POSTED IN Klima

Jan Herdal:

Hydrogen er et «Fata Morgana»

10 kommentarer

Hydrogenbiler kan aldri bli konkurransedyktige. De krever tre ganger så mye strøm pr. mil som en vanlig elbil. «Hydrogensamfunnet» er et nytt Fata Morgana som lever av dumme politikere og offentlige midler.

Hydrogen er ingen energikilde. Det er en energibærer. Brukt i bil, får du tilbake vel en femdel av den energien som gikk med til å framstille hydrogenet. Hydrogen er drivstoff for et moderne Molboland.

____________________________________________________________________________

Innlegget er hentet fra oljekrisa.no

____________________________________________________________________________

Det norske hydrogenselskapet Nel går opp og ned på børsen for tida. Kursen føk til værs da det ble inngått en avtale med amerikanske Nikola. Nels «viktigste kunde» har lastebiler drevet av hydrogen som forretningsidé. Nikola har ennå ikke produsert en eneste lastebil for salg. Kommersialiseringen er stadig blitt utsatt, i øyeblikket visst nok til 2022-23.

Nå inngår Nel i et konsortium som skal levere i alt 600 hydrogendrevne busser samt tankstasjoner til tre land – Danmark, UK og Latvia. Skattebetalerne får regningen. Hver buss kommer på 3,6 mill. kroner, pluss et tilskudd på nesten 400 millioner kroner fra EU til prosjektet.

Ifølge Nel skal hydrogenet til bussene selges for 50-70 kroner pr. kilo. Avgiftsfritt. Hydrogenet på de norske stasjonene selges for 90 kroner pr. kilo, i den grad det i det hele tatt selges. Sannsynligvis dekker ingen av disse prisene de reelle kostnadene. Ett kilo hydrogen tilsvarer ca. 4 liter diesel.

Aktørene sier dette er konkurransedyktig. Det er misbruk av språket. Fratrukket offentlige avgifter koster en liter diesel i Norge i dag 7-8 kroner.

Hydrogenbiler er elbiler. Strømmen til motoren framstilles av en hydrogendrevet brenselcelle. Brenselcelleeksperten Ulf Bossel fastslo allerede i 2006 at en hydrogenbil basert på komprimert hydrogen vil kreve 3 ganger så mye strøm pr. mil som en elbil.  

Av den strømmen som puttes inn i en hydrogenbil, får du tilbake 23 prosent i form av framdrift. En vanlig elbil leverer 69 prosent, ifølge Bossel. Konverteringene fra strøm til hydrogen og tilbake til strøm er svært energikrevende. En slik energisløsing vil ingen ha råd til under kommersielle vilkår.

Nullutslipp? Bossels regnestykke er basert på hydrogen framstilt gjennom elektrolyse. Den metoden er i dag ikke internasjonalt konkurransedyktig. Hydrogen framstilles i hovedsak kjemisk med naturgass som råstoff. For hvert kilo hydrogen slipper prosessen ut 4-5 kilo CO2.

Ca. 50 prosent av gassens energiinnhold går tapt i prosessen. Standard komprimering til 700 bar koster nye 15 prosent. Når brenselcellen konverterer hydrogenet tilbake til strøm, går nesten halvparten av energiinnholdet tapt. Reell virkningsgrad blir 15-20 prosent.

Dagens standardmetoder for framstilling av hydrogen er alt annet en «utslippsfrie». Klimasekten svarer at CO2-utslippene fra produksjonen kan fanges og lagres. Det vil kreve nye 30 prosent av gassens energiinnhold.

Det begynner å ligne på historien om molboene, som sendte sju mann ut i åkeren for å jage bort en stork som trakket ned kornet deres. Eller den røde dronningen fra Alice i Eventyrland, som måtte løpe så fort hun kunne bare for å stå på stedet hvil.

Tidligere publisert på derimot.no



1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 1 009 ganger.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

10 kommentarer. Leave new

  • Ola Henriksen
    7 juni 2019 10:12

    «Hydrogenbiler kan aldri bli konkurransedyktige. De krever tre ganger så mye strøm pr. mil som en vanlig elbil.»

    Nå er det jo ikke elbil som er årsaken til ønske om mindre lokal forurensning, – men olje-forbrenningsmotoren.
    Batteribil er det mest effektive, det er så. Og vil ha sitt marked; på tross av behovet for store batterier og en oppgradering av nettet ( selv i Norge, stipulert til 30-60 milliarder) hvis man skal hurtig-lade. ( En full utbygging av sakte-ladestasjoner og hydrogenproduksjon/fylle-stasjoner på alle Norges bensinstasjoner vil koste 20 milliarder. Uten å oppgradere el-nettet. )
    Med mindre batterier ( mest for å hente inn bremseenergi ) og hydrogen som rekkevidde/tyngde-forlenger er altså hydrogen i transport 2-3 ganger så effektivt som bensin/diesel-biler ( og til en tilsvarende lavere pris).

