– Jeg holder ikke ut mer! Journalister djupt frustrerte over jobben
Av red. PSt -24. juli 2022
En ny studie fra Otto-Brenner-Stiftung „Arbeitsdruck – Anpassung – Ausstieg» viser at krisa i medieindustrien også i høy grad går ut over journalistenes sjølrespekt og mentale helse. Rapporten kan lastes ned her.
Tina Groll, som sjøl er journalist, omtaler undersøkelsen her. Hun skriver blant annet:
«Jeg orker ikke mer!» – Denne setningen burde høres kjent ut for mange kolleger. Enten det er en lokal redaksjon som er skåret ned, en hyperventilerende nettredaksjon eller reportere fra allmennkringkastere som ikke lenger tåler fiendtligheter og sinte debatter om kringkastingsavgiften: journalister overalt føler seg nedtynget, utbrent, utslitt. Man vil neppe anbefale dette yrket til unge mennesker. Stresset er for stort, ryktet for dårlig, det er ikke nok penger, jobbene er for usikre og sjansene for avansement er for små. Journalister i Tyskland er én ting fremfor alt: nedslitte og utslitte, mange av dem sa opp internt for lenge siden. Og flere og flere forlater journalistikken.
De som tilhører mellomgenerasjonen kjenner dem ikke engang – de gode tidene i journalistikken. Etter å ha startet med ubetalte praksisplasser (hilsen fra generasjonen av praksisplasser), har mange av de rundt førti opplevd én ting i bransjen fremfor alt: krise, krise og mer krise. Eldre har i hvert fall pensjonen i sikte. En slags desperat livline, som den nye studien til Otto-Brenner-stiftelsen finner. Og mennene? De kommer det færre og færre av. Fordi det har blitt kjent at journalistikk er et vanskelig, noen ganger til og med usikkert felt. I tider med utbredt mangel på dyktige arbeidere, foretrekker unge akademikere å gå inn i tilstrekkelig betalte jobber som lover en bedre balanse mellom arbeid og privatliv – og mer takknemlighet. For i tillegg til alle krisene har også folks tillit til media falt. Daglig fiendtlighet, enten det er direkte eller digitalt, er en del av arbeidshverdagen for mange mediefolk.
Dårlige nyheter for medieselskapene
Dette er også et ankepunkt i studien, som kombinerer en arbeids- og organisasjonspsykologisk forskningstilnærming med et medievitenskapelig og praktisk perspektiv. Heidelberg-professorene, Burkhard Schmidt, Rainer Nübel, Simon Mack og Daniel Rölle, intervjuet først 20 heltidsansatte journalister fra ulike mediesegmenter og sjekket deretter kunnskapen de fikk i en nettundersøkelse. Studien fyller dermed et viktig forskningshull og er dedikert – til slutt, vil man påpeke – det omfattende psykososiale stresset på arbeidsplassen i redaksjonen. Selv om studien ikke er representativ, er den viktig – det vet vi i det tyske journalistforbundet (dju) i ver.di. Kolleger kontakter våre mediesekretærer og bedriftsutvalg nesten hver dag. Mange er desperate: de er utbrent, de orker rett og slett ikke mer.
Det er mange grunner til dette. I tillegg til tapet av betydning og funksjon som portvokter for informasjon og meninger, er det de langsiktige økonomiske krisene som allerede er nevnt. Salgs- og annonseinntekter har gått jevnt nedover de siste tiårene. Særlig presseutgivere har reagert på dette med brutale nedskjæringer. Samtidig øker arbeidsmengden. For nedbemanning og digital endring går dårlig sammen – færre og færre kolleger må gjøre mer og mer, alt mer og mer samtidig og raskere. Og selv der ansatte kan ha blitt bygget opp, som i nettmediene, er det ikke nok fordi presset for å levere produksjon øker eksponentielt. Nyhetsflommen tar bare aldri slutt og nesten alle medier jobber 24 timer i døgnet. Konstant tilgjengelighet, permanent multitasking og fleksibilitet frem til selvoppgivelse er praktisk talt nødvendigheter når det gjelder kravene som ansatte i journalistikken må ha med seg. Og slik sitter journalistikken fast i en omfattende transformasjonskrise som har blitt permanent.
