POSTED IN Media

Julian Assange

Den største varsleren som ingen store medier forsvarer.

5 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Denne artikkelen gjelder ikke bare mediene i USA og andre store land i vesten, men også i Norge – dessverre. I vårt land viser mediene stor interesse for små varslere innen offentlig virksomhet men ikke de store som i Røkke-saken som helt misvisende ble kalt Tønne-saken.

Saken dreide seg om varsleren Kari Breirem som nektet å anvise (godkjenne for utbetaling) «gaffelskrevne» fakturaer fra Tore Tønne Consult til advokatfirmaet BA-HR hvor hun arbeidet. BA-AR utførte bare det som i all stillhet var avtalt med Røkke. Røkkes Aker RGI var deres oppdragsgiver. Saken endte med selvmordet til Tore Tønne (2002) og en minimal bot til det store advokatfirmaet BA-HR som Breirem arbeidet i. Hun ble oppsagt (frosset ut) som følge av sin ærlighet, noe hun skriver om i boka si. Historien som var en skandale forsvant fort i våre medier og endte altså med en mikroskopisk bot.

Seinere (2006) fikk Røkke Peer Gynt prisen. (Årets Peer Gynt, Peer Gynt-prisen eller Peer Gynt-statuetten er en pris som gis til personer og institusjoner som har utøvd samfunnsansvar og markert Norge internasjonalt)

Varslere er bare viktige for mediene når de ikke skriver om den virkelige store maktens irrganger og interesser. Derfor er ikke Julian Assange, verdens største varsler, noe tema for våre medier. Han varslet om de feile tingene. Han varslet om USAs, Natos og krigsinteressenes løgner og hemmelige, ulovlige virksomheter. Slike virksomheter som truer hele menneskeheten med krig og utslettelse.

Da blir det taust i mediene våre. De er en del av den rådende makten og ikke noe kritisk korrektiv til den. Gledelig er det at Klassekampen endelig har kommet ut av skapet og begynner å formidle støtte til Assange.

Knut Lindtner

Når de nekter å forsvare Assange viser mainstream media sitt sanne ansikt.

Av Caitlin Johnstone.

Nylig advarte en New York Times – toppadvokat ved navn David McCraw et rom fullt av dommere om en mulig rettssak mot Julian Assange for hans Wikileaks-publikasjoner. Han mener den kan gi farlige rettsavgjørelser som kan ende opp med å skade mainstream nyhetsmedier som New York Times, Washington Post og andre medier som publiserer hemmelige regjeringsdokumenter.

David McCraw

«Jeg tror at rettssaken mot han vil kunne føre til svært, svært dårlige rettsavgjørelser for utgiverne», sa McCraw. «Ut fra hva som har hendt, fra alt jeg vet, så stiller han i posisjon som en slags klassisk forlegger. Og jeg tror at loven vil få store vanskeligheter med å trekke en grense mellom New York Times og Wikileaks».

«Merkelig nok, når han skriver slikt, så har McCraws uttalelse ikke vært nevnt i New York Times selv», skrev aktivisten Ray McGovern i den alternative mediautgaven Consortium News.«I tidligere år har denne avisen vist en markert tendens til å unngå å trykke noe som kan fjerne dem fra første benk hos regjeringen».  

Så la oss nå se på saken. Det er nå allment kjent at Ecuadors regjering aktivt prøver å få Assange overlevert til den britiske regjeringen, som vil arrestere han. Dette ble først rapportert av Russia Today, og deretter uavhengig bekreftet av The Intercept. Og i dag er det  allment kjent og rapportert blant mainstream medier som CNN.

Julian Assange, vår tids viktigste varsler.

Det er også allment kjent at Ecuadors regjering ga Assange asyl fordi man fryktet et forsøk på å få han utlevert til USA og stille han for retten der for Wikileaks-publikasjonene.

Rekken er lang av de som offentlig har ment at det er i USAs regjerings interesse å få Assange ut av beskyttelsen det politiske asylet gir, og få han fengslet. Det er alt fra president Donald Trump til statsadvokat Jeff Sessions, til nåværende utenriksminister Mike Pompeo, til medlem av  kongressens etterretningskomite Adam Schiff, til demokratiske medlemmer av Senatet.

