En gang for veldig, veldig lenge siden var Jens Stoltenberg Nato-motstander. Da var han leder for AUF. Men alle AUF-ledere endrer standpunkt nå de skal gjøre karriere. Og det har Jens Stoltenberg gjort. Han har forstått at veien til topp-posisjoner går gjennom et politisk minefelt hvor meninger må endres underveis. Meninger er ikke noe en har, men noe en bruker for å komme seg frem i verden.
Nå har han nådd sluttpunktet i sin politiske karriere og meningene hans er også modellert slik vi alle kan se. Vi befinner oss i George Orwells forunderlige nye verden med «nytale» som «uvitenhet er styrke». «frihet er slaveri» og som i Stoltenbergs tilfelle: «Krig er fred».
Det han sier er ikke noe nytt. Da Barak Obama fikk fredsprisen for den freden Nobel-komiteen mente han kom til å skape (han ble USAs mest krigerske president med 7 kriger i sin regjeringstid) sa han det samme under Nobel-foredraget sitt i Oslo: «Krig er fred». Så Jens Stoltenberg er ikke særlig original i så måte.
Vi lever i en forunderlig tid, men slik er det naturligvis når vår kjente verdensorden faller sammen. Nato vil også måtte endres eller gå i oppløsning selv om de fleste i Norge tror at organisasjonen er en evighetsmaskin. Men organisasjonen møter nå virkeligheten i Ukraina. Alle våpen, utstyr og metoder settes på prøve i møte med de russiske systemene – og Nato taper selv om våre medier prøver å fortelle oss det motsatte. Ukrainakrigen er en krig mellom Nato og Russland.
Som Natos ultimate test går den svært dårlig og denne erkjennelsen siger langsomt inn i hodene på mange i organisasjonen selv om befolkningen fortsatt tror på Hollywood-versjonen av Nato-virkeligheten. Før eller siden vil en måtte forholde seg til det som skjer.
Knut Lindtner
Redaktør
NATO-sjefen sier at å sende flere våpen til Ukraina er den raskeste veien til fred
Jens Stoltenberg oppfordret NATO-medlemmene til å øke våpenproduksjonen
av Dave DeCamp
NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg hevdet i et intervju publisert fredag at den raskeste veien til fred i Ukraina er gjennom at NATO-land sender flere våpen til Kiev.
– Det kan høres ut som et paradoks, men militær støtte til Ukraina er den raskeste veien til fred, sa Stoltenberg til det tyske nyhetsbyrået DPA. «Vi vet at de fleste krigene ender ved forhandlingsbordet – sannsynligvis denne krigen også – men vi vet at hva Ukraina kan oppnå i disse forhandlingene avhenger uløselig av den militære situasjonen.»
Stoltenbergs kommentarer kommer ettersom det ikke er noe som tyder på at Ukraina og Russland vil komme til forhandlingsbordet. Kiev fastholder at målet er å presse Russland ut av alt territoriet de har erobret, inkludert Krim, mens Moskva lover at de ikke forlater områdene de har annektert.
Ukrainske tjenestemenn krever også at Russland møter krigsforbryterdomstoler før samtalene i det hele tatt kan begynne. Mens Stoltenberg sa at bevæpning av Ukraina er den raskeste veien mot fred, har støtten fra Vesten oppmuntret Ukraina til å stille slike krav, og dets harde posisjoner vil neppe endre seg så lenge bistanden fortsetter å strømme.
NATO-sjefen erkjente nylig farene ved å støtte en proxy-krig mot Moskva, og advarte om at det kunne føre til en direkte konflikt mellom NATO og Russland. Men Stoltenberg insisterer på at Vesten må fortsette å bevæpne Ukraina til tross for risikoen.
I et annet intervju i helgen sa Stoltenberg at NATO-landene må trappe opp våpenproduksjonen for å støtte Ukraina. «For artilleriet trenger vi en enorm mengde ammunisjon, vi trenger reservedeler, vi trenger vedlikehold,» sa han. «Dette er en stor oppgave. Vi må øke produksjonen, og det er akkurat det NATO-allierte gjør.»
Forsidebilde: Emile Guillemot
Tidligere publisert på derimot.no
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 1 976 ganger.
14 kommentarer. Leave new
Jens Stoltenberg har blitt en katastrofe for Ukraina og det ukrainske folket. Her søkes å maksimere krigen så langt det går an, støttet av 15 milliarder norske skattekroner. Vi kan bare lure på hvor det vil ende ….
Det ender vel med at Jensemann får fredsprisen.
ja, delt med Zelensky. Opplagt.