Alt dette har konsekvenser for helsen til våre kolleger. De lider av frustrasjon og usikkerhet, bekymrer seg for jobben. Og spesielt de yngre – nesten to tredjedeler av dem – oppgir at de har tenkt eller tenker på å si opp jobben flere ganger i ukan. Dette er ikke bare et alarmsignal, det er også et tegn på svikt for mediebedriftene som arbeidsgivere som kriminelt forsømmer sin omsorgsplikt.
Kommentar: Det kan ikke være noe gøy å jobbe i medier som juger så åpenlyst
Journalistene opplever både konsekvensene av den ekstreme sentraliseringa av eierforholdene i bransjen. I USA kontrolleres 90% av mediene av fem store konglomerater. I Norge er det ikke stort bedre. Det betyr sentral kontroll fra et fjernt maktsentrum høyt hevet over journalistslavenes hverdag. Se bare på norske «lokalaviser», de er stort sett samkjøringsprosjekter. De er stort sett eid av enten Schibsted, Amedia eller Polaris.
Schibsted
Den største eieren var Schibsted (29,4 prosent av opplaget). De eier seks av de ti største avisene i Norge, blant annet Aftenposten, Aftenposten Junior, Bergens Tidende, Fædrelandsvennen, VG og Stavanger Aftenblad.
Schibsted er eid av Blommenholm Industrier og diverse investeringsbanker og fond. Wall Street med gigantfondet State Street i spissen eier omtrent 48% av aksjene. State Street er blant de fire største eierne i fire av de fem mediemonopolene i USA.
Les: Medieoligarkene
Amedia
Deretter har vi Amedia (27,5 prosent av opplaget). Amedia eier mer enn 70 små og store lokalaviser og har en sterk stilling øst og vest for Oslofjorden. Amedia eies av Amediastiftelsen, opprettet av Sparebankstiftelsen DNB.
Polaris Media
Den tredje store aviseieren er Polaris Media (13,8 % av opplaget), som eier Adresseavisen og mange lokale aviser på Nord-Vestlandet, i Trøndelag, i Nord-Norge og på Sørlandet. I tillegg kontrollerer flere mellomstore konserner og en rekke mindre uavhengige eiere én eller noen få aviser.
Polaris Medias største eiere er Schibsted (29,4%) og det svenske medieselskapet Nya Wermlands-Tidningens AB (26,8%).
Norske medier er dermed i stor grad et underbruk av amerikansk medieindustri, som igjen er eid av de sammen kapitalinteressene som eier bankene, teknogigantene, våpenindustrien, merkevarene, BigPharma og agrobusiness.
Les: De vanlige mistenkte som eier og kontrollerer det meste
I USA er mediemonopolene tungt integrert med CIA og de andre etterretningstjenestene.
Les: – CIA pleide å infiltrere mediene. Nå ER CIA mediene.
Når de har bestemt seg for å kjøre en global kampanje fordi det tjener deres klasseinteresser, så har de et veltrimmet globalt propagandaapparat til disposisjon. Det apparatet omfatter det aller meste av vestlige medier, helt ned til norske lokalaviser.
Journalistenes oppgave er ikke å stille kritiske spørsmål til makta eller gjøre avsløringer av de rikes makt. Journalistenes oppgave er å selge eiernes budskap. De er arbeidsmaur i kapitalens maurtue.
Den tyske undersøkelsen viser at dette har sin pris for journalistene i form av dårlig psykisk helse, sviktende sjølrespekt og stadig mer elendige arbeidsvilkår og pensjonsutsikter. Det er slike vilkår som har lagt grunnlaget for utsagn av typen:
«Ikke fortell min mor at jeg er journalist, hun tror at jeg jobber i pornobarnsjen.»
Kjære kolleger: Vi føler med dere. Men det er deres egne liv dere kaster bort for herskere som gir absolutt faen i dere, og som påfører både dere og leserne og seerne deres den ene katastrofen etter den andre. Og om sant skal sies: De hadde ikke kunnet gjøre det uten deres lydige underkastelse.
Innlegget er hentet fra Steigan.no
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 581 ganger.
9 kommentarer. Leave new
De store mediene påvirker både tanker og følelser, men også de mindre mediene påvirker deg uten at du aner det, og sammen overbeviser de deg.
Når folk tenker på presse og media, er det riksaviser i papirutgave og på nett, statseide tv-kanaler med radio og tv-kanaler med nyhetssendinger, dette er de store mediene for folk. Men mediene som påvirker deg er mye mer enn det, for de mindre mediene kan påvirke deg like mye.