    Svar
    • Ola Henriksen
      7 juni 2019 10:13

      Og man kan nå ALL transport på land og i sjø, – og fylle på vanlig måte, som vi nå gjør .
      Og man er ikke avhengig av oljekilder for å produsere hydrogen til transport i en nasjon. Hver nasjon vil ha muligheter for å hente energien fra sol, vind eller foss/hav, og på den måten bli mindre avhengig av olje-kartellene.
      Hver nasjon kan altså bli friere, og fjerne lokal forurensning fra transport; et problem i byer, tettsteder og langs transportårer i tiår etter tiår.
      Men denne kampen er det vel ikke så mye grunn til å bruke energi på.
      Når markedet/folk får et rimligere drivstoff, som ikke forurenser og som gir transportfrihet som i dag, vil det være underlig om olje til transport ikke vil dø ut som dinosaurene. Dinosaurene , som vi kjører på nå vil en gang ta slutt. Hydrogen er det nok av på jorden, likeså fornybar energi fra sol, vind og foss/hav.

      Svar
  • Ola Henriksen
    7 juni 2019 20:10

    «Hydrogensamfunnet» er et nytt Fata Morgana …..
    Hydrogen er ingen energikilde. Det er en energibærer.

    Olje er ingen energi-kilde. Det bærer energi fra liv & trykk fra millioner år tilbake. Og er slik sett en energi-bærer, avsatt/omsatt energi, som en gang tar slutt.
    Hyrogen er en energibærer , på samme måte som olje. Men istedet for produsert gjennom millioner av år, og boret etter og raffinert , omdannes den i vår tid.
    Fra dagens stadig FORNYBARE , ikke-forurensende ( hverken under produksjon eller bruk) sol, vind, foss, elv og hav.
    Altså utømmelig . Den riktige definisjonen på en «kilde».
    Olje er ingen kilde. Olje er en dinosaur. Et steg i utviklingen, kun.

    Svar
  • Man må ikke rote til begrepene. Olje er halvfabrikata. Olje ligger gratis i bakken. Olje er en energikilde. Bensin og diesel er energibærere som fremstilles fra olje vhja menneskelig arbeidsinnsats.
    .
    Når det gjelder hydrogen, så kan produksjon av såkalt turkis hydrogen trolig være det eneste som har tilstrekkelig lave kostnader (er på nåværende tidspunkt en umoden teknologi, men er satt i prøvedrift).
    https://monolithmaterials.com/about/news
    .
    Jeg vil påstå at den industrielle revolusjon primært var en energi-revolusjon (hvor kostbar muskelenergi ble erstattet av billig fysisk energi) og sekundært en teknologi-revolusjon. Hver gang oljeprisen har oversteget 90 dollar fatet (målt i 2016-priser) så har det inntrådt stagnasjon i vestlig økonomi. Billig energi er en veldig viktig faktor i industrisamfunnet.

    Svar
    • » Hver gang oljeprisen har oversteget 90 dollar fatet (målt i 2016-priser) så har det inntrådt stagnasjon i vestlig økonomi »

      ( Penge-)prisen på energi er relativ. 90 dollar er bare et tall i forhold til noe annet. All energi som reduserer spade-slit er positivt. Slit er slit. Penger er bare penger (tall)
      Jo billigere prisen på energi er, jo lavere burde prisen på varer og tjenester bli. Altså stagnasjon. I motsetning til inflasjon.
      Som er noe positivt; alle priser burde gå mot null, ettersom bilig energi og mer effektiv produksjon gjør varer og tjenester billigere . Lavere priser, lavere renter, lavere lønn, rimligere produkter. Samme/bedre real-velstand.
      Men vi har oljekarteller og børser som prøver å holde priser oppe, og helst inflasjon. – Fordi vi er lært opp til å tro at pengeverdier er viktigere enn reelle verdier.
      «Dansen om gullkalven» er en god , og sann historie om folkesjelen, og om de som styrte og styrer pengevekslingen i tempelet.
      Vår mentalitet er vår skjebne.

