
Norske politikere bør slutte å oppføre seg som om de har hendene fulle med å utføre ordre fra sine føringsoffiserer i Brussel og Washington, slik at de ikke har tid til å tenke på folk og land i Norge.
Forsidebilde: iStock
3 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 918 ganger.
1 kommentar. Leave new
Det ser ut som norske politikere mfl har en svak forståelse for kostnadene med å fremskaffe (utvinne) energi. Man fokuserer nesten bare på mengde strøm og ikke på kostnaden med å fremskaffe denne strøm.
Da risikerer man å gå på en smell.
Reservekraft/balansekraft:
Når vinden ikke blåser i Nord-Europa trenger man (i Norge) å hente strøm fra vannkraftverk.
Trolig klarer ikke norske vannkraftverk i dag å frembringe all denne mengde energi som trengs fremover når det er vindstille. Norske vannkraftverk må oppgraderes for økt effektkjøring (feks ved å fordoble antall strømgeneratorer mm slik at det er mulig i en periode å produsere dobbelt så mye strøm som i dag). Dette er kostbart. Lyse Energi planlegger å bruke noe slikt som 5-8 milliarder kroner for å få til dette. I tillegg må også kapasiteten i strømnettet øke pga denne økte effektkjøring. Men den største kostnaden er med utbyggingen av selve havvind anlegget.
I dag koster det rundt 12 øre pr KWh å produsere strøm fra vannkraft i Norge. Med økt effektkjøring vil denne kostnad øke
Strømstøtte:
Når det gjelder strømstøtte til bedrifter er det innenfor EØS-avtalen mulig å kunne gi såkalt bagatellmessig (strøm-)støtte til bedrifter med et beløp på ca 3,3 millioner kroner samlet over en periode på tre år (ca 1 million kroner pr år).
For kraftkrevende norsk industri (som bruker over 5 GWh pr år) er det lov for norske myndigheter å gi strømstøtte i form av såkalt CO2-kompensasjon. Dette er nok helt nødvendig for å forhindre at norsk kraftkrevende industri flyttes ut av landet. Hydro kan feks finne på å flytte sin aluminium produksjon til Asia eller Midt-Østen og forsette sin virksomhet i Norge med bare å selge strøm fra sine norske vannkraftverk.
LO og NHO kjemper her sammen mot regjeringen for å få til økt CO2-kompensasjon.
Vhja CO2-kompensasjon vil det feks også være billigere å ha et smelteverk i Norge (hvor det brukes ren vannkraft) fremfor i andre EU/EØS-land (hvor det brukes overveiende gasskraft og kullkraft).
CO2-avgifter på strøm i EU slår over gjennom prissmitte og kabler til Norge og øker strømprisen i Norge.