For eksempel blader og magasiner om livsstil, populærvitenskap og populærhistorie er undervurdert som påvirkning. I en Narvesen kiosk er det hundrevis av blader og magasiner i hyllene, men de fleste er gitt ut av bare noen få medieselskaper, og som har samme finansielle eiere som de store mediene. Også medieselskapene som gir ut lærebøker og skjønnlitteratur har de de samme finansielle eierne som hovedstrøms presse og media.
De mange populærvitenskaps magasinene som gis ut månedlig i papirutgave og på nett og som mange abonnerer på, har ofte klima som tema på førstesiden og har hatt det i mange år, og artiklene deler den samme fortellingen som de store mediene. For en vanlig nyhetsleser blir det overbevisende, for de får det samme servert, intetanende om at hele medieverdenen har de samme eierne. BlackRock og Vanguard i fremste rekke av de enormt mektige kapitalforvaltnings-selskapene, og som også er med å bestemme hvilke redaktører som ansettes.
Det er avgjørende for herskerklassen å ha total kontroll over informasjonen befolkningene får for å styre og kontrollere dem. En person i den vestlige verden er omgitt av en boble av informasjon i all sin våkne tid, og informasjonen kommer stort sett fra se samme kildene har de samme eierne. Det første unge gjør etter de har våknet er å slå på en skjerm, men spør de seg hvem som eier informasjonen og er de kritisk til de som vises?
Bildet av en død isbjørn gjør inntrykk, men det er nesten 30 000 dyr i arktiske strøk nå (mot 5000 i 1960), og med en gjennomsnittlig levealder på 30 år, vil det alltid være en skrott liggende et eller annet sted. Men hvis media viser bildet av det hver gang temaet er klima, tar det ikke lang tid før mange unge spesielt, er overbevist om at Arktis smelter. En fortelling som stadig gjentas samlet fra store og små medier, hjernevasker og indoktrinerer over tid. Mange tror at presse og media gjenspeiler virkeligheten.
Er det hva en person gjør som gir det spalteplass i presse og media? Eller er det at presse og media løfter frem en person som de synes er en perfekt budbringer med riktig appell for budskapet, ved å gi personen førsteside plass over lang tid? Da får folk et inntrykk av at personen sier noe nytt og svært viktig og blir en autoritet på temaet for folk.
En «ikoneffekt» oppnås ved at bilder av en person vises mange ganger. Greta Thunberg er et godt eksempel på hvordan media kan gjøre en person til et ikon, enda det hun sier ikke er noe nytt og revolusjonerende. Etablert som ikon brukes hun som «bevis» for at global oppvarming skjer, fordi «Greta sa det». God bruk av forsideplass for den globale storkapitalen som eier vestlig presse og media. De trenger at folk tror på global oppvarming for å få kontroll, eierskap og monopol på verdens matproduksjon og energiforsyning.
«Men hvis media viser bildet av det hver gang temaet er klima, tar det ikke lang tid før mange unge spesielt, er overbevist om at Arktis smelter. En fortelling som stadig gjentas samlet fra store og små medier, hjernevasker og indoktrinerer over tid. Mange tror at presse og media gjenspeiler virkeligheten.»
😉
Jeg tror media spekulerer i , og skriver for, ( unge?) idioter. Kun for å få klikk nok til å selge annonser.
Omtrent som rosabloggere.
Dette kunne være greit. Det triste – og idiotiske, er at vi støtter media over skatteseddelen med like mye som vi støtter bønder.
Folk kommer til å våkne opp fra sin drömmetilvärelse,deres komfortsone vil slå sprekker.
Jeg spår at mediene og drömmefabrikkene kommer til å dö.
Jeg vil ikke satse «sparepengene» mine på at du tar feil her Jan. Men langt alvorligere er det at svært mange mennesker vil muligens dø i høst/vinter av kulde og matmangel.
Ser det som «sikkert» at Europa og resten av det «siviliserte» vesten vil oppleve voldsomme opprør fra «sammensuriet» fremover, men det er allerede for sent for mange.
Man kan ikke desverre ikke «trylle» frem korn/ris/hirse/mais som ikke er sådd enda pga. «KLIMA!», uansett om hver eneste globalist henger i en lyktestolpe et sted som følge av mobbens herjinger.
Og som et tillegg til kulde/sult har man fått «vaksine» skader/død for millioner av mennesker.
