Av Viv Forbes og Albrecht Glatzle
Gressletter og dyrkbar mark dekker bare 10 % av jordens overflate, men sammen med havene produserer de all maten vår. Men produktiviteten og helsen til våre gressletter, gårder og husdyr er truet av de globale oppvarmingsalarmister og grønne naturvernere.
Vi er plaget av klimagalskap og metangalskap. Det er dårlig offentlig politikk som aksepterer restriksjoner på beitedrift, og skatter på beitedyr, basert på omstridte hypoteser som hevder at kroppslige utslipp fra husdyr vil forårsake farlig global oppvarming.
New Zealand var det første storfelandet som foreslo en «prompe-skatt på husdyr». Fire hundre bønder kjørte deretter 20 traktorer til parlamentet i Wellington og viftet med plakater og bannere som sa «STOPP PROMPE-SKATTEN». Forslaget ble ledd ut av parlamentet (heldigvis). Men krigen mot bønder og husdyr fortsetter.
Drøvtyggere som sau, storfe og geiter kan ikke gi langsiktige og varige tillegg til gassene i atmosfæren – de resirkulerer bare atmosfærisk karbon og nitrogen-næringsstoffer i en livssyklus som har fungert i årtusener.
Beite av drøvtyggere med sine utslippsprodukter har alltid vært en del av sunne gressletter. Først når store mengder dyr fôres kunstig og innesperres på den ene jordlappen oppstår forurensningsproblemer. (men dette har ikke noe med klima å gjøre)
Miljøvernere, som anser seg som ekte sådanne, hjelper til med ødeleggelsen av gressletter med sine naturlige beitemarker og ødelegger for truede gressfugler. Forblindet av sin kjærlighet til trærne forsømmer de gresset, belgfruktene, urtene og husdyrene som gir maten til oss. I Australia vedtar de lover for å beskytte de ugressaktige eukalyptus’ene som invaderer gressletter, men ignorerer det verdifulle og avtagende Mitchell-gresset som en gang dominerte Australias treløse sletter.
Gressletter er også truet av dyrking av biodrivstoffavlinger, fra subsidierte karbonkreditt-skoger og fra ubarmhjertig inngrep i brannfarlige offentlige reservater og skadedyr-paradiser.
Å prøve å kontrollere atmosfæriske karbonholdige gasser med avgifter er fåfengt og livs-ødeleggende. Selv om karbondioksidnivået i atmosfæren dobles, eller mer, er klimaeffekten hvis noen, sannsynligvis gunstig. (varmere om natten og nær polene og med mer fuktighet i atmosfæren). Enda viktigere er at alt liv på jorden allerede drar nytte av de ekstra mengder CO2-plantenæringsstoffet i atmosfæren vi har sammenlignet med for et par århundrer siden, og som vil ha enda mer nytte dersom CO2-nivåene dobles.
Nitrogen er den mest utbredte naturgassen i atmosfæren, inhalert i hvert åndedrag og en viktig komponent i alt protein. Beitende husdyr resirkulerer noen få forbindelser av nitrogen, som alle enten går tilbake til atmosfæren eller gir verdifull nitrogengjødsel til gresslettene de beiter på.
Vi har også den moderne metangalskapen. Mengder av beitende drøvtyggere har streifet rundt i gressletter siden hulemenneskets dager. Metan har også sivet fra myrer, boblet ut av hav, lekket fra kull i naturen og fra naturlig oljesiv, og også blitt sluppet ut i enorme mengder fra vulkaner. Så hva kan noen kyr og sauer gjøre for å påvirke dette? Ingenting. Metan fra husdyrdrøvtyggere er et ikke-problem.
Det er en tåpelig og kostbar fantasi å tro at jordens klima kan kontrolleres ved å vedta lover, pålegge skatter, forsøke å manipulere de kroppslige utslippene fra husdyr eller prøve å hindre bønder fra å rydde ugress som invaderer beitemarkene deres.
Artikkelen er hentet fra Global Research. Oversatt av redaksjonen i Derimot.no
Originalartikkel: The Battle for Our Grasslands and Livestock
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 537 ganger.
1 kommentar. Leave new
Den globale storkapitalen vil overta all matproduksjon og drikkevannskilder og vannforsyning i verden. Strategien er å først få verdens befolkning til å tro på at en farlig global oppvarming skjer, og at landbruket verden over har skylden. Den egentlige grunnen er at storkapitalen vil ha total kontroll over befolkningene i sin nye verdensordning, og det får de med kontroll over mat og drikkevann, det helt eksistensielle for mennesket.
