POSTED IN Olje-Energi

Jan Herdal:

Vindkraftfiasko i Japan.

6 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Demonterer prestisjeturbin som skulle symbolisere «fornybar» gjenreisning.


Innlegget er hentet fra oljekrisa.no


En flytende vindturbin bygget som et prestisjeprosjekt utenfor Fukushima for å markere en «fornybar» gjenreisning etter jordskjelvet, tsunamien og atomkatastrofen i 2011, skal fjernes ifølge japanske myndigheter.

Gigaturbinen under installasjon.

Da den ble installert var turbinen verdens største med en rotordiameter på 167 meter og en installert effekt på 7 MW. Den ble tatt i bruk allerede i 2015, men tross langvarige forsøk har den vist seg ubrukbar på grunn av en rekke feil og problemer. Turbinen leverer for lite strøm, og vedlikeholdskostnadene er blitt for høye.


Byggeprisen var på ca. 1,1 mrd. kroner, og det er anslått at det vil koste omlag 100 mill. kroner å fjerne turbinen. Turbinen er en av tre i en vindfarm 20 kilometer utenfor kysten av Naraha. Skjebnen til de to andre turbinene er ennå ikke avgjort.

Turbinene trenger en virkningsgrad på minst 30 prosent av installert effekt for å være lønnsomme. Den som nå fjernes var helt nede på 3,7 prosent i første halvår i år. De to andre, som er på 5 og 2 MW, hadde en virkningsgrad på 32,9 og 18,5 prosent.

Hva som er på det reine, er at også Japan har gjort helomvending og går for kull som stabil og pålitlig komponent i sin energiforsyning.

Japan har satt i drift åtte nye kullkraftverk på to år, og har 36 nye på tegnebrettet fram til 2030. Landets befolkning synker, og det er tvilsomt om det blir noe av alle planene, men endringen i energipolitikken er ikke til å misforstå.

En viktig grunn for kuvendingen er at Japan opprinnelig hadde store planer om å bygge ut sin atomkraft, og øke dens andel av kraftforsyningen fra 29 prosent i 2010 til 50 prosent i 2030. Fukushima-katastrofen i 2011 satte en stopper for det.

Moderne kullkraftverk

Japanerne skjønner at stabil kraft må erstattes av stabil kraft. Den nye energiplanen tar sikte på at kull, olje og gass skal dekke 56 prosent av landets kraftbehov, mens «fornybart» er tiltenkt en mer beskjeden andel på 22-24 prosent.

Det betyr også at Japan i praksis skroter alle løfter om store reduksjoner i «karbonutslippene». Subsidiekutt og andre endringer i energipolitikken førte til at investeringene i soleenergi sank med 32 prosent i 2017.

Forurensingen fra moderne kullkraftverk er nesten null. «Avgassene» består stort sett av vanndamp og CO2. De grønne steinaldermenneskene som vil ødelegge industrisivilisasjonen har derfor vært nødt til å omdefinere grunnleggende vitenskap og lansere bløffen om at plantenæringen CO2 er en trussel mot menneskeheten.

Innlegget er tidligere publisert på derimot.no

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

6 kommentarer. Leave new

  • Ola Henriksen
    27 juni 2019 18:51

    / For å demonstrere hvor mye plass som trengs for å bygge ut vindkraften til havs, viser Nielsen til at man trenger et område på 80 ganger 80 kilometer til havs for å produsere like mye energi som all vannkraft i Norge i løpet av et år (se bilde øverst i saken).
    – I forhold til norsk sokkel er det bittesmå arealer, …/
    https://sysla.no/gronn/dette-omradet-kan-produsere-like-mye-strom-som-norsk-vannkraft/

    Svar
    • Wasan Totland
      4 februar 2020 9:00

      Man kunne da bare plassert flere turbiner etter hverandre i vannnkraftverkene også? Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte. Hvilken mo..o-problemløser på speed?

      Svar
  • Ola Henriksen
    27 juni 2019 18:53

    Kortreist og nasjonal energiproduksjon er det beste.

    / Finske og tyske klimaøkonomer har laget en modell for hvordan verden kan gjøres utslippsfri innen 2050. Elektrifisering og solkraft er nøkkelen, mener forskerne.
    En grunnforutsetning i rapporten er at langt mer av energien som forbrukes må produseres lokalt og regionalt.
    Landene rundt ekvator vil i modellen primært være avhengig av solenergi, mens vind vil være den viktiste energikilden for eksempelvis Frankrike og Argentina samt landene i nordøst-Europa og Eurasia. Skandinavia, New Zealand, Chile og deler av Russland vil være avhengig av en miks av ulike teknologier.
    En positiv bivirkning av mer «kortreist» energi er økt politisk stabilitet og velstand i flere deler av verden, skriver forskerne, og begrunner det med at kriger og konflikter knyttet til energiressurser vil bli dempet som følge av en mer desentralisert energiproduksjon. /
    https://sysla.no/gronn/slik-kan-verden-gjores-utslippsfri-innen-2050/?utm_source=e24&utm_medium=webwidget&utm_campaign=promo

    Svar
  • Jan Herdal kaller klimagassen CO2 for plantenæring, og det er jo riktig i den forstand at plantene omdanner CO2 og vann til glukose og oksygen ved hjelp av lys, fotosyntesen. Glukosen brukes til plantevekst og næring for alle andre dyrearter.
    Sånn sett er det dumt å fjerne skog hurtigere enn tilveksten.
    Herdal synes også å være uvitende om plantenes ånding. Takket være bladets mitokondrier overlever plantene den mørke perioden, natten, ved å «puste» på tilsvarende måte som Herdal gjør, oksygen inn og karbondioksid ut. I de tropiske regnskogene med 12 timer lys og 12 timer mørke i døgnet er det derfor intet netto opptak av CO2.
    Hvorfor fjernes plantene fra sykestua om kvelden når pasienten skal sove? Akkurat, for at ikke blomstene skal konkurrere om oksygenet i rommet!

    Svar
    • Selv om prosessen kan gå begge veier så er det feil å si at det ikke er et netto opptak av CO2. Så lenge et tre eller plante er i vekst så binder det opp mer CO2 fra atmosfæren enn hva det slipper ut. For trevirket består av mer en 90% karbon, som treet henter ved å spalte CO2. Det betyr at 1 kg trevirke binder opp ca 3.5kg med CO2.

      Svar
  • Jan Magne Skogan
    30 januar 2020 14:33

    Vindmøller er som kjent en gammel og god teknologi. Personlig har jeg ikke noen store motforestillinger mot å utnytte vind som en del av planetens ressurser, men jeg er derimot skeptisk til metoden som benyttes til å finansiere vindkraft i stor stil.

    Slik dette systemet fungerer har delvis statsfinansiert vindkraft blitt et spekulasjonsobjekt for storkapital, der en ekstraregning til slutt havner opp hos den jevne borger.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Thierry Meyssan:

Når bryter også Iran internasjonal lov.

Forrige innlegg

Morten Jødal:

Hvorfor brenner det mindre?

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.