Det ser ikke særlig lyst ut for menneskeheten for å si det litt forsiktig.
Her er vi enige Per,dette kommer til å bli ett helvete.
Nå har jo dette helvetet som kommer, värt noe som de som har forsökt å forstå hvilke krefter som har styrt oss dit vi er idag,har forsökt å advare om,men ikke mange har tatt notis av det,de vil leve i sine illusjoner.
Nå kommer virkeligheten med ett brak,verden er ikke/var ikke slik de har blitt fortalt.
Og ja,de kommer til å gå mann av huse for å protestere mot makten,eller bedre si maktens symboler.De vil angripe f.eks Storting og regjeringsbygg,de vil angripe alt hva de forbinder med deres egen nye triste tilvärelse.Sakte vil de forstå at de selv har värt med på å gi makt til Djevelskapen gjennom å la seg friste,splitte,å glemme sin menneskelighet og samfunnsansvar.De vil sakte forstå at om vi ikke vokser i sammen,utvikler oss i sammen og hjelper hverandre,da havner vi i klörne på de som har lärt oss å dyrke grådigheten.
Vi må läre oss å forstå at vi er gjensidig avhengig av hverandre,at ingen har större verdi enn andre og at ressurser er felles ressurser.
Per,hvordan skal folk våkne opp om ikke medisinen er hard ?.
Og Per,jeg vet du har et kristent perspektiv på livet,er det ikke det som er noe av det kristne budskapet ?.Om Gud finnes,han har da ikke skapt alt dette for at noen få skal eie alt og for at de få skal agere Gud ?.Om det finnes en skaper,da har han skapt alt og om Gud er kjärlighetens Gud,da önsker han vel harmoni på tvers av landegrenser,på tvers av raser ?.
Det er mennesker som raserer ved å splitte og herske og det er alltid de samme mekanismene som blir brukt.
Hei igjen Per.Jeg forstår at du synes det er grusomt at folk skal sulte og fryse og jeg forstår at du synes at metoden for å få folk til å våkne ved å benytte disse metodene er grusomme.
Men Per,jeg vil minne om at den kristne tro som bygger på bibelen 1 og 2 ikke har noen motforestillinger om historien om Sodoma og Gomorra.Var ikke det guds straffedom over synderne ?.
Desverre ser det ut ,fra mitt ståsted ut som de fleste religiöse samfunn hevder troen men de står ikke i troen og det tror jeg kommer av at de ikke forstår så mye om seg selv eller det samfunn de lever i,de har blitt ofre for noe annet.
De fleste av oss vet ingenting om den verden som er utenfor vår vestlige,en vestlig verden som har blitt mer og mer konform,formet i frykt for tanker og ideer som ikke passer makten.Dette bildet av verden som blir presentert oss er at i resten av verden er folk snåle og rare,dumme eller hva.Vi reiser gjerne på ferie til langtvekkistan og med penger som er ervervet oss i mange tilfeller er et resultat av kolonialisme,imperialisme og nå globalisme inntar vi hoteller og badestrender,vi drar på alle slags festligheter,skreddersydd for å behage oss,vi er blitt herrer.Vi reiser hjem fornöyde og vi synes vi vet det meste om feriemålet,vi har jo lest reiseböker og feriemagasiner.Vi er blitt fordummet,vi,herrene er godt fornöyd med at folket i de landene blir holdt nede av våre egne herrer,vi forstår ikke verden og hvordan den er styrt.
Hei Jan, sorry for seint svar, mye som foregår nå.
Desverre for menneskeheten har ikke Gud «plass» til satanister (som alle som ikke har oppgjort sitt bo med Gud kan kalles for) i «den evige verden» som kommer etter dette.
Satan (skapt av Gud) fikk lov til en stakket stund å forsøke å lokke med seg så mange sjeler som mulig til Helvete før han blir forvist på «livsvarig» dit.
Alle kjenner til utrykket født med egen fri vilje, og mange blåser av slikt «tull», barn f.eks. har jo ingen «fri vilje» til å unngå kriger, sult og tarv, men Gud tar seg også av dem (la de små barn komme til meg), den frie viljen henspeiler kun på at du selv bestemmer om du vil følge den «sorte» eller den «hvite» lære og ledeveg.
Uansett hvem, hva og hvordan er det ditt eget frie «tankevalg». Som Fjerna sa – vi har fortsatt tankefrihet (men kun fordi de ikke greier å styre tankene våre enda).