      Svar
      • Prisdannelse består av flere ulike elementer. Man har slikt som profitt, overskudd, grunnrente, renter, skatter, avgifter, vekslingskurs, monopoldannelse, mulige knapphetsituasjoner og inflasjon som påvirker prisen (og hvor skatter og avgifter evt kan gjøre innhogg i profitten og redusere denne noe). I tillegg består prisdannelsen også av et kostnadselement som er uttrykk for de samlede kostnader som inngår i produksjonen/fremstillingen av varer og tjenester. I ytterste konsekvens er disse kostnader et uttrykk for den mengde arbeidstimer som totalt inngår i produksjonen av en vare eller tjeneste.
        Hvis verdensøkonomien ikke tåler en oljepris på over 90 dollar fatet (malt i 2016-pris) så vil verdensøkonomien i enda mindre grad tåle at utvinningskostnaden overstiger 90 dollar fatet.
        I en kapitalistisk økonomi er det marginalkostnaden til det dyreste oljefeltet (i bruk) som i stor grad påvirker oljeprisen (i tillegg kommer profitter etc). I en sosialistisk økonomi (feks Kina) kan man i større grad ta utgangspunkt i gjennomsnittlig kostnad når prisen fastsettes (ved at billige energikilder i praksis subsidierer dyre/kostbare energikilder).

        Svar
  • » Hydrogenet på de norske stasjonene selges for 90 kroner pr. kilo, i den grad det i det hele tatt selges»

    Man kan selvfølgelig ikke selge hydrogen på energistasjoner før man har bygget de ut!
    Men vi vet at hydrogen er 2-3 ganger så effektivt som olje/bensin til forbrenningsmotorer. Og et full utbygging av saktelading av batterier og hurtig-fylling av hydrogen ( delvis produsert av sol og fornybar energi, og kanskje litt olje) på ALLE landets bensinstasjoner ville koste halvparten av oppgradering av nettet for kun batteri-transport. På land og i sjø. ( Og utbyggingsprisen kunne hentes tilbake på hydrogen-fylleprisen, og allikevel stå seg pr. km-pris i forhold til diesel.)
    Og på den måten kunne vi gjort ALL vår transport forurensningsfri, mer effektivt en forbrenning av olje, samme fylle/rekkevidde og til samme eller lavere pris.
    ( Hva vil MDG konstruere av problemer da? ;- ) Gulrøttene sløser med fargen, de er for gule? Naturen sløser med pollen, plantene kan greie seg med mindre, vi må redusere dette med et politisk vedtak. 😉 )
    Hvis man vil dyrke problemer og konstruere motsetninger kan man det.
    Hvis man vil løse problemer kan man det.
    Hvis vi vil.
    Vå mentalitet er vår skjebne.

    Svar
  • En annen problemstilling med hydrogen er at dagens produksjon av hydrogen bruker naturgass både som input og også som energi til selve fremstillingsprosessen. Ved overgang til andre måter å produsere hydrogen på, så vil man bruke (CO2-fri) strøm som energikilde istedenfor gass. Selv om man skulle klare å bruke veldig lite strøm i denne fremstillingsprosessen, så vil strømbasert fremstilling av hydrogen likevel kunne resultere i stor strømmangel fordi den totale mengden av hydrogen i verden vil bli veldig stor hvis dagens store forbruk av drivstoff skal bli erstattet av hydrogen (inkl ammoniakk el).

    Svar
    • «hvis dagens store forbruk av drivstoff skal bli erstattet av hydrogen (inkl ammoniakk el).»

      Må alt erstattes? Hva med å halvere. En 50% reduksjon er vel mer enn selv MDG forlanger?
      Og mye hydrogen kan produseres av sol eller vind i mange land. Som elektrisitet, men som kan lagres lettere til når sola ikke skinner eller vinden blåser.. Eller 24/7 -produksjon av hydrogen/ammoniak av bølge og vind på havet. For kystnære nasjoner eller for transportskip.
      Dessuten gjør dette at nasjoner/land uten oljeproduksjon kan bli mer selvforsynt med energi, frisluppet fra de store, internasjonale, oljekartellene.

      Svar
  • Produksjon av en million tonn hydrogen krever i dag 52-75 TWh hvis det benyttes elektrolyse. Mulig at man vil kunne klare å redusere dette til 45 TWh i framtiden.
    Verdens produksjon av hydrogen i dag ligger på 70 millioner tonn hydrogen pr år. Strømmengden for å produsere dette vhja elektrolyse vil være ca 3150 TWh. Og dette vil være like mye som hele Europas strømproduksjon i 2019 som lå på 3125 TWh.
    Hvis hydrogen i framtiden skal dekke 10% av verdens energiforbruk må produksjon av hydrogen feks øke fra 70 millioner tonn til noe slikt som 490 millioner tonn pr år. Det er en 7-dobling av dagens hydrogen produksjon. Og det vil altså kreve en strømproduksjon som er ca 7 ganger større enn dagens europeiske strømproduksjon.
    Poenget er at det vil dreie seg om enormt store strømmengder selv om hydrogen bare skal dekke en mindre del av verdens energiforbruk. Det vil bli en stor utfordring.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Vennligst skriv inn en gyldig e-postadresse.

Next Post

Kampen om reklameinntektene:

Australia vil skattlegge de digitale mediegigantene.

Previous Post

Ønsketenkning er en øvelse uten effekt:

«Gjenfødelse av demokratiet i USA?»

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.