POSTED IN Globalisering, Klima

Er det ønsket om befolkningsreduksjon som ligger bak?

Kampen mot klimagasser er også en kamp mot produksjon av mat

4 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Av Wilhelm Morgenstierne

Den økte mengden CO2 i atmosfæren de senere tiår har bidratt mye (15 – 30 %) til den økte produksjon av mat i verden. En fortsatt økning av CO2 i atmosfæren forventes å medføre en klar fortsatt økning i verdens matproduksjon. I tillegg har gjødsling i jordbruket medført en klart større matproduksjon, ca 40 % mer enn uten gjødsling. Ca 70 % av den gjødsla som brukes blir produsert ved hjelp av CH4-gass (metangass) som er en klimagass. I tillegg er det slik at fossile brensler også er viktig ved produksjon av plantevernmidler som gjør at avlinger ikke blir ødelagt av insekter, sopp og lignende Ellers er det jo slik at en del husdyrhold også medfører uønsket utslipp av metangass og at verdens risproduksjon står for en meget stor del av metangassutslippene på Jorden.

På grunn av situasjonen med den såkalte «klimakrisen» er mange land enige om å redusere/fjerne menneskeskapte utslipp av klimagasser mest mulig og så raskt som mulig. Dette har allerede begynt å gå ut over produksjonen av gjødsel, noe som også vil redusere matproduksjonen i verden. Hvis man i større grad greier å redusere CO2 i atmosfæren og også får til en markert reduksjon i melk- og kjøttproduksjonen, vil matproduksjonen reduseres ytterligere. Blir klimahysteriet stort nok, kan det også bli stor motstand mot risproduksjon. Verdens matproduksjon kan etter hvert bli kraftig redusert samtidig som Jordens befolkning øker ganske mye. Jo lenger vi lar denne utviklingen få fortsette, jo større er mulighetene for at også velstående land som f.eks. Norge ikke greier å skaffe seg store nok forsyninger med mat fra eget jordbruk og fra utlandet. Denne destruktive kampen mot klimagasser og dermed også mot matproduksjon er tydeligvis velsignet av FN’s generalsekretær selv om han for tiden i forbindelse med Ukrainakrigen er svært opptatt av å fremskaffe nok mat, korn og gjødsel. Tenker han da på hva han selv og FN medvirker til av stor reduksjon i verdens fremtidige matproduksjon på grunn av klimasaken?

Matutsiktene i de kommende år er ikke gode. Nå opplever vi at matprisene øker som følge av energiskiftets økning av strøm-, drivstoffprisene og gjødselprisene. Snart vil enda større mangel på mat bidra til ytterligere økte matpriser samt at stadig flere etter hvert ikke vil få så mye mat som de bør ha. Det er ikke noen klimakrise som medfører høye matpriser og matmangel. Nei, det er de såkalte «grønne» tiltakene som skaper en verdensomspennende matkrise som vi må regne med bare vil vokse etter hvert som vi setter mer galskap ut i live.

Når det blir slik som nevnt foran, skyldes dette at verdenssamfunnet på forhånd ikke har gjennomført en grundig konsekvensanalyse av det energiskiftet man prøver å gjennomføre. En slik analyse er svært viktig for også andre områder av energiskiftet. Ved å gjennomføre en konsekvensanalyse, ville vi bl.a. lettere kunne se hvilke deler av energiskiftet som kan gjennomføres og hvor raskt det kan gjøres. Visse deler av energiskiftet vil da muligens ikke kunne gjennomføres i det hele tatt, fordi det vil skade menneskeheten for mye.

Valget kan f.eks. for flere være dette: Skal vi plages og kanskje dø av en «for varm klode», eller sulte og i verste fall dø av det? En noe varmere klode vil muligens føre til at noe flere mennesker dør av hetebølger, men så vidt jeg har forstått vil det på den annen side faktisk medføre at langt færre dør av kulde.

Flere av oss har en tendens til å se på olje, kull og naturgass bare som noe vi kan bruke til energiproduksjon på samme måte som de såkalte fornybare og forholdvis primitive produksjonsmåtene, vindturbiner og solcellepanel. De glemmer at de fossile stoffene skaffer oss ganske mye mer enn bare energi. Dette vil også kunne medføre svært store problem og burde også vært omfattet av en konsekvensanalyse. Stoffer fra olje f.eks. brukes til å lage over 6000 forskjellige små og store produkter.