New York Times er klar over dette, og som bevist ved McCraws uttalelse, forstår de også hvilke farlige avgjørelser en slik rettssak kan føre til for alle medier.

Blir Julian Assange utlevert og dømt er det fritt frem for forfølgelse av New York Times kilder i neste omgang.

Redaktørene i New York Times skjønner at når USAs regjering går til rettssak mot en som har publisert viktige dokumenter som var skjult for offentligheten vil det gjøre det umulig for Times å publisere samme slags materiale uten at de også kan stå i fare for rettslige skritt.

De er klar over at de skritt som kan bli tatt mot Assange kan være en mulig reell eksistensiell trussel mot grave-journalistikk som kan føre til at de også må stilles til ansvar.

Man kunne derfor tro at vi får se en strøm av analyser og kronikker fra New York Times som aggressivt ville fordømme ethvert skritt mot en rettssak mot Julian Assange. Ja, man skulle kunne vente at alle medier i USA konstant ville skru på alarmen om dette. Spesielt siden trusselen  kommer fra Trump-administrasjonen, der medier som New York Times alltid er ivrige etter å distribuere det som kommer derfra.

Man kunne forvente at enhver pratmaker fra CNN til NBC faretruende ville sitere Assange på sitt beste og på den måten få enda en god sak mot Trumps berømte «krig mot den frie presse». De bør legge til side alt som heter moral og medfølelse og menneskerettigheter som angår saken til Assange. Om ikke annet som ren opplysning for seg selv bør de høyt og tydelig forsvare han.

Medienes primære oppgave: informere befolkningen. I dag er det snudd til det motsatte: desinformere befolkningen.

Men nei, det gjør de ikke. Faktum er at de ikke vil vise oss hva de virkelig står for.

Teoretisk er journalistikk ment å hjelpe til med å informere befolkningen og drive med opplysning. Det er derfor den eneste profesjonen som er nevnt i USAs grunnlov. Og det er derfor pressefriheten har hatt slik beskyttelse gjennom grunnloven i USAs historie.

Men pressen i dag har fullstendig trådt feil når de ikke vil beskytte Julian Assange. De har ingen intensjoner om å informere befolkningen eller å drive med opplysning.

Jeg antyder ikke at det eksisterer en stor, hemmelig konspirasjon blant USAs journalister. Det skyldes kun det enkle faktum at plutokratene eier mesteparten av USAs nyhetsmedier. De ansetter folk til å drive dem, og det har naturligvis skapt et miljø der den beste måten å avansere på er å være konstant harmløse overfor de selskapene som plutokratene har bygget opp som sine private imperier.

Det er derfor du kan se ambisiøse reportere på Twitter der de byr på seg selv for å være den første med en  tvilsom sak for så å kunne fremme de etablertes sak når Breaking News gir anledning til det. De er klar over at deres tilstedeværelse på sosiale medier blir vurdert av potensielle arbeidsgivere og de som leter etter lojalitet.

Det er også derfor mange av disse aspirerende journalistene angriper Assange og Wikileaks når det er mulig.

Vil du ha tilgang til kultureliten kan du ikke stille spørsmål ved de som finansierer den.

«Alle som håper på å få adgang til kultureliten må iherdig kultivere sosiale medier for å unngå kontroverser», observerte journalist Michael Tracey nylig. Kanskje vil de gjøre det å unngå kontroverser til en dyd, ikke til en samfunnssak. Resultat: En mer kjedelig ensrettet kulturelite.

En fin måte for en aspirerende journalist å unngå kontroverser er aldri, aldri å forsvare Assange eller Wikileaks på sosiale medier eller i noe som helst medium. Og iallfall ikke under noen omstendighet tillate deg å se ut som om du liker den slags journalistikk som kanskje en dag vil publisere det materialet som Wikileaks publiserer.

En utmerket måte å vise seg fram på er å skrive slik andre gjør i de mange, mange nedverdigende artikler som har blitt skrevet om Assange og Wikileaks.