Nå , som mange av befolkningen tror på global oppvarmings-narrativet, iverksetter storkapitalens politikere den politiske krigen mot mindre matprodusenter i landbruket. Regjeringen i Nederland vil ekspropiere 3000 gårdsbruk, men påskudd av at nitrogen og CO2 utslipp fører til global oppvarming. Bønder pålegges avgifter for utslipp per dekar dyrket mark for korn og grønnsaker, og bønder som driver med dyr og fugl, pålegges for eksempel føderom for kyr, som driver lånekostnaden i været, og mange småbønder blir tvunget til å legge ned, som storkapitalen vil.
Innen havbruket pålegger storkapitalens folk i direktoratet dyre sertifiseringer av sjarker, og dyre fiskekvoter som gjør at flere og flere sjarkfiskere får for lite marginer til å drive, og legger opp. Fiskekvoten går da til fabrikktrålere eiet av storkapital, som vil ta over fiskeressursene i fiskerisonene fra småprodusentene:
«Fiskeverdiene i norske farvann samles på stadig færre hender, og unge fiskere slipper ikke inn. Prisene for fiskekvoter og båter har blitt for høy. Den dramatiske endringen begynte i 2004. Før dette hadde én båt én fiskekvote. Etter endringene i 2004 kunne en fiskebåt ha flere kvoter. Dette skulle redde lønnsomheten i næringen. Endringene fikk flere, store konsekvenser. NRK har undersøkt disse:
Fiskekvoter har blitt mye dyrere. Unge fiskere har derfor ikke råd til kvoter. Fiskerederne som selger kvoter tjener store summer på prisveksten. Hva kvotene kjøpes og selges for, er ikke offentlig. NRK har undersøkt de største kvoteselgerne. Disse 10 hadde til sammen gevinster på inntil 1,4 milliarder kroner fra båt- og kvotesalg fra 2016 til 2021.
Høyere priser for fiskerettigheter fører til at det blir vanskeligere for unge å komme inn i næringen, sier riksrevisoren til NRK. Langs kysten står fiskevær uten fisk eller fiskere. En viktig årsak er kvoteprisene, konkluderte Riksrevisjonen i en rapport fra 2020. Rettighetene til å drive fiske blir konsentrert på færre hender. En neste konsekvens er at mange fiskeriavhengige samfunn får redusert aktivitet fra at kvotene er konsentrert andre steder».
Kilde: NRK. Artikkel publisert 09.03.2023: Styrtrike redere skviser unge fiskere.
Kampen mot det tradisjonelle land-og havbruket pågår nesten på lik måte i alle vestlige land, bare med lokale tilpasninger. Vestlige land drives som en franchise, med administrasjoner innsatt av storkapitalen, ikke av politikere som representerer folk og lands interesser. Storkapitalens mål er at verdens 570 millioner bønder, de fleste små familiebedrifter, skal byttes ut med agrobusiness-selskapenes og Gates’ gigant-industribruk som produserer GMO-mat, kunstig kjøtt og insektbasert mat til folkemassene.
Verdensbanken er et instrument den globale storkapitalen bruker for å ta kontrollen over matproduksjonen, først i utviklingsland:
«Verdensbankens sentrale mål er å hindre andre land i å dyrke sin egen mat. Det er hoveddirektivet. Den vil bare gi lån til land for å tjene utenlandsk valuta, og den har insistert helt siden ca. 1950 på at land som låner fra den, må omforme landbruket til plantasjeeksportavlinger for å dyrke tropiske avlinger som ikke kan dyrkes i USA av miljø- og værmessige årsaker.
Og landene må ikke dyrke sin egen mat og må ikke foreta jordreformer eller ha småfamiliebasert jordbruk. Så den insisterte på at de skulle ha utenlandsk eid agribusiness i store plantasjelandbruk. Og det betyr at land som har tatt opp landbrukslån ikke kunne bruke dem for å produsere sin egen mat.
Det har vært for å konkurrere med hverandre for å produsere tropiske eksportavlinger mens de er stadig mer avhengige av USA for matforsyning og korn. Og det er en del av hjørnet de er blitt malt inn i som kommer til å skape en slik global hungersnød denne sommeren». Kilde: Michael Hudson.