Nå er det fortsatt en god del mennesker som ikke tror eller mener at klimagassene forårsaker økt temperatur av betydning i atmosfæren på grunn av menneskehetens utslipp av klimagasser. Flere seriøse og fremstående forskere og grupper av forskere gir stadig uttrykk for dette. De mener at menneskelige utslipp av klimagasser betyr lite eller ingenting for den temperaturøkning vi har hatt de siste tiårene. De peker på at det mest sannsynlig er ulike naturlige årsaker til slik økning av temperaturen, men blir ikke hørt eller rett og slett sensurert vekk. For flere av oss som mener menneskelige utslipp av klimagasser ikke forårsaker økt temperatur og farligere klima, fremstår det som skjer i våre dager som at verden prøver å begå selvmord. Det kan snart bli verdens største menneskerettighetsbrudd, også mot seg selv. Man burde heller sette i verk tiltak for å tilpasse seg eventuelle klimaproblem og foreta en kraftig demping av klimahysteriet. Det er altfor mange mennesker (og flere blir det) som er bosatt i områder hvor utsiktene for mange år fremover tilsier at det slett ikke burde vært bosatt mennesker der. Dette gjelder i stor grad mange av verdens fattige. Det er ingen klimahendelser i dag som ikke har skjedd før, med liknende omfang og styrke og enda verre. Statistikken viser da også at langt flere mennesker døde av klimahendelser i tidligere tider enn i dag. Massemedia holder imidlertid munn om dette, hvorfor?



1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 456 ganger.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

4 kommentarer. Leave new

  • Hvorfor massemedia holder munn? Vel, ledelsens instruks til NRKs nyhetsredaksjon for noen år siden gikk ut på å avspise ethvert spørsmål stilt om sannferdigheten i «klimakrisen», det er tabu, en hellig ku, ingen motstemmer er velkommen i Nrks nyhetsstudio i co2-sammenheng, ytringsfrihet i klimaspørsmålet ble offisielt avskaffet, med en artikkel om det i journalisten.no
    Å bryte med dogmene kan koste en ansatt i nyhetsmedia jobben. Da er det bedre å holde munn og/eller aktivt delta for å stige i gradene. Til hælvete med integriteten. Hva skal man med slikt? Betalingen er bra.

    Svar
  • Jeg vet ikke hvor jeg skal adressere dette, får bli her. Se selv – koordinert, og det skjer over hele verden samtidig. Jeg skremmes. Cyberangrep i tillegg kan påventes, værmanipulering likeså. Slik viser fandens tilhengere hvor mye hat de har å gi menneskeheten.. Initiativtakeren som kommer med disse advarslene mener det vil skje denne vinteren, ikke neste. Vær berett.

    Se til i det minste å hamstre vann og mat – hjelpemidler av ulikt slag, . Fyll opp med drivstoff mens det finnes osv.
    Fra Peter Krabbes blogg. Ca. 7. desember. Bloggredaktøren kommenterer også. –

    https://www.youtube.com/watch?v=bV2tafW_fSo

    Se det NÅ, før det slukkes. Merkelig at dette/denne nedslukningen skjer her og nå, og det over hele verden. Er det milliardene, de 8, som søkes tatt av dage her og nå. Ingen nåde! Og så vil de nok presentere løsningene – for sine egne….skjønt de har aldri gått av veien for å ta også dem om nødvendigheten tilsa/tilsier akkurat DET.

    Svar
  • Northern Light.
    10 desember 2022 17:30

    Rapport: Økologisk landbruk gir 40 % mer avling enn konvensjonelt landbruk under tørke.

    Av Belle Carter.
    En nylig utgitt rapport som det tok fire tiår å fullføre, har vist at økologisk landbruk ga 40 prosent mer avling under tørkeperioder sammenlignet med konvensjonell landbruk. Rodale Institutes «Farming Systems Trial» er den lengste undersøkelsen som sammenlignet organiske og konvensjonelle kornavlings metoder i Nord-Amerika.

    Økologisk landbruk lekker ikke giftige forbindelser ut i nærliggende vassdrag, bruker 45 prosent mindre energi og slipper ut 40 prosent mindre karbon til atmosfæren enn konvensjonell jordbruk.
    I følge rapporten kan bytte til et økologisk matsystem gi tilstrekkelig mat til verdens befolkning, redusere kjemisk forurensing og forbedre det biologiske mangfoldet. Det viser også at utbyttet for den organiske tilnærmingen blir konkurransedyktig med det for konvensjonelle systemer etter en overgangsperiode på fem år.

    Forsøket målte forskjeller i jordhelse, energieffektivitet, avling, vannbruk og forurensning og næringsverdier for korn dyrket i organiske og konvensjonelle systemer. Korn var hovedfokus for studien da det representerer 70 prosent av avlingene. Disse ble plantet på 72 forsøksplasser og tilført organisk gjødsel, organisk belgfrukt og konvensjonell syntetisk kunstgjødsel.