Det som kommer fram i mainstream media og fra de som trives med det vil iallfall ikke skape noe trøbbel slik at de kan miste sine hardt opptjente privilegier og adgangsmuligheter.

Bush-familien i 2005. Vil du opp og frem kan du ikke kritisere slike folk.

Konservative massemedier vil fortsette å forsvare USAs president, og liberale medier vil fortsette å forsvare CIA og FBI. Begge vil hjelpe til å fremme krig, ødeleggelse av miljøet, militær ekspansjonisme, overvåkning og militarisering av politiet. Ingen vil lekke noe om at det er ødeleggende for maktstrukturene at de har lært å styre på denne måten.

De vil hele tiden fortsette å være ufarlige og ukontroversielle forsvarere av de rike og mektige.

I mellomtiden er det stoff  fra alternative medier som aktivt forsvarer Assange. Bare i dag har jeg sett artikler fra Consortium News, World Socialist Webside, Disobedient Media, Antiwar og Common Dreams. De skriker ut om forfølgelsen av den viktigste regjeringskritiker som lever i dag.

Artikler i alternative medier og fra uavhengige skribenter er ikke bundet av det etablerte slaveriet. Så verdien av Wikileaks er klar som dagen. Folks øyne er bare blindet av den skadelige oppførselen til makten når det er makten som står for sjekkene.

Massemedier i Amerika og rundt om i verden har diskreditert seg selv når de ikke vil forsvare en kilde som faktisk har makten til å inneha og bringe fakta fram i lyset  for å gjøre folk mer opplyste.

For hver dag som går der de ikke enstemmig fordømmer ethvert forsøk på å forfølge Assange er nok en dag der haugen av bevis for at de store selskapenes medier kun tjener makten og ikke sannheten. Deres øredøvende stillhet er et bevis på at de ikke er stort mer enn stenografer og propagandister for de mektigste krefter i verden.

Oversatt av Ingunn Kvil Gamst

https://russia-insider.com/en/media-criticism/refusing-defend-assange-mainstream-media-exposes-its-true-nature/ri24360

Forsidebilde ved Rene Magritte

Innlegget er tidligere publisert på derimot.no

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

5 kommentarer. Leave new

  • Du har blitt lurt Knut. Assange seiler under falsk flagg akkurat som Trump eller Putin. Han er en zionistisk gatekeeper som ikke er interessert i å avsløre hverken 9/11 eller noe som har med jøder/zionister eller Israel å gjøre. Nå må du/dere våkne opp, Assange is a fraud! Å påstå at han er den største varsleren blir som å påstå si at israelske Breitbart er egentlig norsk.

    «I’m constantly annoyed that people are distracted by false conspiracies such as 9/11, when all around we provide evidence of real conspiracies, for war or mass financial fraud.» -Assange

    Bare så det er sagt Snowden seiler under falsk flagg også, men hvis man har lyst å lese om virkelige varslere så er f.eks Russ Tice og Bill Binney en god plass å starte. Allerede i 1988 ble det publisert en artikkel som avslørte ECHELON, et langt verre og mer omfattende overvåkningsprogram enn PRISM.

    Her er en regel slik at du og andre trenger ikke å bli lurt flere ganger; MSM never ALDRI noe eller noen som er farlig for dem eller strukturene deres (zionister). Da er det taushet som gjelder og hvis det ikke er nok så kommer advarsler, trusler, tvang, vold og henrettelser. Velkommen til virkeligheten.

    Svar
    • Audhild Østgård
      4 november 2018 10:30

      Nomad;
      Her i landet kan du i samme slengen nevne HRS/Hege Storhaug og Document.no/Hans Rustad når det gjelder å ikke nevne zionistene eller i det hele tatt å kritisere noe som Israel/jøder foretar seg. Dette gjelder forøvrig også mange politiker på stortinget og i den «Israelske venneforreningen»!