Putin beklaget til sitt folk at han stolte på avtaler med vesten, så det vil han nok ikke gjøre igjen, kun hardt mot hardt;
og nå fikk Russland en nyttårshilsen, uvisst hvor mange døde, U.S. HIMARs traff russisk treningsleir i Makiivka, Donetsk, og mange unge menn døde, 64 eller 300, litt etter hvem som forteller.
Og Jens vil ha mer av samme sorten, med mantra » for as long as it takes», eller om du vil: likegyldig hvor mange liv som går tapt.
Det har ingen ende. Vietnam, Afghanistan, Jugoslavia, Libya, Irak, Syria …
Når Ukraina er rasert, kjem turen til Georgia. Skal me tru vestleg presse, har Georgia same draum som Ukraina; å bli med i Nato. Nato og Ukraina har verkeleg vore ei suksess-oppskrift. Drøymer folk i Georgia om Nato-medlemskap? Dei burde ha mareritt om Nato-medlemskap.
Deretter kjem turen til land som har «feil» regjering: Iran, Kina, Kviterussland, Russland … Det vil seia land som ikkje let seg underkua v USA.
Assange har rett: Utfallet av krigane er uvesentleg. Poenget for Vesten er at det alltid er krig.
Nato har tapt krig etter krig. Når Nato greidde å tapa etter 20 års krigføring i Afghanistan, er det von om tap i Ukraina òg. For det ukrainske folket sin del, ville det vera fint om Nato kan bruka mindre tid på tapet denne gongen.
Våpensmiene elskar Nato og krigsforbrytar Stoltenberg. Kor lenge skal norske borgarar slutta opp om Nato-galskapen?
Komplimanger til redaktørens forord. Spot on.
Ukraina er ikkje meir. Eit namn og eit flagg. Militæret er borte, rester av NATO-hæren døyr no.
Russland vil truleg fjerne NATO-hæren i Polen, Romania og dei tre baltiske landa også, før dei er ferdige. Spørsmålet blir då NATO-hæren i Noreg?
Kanskje bør Russland ta ut dei amerikanske basane og Vardøradaren? Og dersom vi tillet militær bruk av Svalbard, vil dei ta øygruppa for evig og alltid. Stoltenberg og NATO er impotent.
Det norske folket forstår enno ikkje at vi deltek i ein krig mot vår gode nabo Russland, og at det har ein pris.
Dagens beste kommentar!
«Vi vet at de fleste krigene ender ved forhandlingsbordet – sannsynligvis denne krigen også»,
– sier massemorderen Stoltenberg.
Som avslo Gadaffi/Libya, og Sør-Afrikas president, sitt ønske om fredsamtaler.
Hva gjorde Stoltenberg så ?
Han bombet Libya sønder og sammen, med våre forsvars-fly (!) og gav data til opprørsbevegelsene innsatt av USA/Nato, som drepte statslederen.
‘Dette var god trening for gutta våre’ sa Stoltenberg under en briefing i Danmark etterpå.
Så stjal hans oppdragsgivere alt gullet som Gadaffi hadde hentet hjem for å lage en ny valuta for Afrika for å løsrive dette kontinentet fra Fed sitt kvelertak.- Før de tok kontroll over Libyas olje.
Måtte noen Libyere som mistet sine familier og sitt land aldri glemme Stoltenberg sin drapslyst og forhandlingsnekt.
En vakker dag. Forhåpentligvis, vil denne drapsmannen bli ‘tatt ut’, som Stoltenberg selv sier om sine politiske motstandere.
Petter Stordalen meiner Jens Stoltenberg held «verdensklasse». Kapital og krig omfamnar kvarandre.
Den gongen Nato kanskje kunne seiast å vera ein forsvarsallianse, var Stoltenberg Nato-motstandar.
Etter at Nato er vorte ein udiskutabel angrepsallianse, er Stoltenberg betalt talsmann for Nato.
Stoltenberg følger ordrer. Det er krefter som tjener på og ønsker krigen skal fortsette. Det forleder fokuset fra hvor magien virkelig skjer.
NHO hylla våpenseljar Stoltenberg i går.
«Våpen skaper fred», seier Stoltenberg. Ei gladmelding til gjengkriminelle i alle land.
Seymour Hersh: Ukrainas offensiv er en katastrofal fiasko.
Av Swebbtv.
Det såkalte Wagner-opprøret i Russland kom som en gave fra oven til makteliten i USA. Dette er fordi «opprøret», som viste seg å ikke være noe opprør, fjernet fokuset fra fiaskoen til den vestlig støttede offensiven mot Russland i Ukraina. Det skriver den legendariske gravejournalisten Seymour Hersh på Substack. Vesten kaster bort milliarder på Ukraina-krigen i håp om et «mirakel» som ikke kommer.