Den som har et tomt hjerte, eller svart hjerte havner sammen med Satan i ildsjøen, kun de med Gud i hjertet havner i «himmelen».
Menneskeheten skal nå prøves, «klinten skal skilles fra hveten» før 2030 (Satans Agenda 2030), da er det slutt.
Satan får med seg sine til avgrunnen, og resten blir igjen i en ny verden uten ondskap, lidelse og fattigdom. Om man får evig liv er jeg usikker på, for den som er interessert i slikt.
Som du sier er de fleste religiøse samfunn for «falske profeter» å regne, de er ikke opptatt av åndelighet, men kun materialisme og makt. En av de værste i så måte er Den Katolske Kirke, bygget på overlevende yppersteprester fra soltilbedersekten iBabylon som flyktet til Roma.
Vatikanet er i dag en av verdens rikeste på gods og gull, men det er langt til forståelsen av hva Gud vil med oss og for oss.
Katolske prester anser seg selv som guder, og kan tilgi dødssynder mot et lite 3x Ave Maria (som hos dem er den Sorte Madonna – Isis), en fremelsking av seg selv som kommer fra Babylon og hovmotet som «felte» Babels Tårn og hele Babylon – «Den Store Skjøgen».
Kort sagt, man trenger ikke en «bygning» for å tilbe Gud, man må kun åpne «hjertedøren», hos seg selv, det er alt som skal til.
Hei Per og takk for svar.Åndelig utvikling og sjelelig granskning er vi nok enige om at er det som må til for å få ett bra ankerfeste i vår vanvittige verden.
De ulike trossamfunnene i verden mener jeg har blitt som babel,i sin iver etter medlemstall eller mammon ,skremmer eller frister de,alt ettersom.
Jeg er av den mening at vi må finne det som felles bör og skal binde oss sammen og da må vi forstå splitt og hersk metodene som blir brukt.
Om det finnes en universell gud som vil före oss sammen ,det vet jeg ikke noe om,men det jeg vet ut fra min oppdagelsesferd,det er at vi må läre oss å samarbeide,ikke bare samarbeid med folk i hele verden,men også i harmoni med den jorda vi lever på.
Når alle tenker likt ,da har alle sluttet å tenke.Vi har blitt vår egen verste fiende.
Jeg er for tiden opptatt med den indiske SIDDHARTH,det den historien handler om er også det universelle som jeg mener angår oss alle.Om det universelle er Gud eller om Gud er navnet på det universelle,det er ikke godt å si,men om nok folk finner sammen i åndelig forståelse og blir enige om å avslutte djevelskapen,da er det bra nok for meg om vi kaller det gud.
Hei igjen Jan.
Om man kaller Gud Siddharth, bare Gud eller som jeg tror at navnet hans er: EA, spiller ingen rolle, bare du har plass til ham i hjertet.
Navnet EA kommer fram i de første kilder vi kjenner til, kileskrift på leirtavler hos etruskerne, og videre fra Moses. Da Moses så den brennende busken spurte han hvem som var der og fikk (oversatt) til svar: Jeg er Jeg. I gammelarameisk tale er ordet jeg og ordet Ea fonetisk svært likt, og personlig tror jeg oversettelsen ble feil. Navnet er Ea, «han som bare finnes» (litt enkelt sagt).
Men uansett er det ikke viktig HVA navnet hans er bare vi mennesker tar til oss det han gjennom sin sønn Jesus vil lære oss.
Altså hvordan leve i pakt med både mennesker, dyr og natur, og kun høste hva vi trenger for overlevelse, ikke slik som «danserne rundt gullkalven» tror, at deres likskjorter har dype lommer og at de får fylle dem til randen når de dør.
Noen mener at siden hvert atom både i oss og ellers i naturen er sammenbundet med energi kan denne energien kalles Gud, og gjerne det, for Han er allmektig, allvitende og allstyrende.
Så som du ser spiller det ingen rolle hvordan du ser på Gud, men at resultatet til slutt sammenfaller med «Den Hvite Siden» og ikke den sorte for å si det enkelt.
Jan, vi er enige i det meste, noen forskjellige vinklinger har vi nok men resultatet blir det samme ser det ut til. Jeg avslutter akkurat denne meningsutvekslingen her og nå, det var hyggelig!, og våre veier kommer sikkert til å krysses igjen.