      Røkkes Aker er også knyttet til Guantanamo basen.
      Røkke besitter i dag en mengde selskap under AKER-paraplyen;
      https://www.akerasa.com/Om-Aker/Styret

      Erling Borgens doku;
      Ett lite stykke Norge,
      som tidligere kringkastingsjef John G. Bernander nektet å vise i NRK,
      er en sak for seg!
      https://www.allkunne.no/framside/biografiar/b/john-g-bernander/85/84223/
      «John G. Bernander er frimurer i St. Johanneslogen Orion til de to Floder med graden VII»
      https://no.wikipedia.org/wiki/John_G._Bernander
      https://www.nrk.no/sorlandet/kritisk-til-bernander-som-frimurer-1.336090

      «Kjell Inge Røkkes selskap, Aker/Kvaerner hadde 600 ansatte på Guantanamobasen. Da vi i 2005 laget filmen, “Et litte stykke Norge”, der vi avslørte dette, nektet NRK å sende filmen. Den gikk i steden på TV2. Filmen er lagt ut separat her på Vimeo.
      Etterat filmen var publisert, har jeg arbeidet videre med Aker/Kvaerners virksomhet på Guantanamo. Gjennom å kreve innsyn i offentlige amerikanske arkiver, kunne vi avsløre at Røkkes selskap hadde konstruert treningsbanene for torturhundene og hadde påtatt seg oppdraget om å fylle drivstoff på de hemmelige CIA-flyene, som fraket fanger rundt i verden og til Guantanamo. Aker/Kvaerner reparerte også fangecellene og var en periode torturleirens “vaktmester”.»

      Det begynner å bli noen år siden jeg så den dokuen men husker fortsatt at den gjorde sterkt inntrykk på meg slik at jeg fortsatt å grave og fant div intervju fra fanger som hadde opplevd grusomhetene!
      Røkkes grådighet stanser ikke ved Guantanamo.
      Hans rovfiske med store industribåter sveiper havet tomt utenfor Sør-Amerikanske land.
      En gjenytelse fra USA fordi han var en lydig type medsammensvoren på Guantanamo?

      Knytter denne gjenytelsen oppimot Monroe-doktrinen fra 1823 og USAs herredømme over sentral og Sør-Amerika,
      som de nå ser ut til å få tilbake og midt i fleisen ang migrantbølgen som trykker mot Amerikas grense-port!

      Erling Borgens film er en Must see Dokumentar for dem som virkelig vil oppdatere seg og BEVISSTGJØRE seg hvordan aktører fra Norge er innfiltrert i jævelske oppdrag utenfor våre egne grenser,
      Legger den her;

      https://erlingborgen.com/index.php/portfolio-item/norge-pa-guantanamo/

      Svar
  • Wasan Totland
    4 november 2018 11:47

    Det året Norge hadde et sånt behov for å trekke fram og hylle Røkke at de konstruerte denne Peer Gynt prisen, spyttet politikerne inn fem milliarder til Aker på direktesedt tv under utdelingen. Det Røkke gjorde i etterkant var å splitte Aker i flere selskaper. Hvor ble det av disse pengene og hva har staten fått ut av dem?

    Svar
    • Audhild Østgård
      5 november 2018 10:40

      Du kan jo starte med å nøste i alle stråselskapene som i ettertid er dannet under AKER-paraplyen og forøvrig under alle slike paraplyer!
      Oljefondet utland er forøvrig også ett interressant prosjekt der Yngve Slyngstad fortsatt sitter ved roret, såvidt meg bekjent!

      Svar
  • Ola Henriksen
    5 november 2018 15:12

    «Da blir det taust i mediene våre. De er en del av den rådende makten og ikke noe kritisk korrektiv til den.»

    Men hva skal vi da med støtten til «frie medier» for å få en «mangfoldig presse»?
    Hvis vi vil ha en «frie medier og mangfoldig presse», burde mediene, avisene og Nrk, konkurrere fritt med blogg-aviser – som er uten støtte og uten bakmenn. Men med kommentarmuligheter, for frie utfyllende opplysninger og diskusjoner.
    Først da ser vi hva/hvem som har livets rett. Hva som skjules, og hva folk tror på.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Jan Herdal:

Vindkraftfiasko i Japan.

Forrige innlegg

Noen fremstiller CO2 som giftig:

Det er å snu sannhet til løgn!

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.