    Organisk gjødsel ble brukt i forsøket med økologisk melk- eller storfekjøttdrift. Som omfattet årlige fôrkorn-avlinger og flerårige fôrvekster, gjødslet med belgvekster og jevn tilførsel av kompostert gjødsel, og med avlingsrotasjon som det primære forsvaret mot skadedyr.

    Økologisk belgfrukt ble brukt for en typisk kornproduksjon. Som omfattet rotasjoner av årlige kornavlinger og vekster, belgfrukter som eneste gjødsel og brukte avlings-rotasjon som forsvar mot skadedyr.

    Til sammenligning konvensjonell syntetisk nitrogengjødsel, som brukes av en typisk amerikansk kornbonde, og bekjemper ugress med syntetiske ugressmidler som anbefalt av Penn State University Cooperative Extension.

    Rodale Institute forklarte at kortsiktige studier ikke vil være i stand til å måle langsiktige væreffekter av tørke. «Det er uunngåelig at det vil oppstå tørke. Eller biologiske endringer i jorda kan skje sakte. Vi trenger langsiktige studier for å finne reelle løsninger på problemer som påvirker fremtiden til global matproduksjon», påpekte de.

    Resultater av forsøkene fremhever farene ved bruk av syntetiske plantevernmidler og kunstgjødsel.
    Beyond Pesticides, en ideell organisasjon med hovedkontor i Washington, DC, sa at resultatene av «Farming Systems Trial» er en velkommen utvikling. «Bruk av syntetiske plantevernmidler og gjødsel viser seg som forringet jord, tap av biologisk mangfold, utbredt kjemisk forurensning og dårligere helse for mennesker og økosystemer», heter det på nettstedet.

    «Disse giftige forbindelsene spiller også en rolle i forverringen av klimakrisen. Disse realitetene utfordrer regjeringer, institusjoner, bedrifter og befolkningene til å endre på «business as usual». Likevel må vi endre oss, og må påvirke beslutningstakere på alle nivåer og i alle institusjoner hvis vi skal redde fremtiden til menneskelivet på planeten».

    I mellomtiden har en gruppe som fremmer overgang til økologisk mat, jordbruk og arealforvaltning kommet med en alvorlig advarsel om den pågående ødeleggelsen av matjord med erosjon, ørkenspredning, avkarbonisering og kjemisk forurensning. «Uten å beskytte og regenerere matjorden på våre fire milliarder dekar med dyrket jordbruksland, åtte milliarder dekar beiteland og 10 milliarder dekar med skogland, vil det være umulig å brødfø verden, holde den globale oppvarmingen under to grader Celsius eller stoppe tapet av biologisk mangfold,» sa Regeneration International i en uttalelse.

    Fra Natural News, publisert 9 desember, skrevet av Belle Carter.
    Oversatt fra engelsk. Linker i orginalartikkelen.
    Orginalartikkel: Report: Organic farming yields 40% more crops than conventional farming during drought.

    Svar
    • Wilhelm Morgenstierne
      13 desember 2022 23:14

      Ja, jeg har fulgt litt med når det gjelder økologisk landbruk. Hvis vi skulle begynne å satse på det ville nok matproblemene bli vesentlig større. Når du snakker om at matproduksjonen (avlingene) ville bli 40 % større, mener du da totalt for hele kloden, for det er det jeg snakker om. Du snakker om områder som er utsatt for tørke. Mener du da tørke hele tiden eller litt av og til? Husk i denne sammenheng at jo mer CO2 det blir i luften jo mer tørkesterke blir plantene. Kampen for å redusere mengden CO2 og hindre at det blir mer CO2 i atmosfæren vil uansett gjøre plantene mer tørkesvake og at de får mindre av næringsstoffet CO2. Begge deler vil redusere planteveksten og matproduksjonen. Slik jeg har forstått det så krever økologisk landbruk brakklegging av jordareal som har blitt nylig brukt. Slik brakklegging kan vel bidra til å halvere det jordbruksarealet man til enhver tid kan bruke, noe som ikke akkurat bidrar til å øke produksjonen. I den grad økologisk landbruk bruker bruker husdyrgjødsel, vil også dette kollidere med energiskiftet siden husdyr har en tendens til å produsere metangass. Hvis det bare skal bo forholdsvis færre og muligens rikere mennesker på Jorden kan kanskje økologisk landbruk være tingen, men det er absolutt ikke bakgrunnen for det jeg har skrevet.

      Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Next Post

Endelig begynner noen EU-ledere å våkne.

Det er ikke Russland som er hovedfienden, men USA.

Previous Post

Store beløp er sporløst borte: I USA skal en nå prøve å spore pengene til Ukraina.

Vet vi hvor de norske pengene er blitt av?

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.