Vestlige «eksperter» og media gledet seg over det angivelige Wagner-opprøret i Russland sist helg. Men det var ikke mye å gjøre opprør over. Hendelsen avtok raskt.
Seymour Hersh skriver nå i et nytt innlegg på Substack at han synes synd på disse ekspertene og journalistene som ser ut til å stole på tjenestemenn i Det hvite hus og utenriksdepartementet. «Det var ingen marsj mot Moskva, og det var heller ingen vesentlig trussel mot Putins styre», påpeker han.
I følge Hersh ser det ut til at disse kildene mangler evnen til å oppfatte virkeligheten, og den «totale katastrofen som rammet motoffensiven til det ukrainske militæret». Realiteten, i motsetning til det som sies i vestlige medier, ifølge Hersh, er at Putin snart kan ta full kontroll over de fire ukrainske regionene Donetsk, Kherson, Luhansk og Zaporizhzhia.
Og Wagner-hendelsen har gjort Russlands president Putin sterkere, ikke svakere, sa en amerikansk etterretningskilde til Seymour Hersh. Det hele sies å ha sin forklaring i at Wagner-leder Prigozjin ikke likte Russlands overgang fra å angripe, til å i stedet å fokusere på å forsvare det man allerede hadde tatt i Ukraina. De virkelige ekspertene på amerikansk etterretning vet hva som skjer, men Det hvite hus formidler en helt annen fortelling til offentligheten.
Hersh kaller «Wagner-opprøret» et ikke-opprør som styrker Putin. Han skriver:
«Den nåværende statistikken fra slagmarkene som jeg har sett, indikerer at den generelle utenrikspolitikken til Biden-administrasjonen i Ukraina kan være i fare. Det reiser også spørsmål om NATO, som ga ukrainske styrker trening og våpen for den pågående offensiven. Jeg blir fortalt at i løpet av de to første ukene av operasjonen, tok Ukrainas militære bare 113 kvadratkilometer med territorium som tidligere var holdt av den russiske hæren, hvorav mye var åpent landskap.
I motsetning til dette har Russland nå kontroll over 100 000 kvadratkilometer av ukrainsk territorium. Jeg har blitt fortalt at ukrainske styrker de siste ti dagene ikke har klart å bryte igjennom de russiske forsvarslinjene på noen vesentlig måte. De har bare gjenerobret ytterligere fem kvadratkilometer av russisk-okkupert territorium. Med denne hastigheten, sa en informert tjenestemann spøkefullt, at det ville ta Zelenskys militære 117 år å frigjøre landet fra russisk okkupasjon».
Lignende tall finnes i andre kilder. Slik skriver Yle (den finske motsvarigheten til NRK): «Ukraina startet sin siste motoffensiv i begynnelsen av juni. Ukraina har så langt gjenerobret rundt 130 kvadratkilometer av de mer enn 100 000 kvadratkilometerne som Russland nå kontrollerer». Det skal et «mirakel» til for å snu krigen, hevder Seymour Hersh. Men det miraklet kommer ikke, skriver han også.
Samtidig påpeker han at enkelte amerikanske aviser de siste dagene har begynt å forstå hva som egentlig foregår, men at Biden-administrasjonen ikke ser ut til å gjøre det. Det er i hvert fall ingen offentlige bevis for at Det hvite hus forstår Ukrainas virkelighet. Ifølge Hersh burde den «pågående katastrofen» i Ukraina vekke amerikanske politikere.
Til slutt mener Seymour Hersh at krigsfiaskoen er et stort problem for USAs president Joe Biden, som stiller til gjenvalg neste år. Biden må kanskje forklare hvorfor de rundt 150 milliarder dollarene som er sendt til Ukraina så langt har vist seg å være «en veldig dårlig investering».
Fra Swebbtv, publisert 30. juni 2023.
Oversatt fra svensk. Linker i orginalartikkelen.
Orginalartikkel: Hersh: Ukrainas offensiv ett katastrofalt misslyckande.
Hr Redaktør
<Dette er viktig emner i psykologien, Doubblethink, og dette hvordan en framfusen jyppling av en raddis på sikt blir steika blå høyreaktivist. Det skjer normalt, hr. Redaktør, i disse bedste familier.
Ruste opp for å ruste ned, Gro Harlem Brundtland (fred være med henne) steg også både opp og ned på det.
Men hvor er Johan Galtung? jeg har så ofte spurt det, men han må vel væra for gammal nå?
Konrad Adenauer blev en gang anklaget: Hr Bundeskansler, for noen år siden sagde De Hy. Men idag sier De tværtimot Hott. Er ikke det umoralsk Hr. Bundeskansler?
Adenauer 86 år gammel: "Werfen Sie mir vor dass ich klüger werde?"