POSTED IN Klima

Jan Herdal:

For 20 år siden sa de: «snøen forsvinner».

Nå sier de ingenting.

10 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Dette er også en gammel artikkel, men den passer godt inn etter en snøvinter i Norge. Alt det klimaskremmerne har sagt viser seg å være feil. Likevel fortsetter de ufortrødent og ingen ledende politikere tør å protestere for da blir de uthengt i mediene og den politiske karrieren er slutt.

Hva skal vi med politikere som ikke tør å si det de mener eller som er så ukritiske at de sluker rått det de blir fortalt?

Knut Lindtner
Redaktør

Tendensen er klar, ifølge Rutgers University.

Stadig mer snø i verden

Utbredelsen av snø vinterstid har økt markant på den nordlige halvkule, ifølge Rutgers University.

Ifølge Rutgers Universitys Global Snow Lab har utbredelsen av snø vinterstid på den nordlige halvkule økt markant de siste 50 år. Den har også økt om høsten, men har sunket om våren.

Rutgers benytter data fra NSIDC, USAs nasjonale datasenter for snø og is, som i hovedsak bygger på bilder fra satellitt. De gjør oppmerksom på at data fra flere tidlige år i oversikten ikke er komplette. Tendensen er at snømengdene forskyves mot høst og vinter, mens det smelter tidligere om våren.


Dette innlegget er hentet fra oljekrisa.no


I snitt for hele 2017 dekket snøen på den nordlige halvkule 25,8 mill. kvadratkilometer. Det er 1,2 mill. kvadratkilometer mer enn året før, 0,7 mill. kvadratkilometer mer enn gjennomsnittet, og det 8. største snødekket som er registrert. Snødekket i fjor varierte fra 49,5 mill. kvadratkilometer i januar til 2,9 mill. i august.

I januar 2017 var snøen 2 mill. kvadratkilometer over snittet for de siste 51 år. Det var den 6. største registrerte utbredelse i januar. Til sammenlikning er Norges flatemål 0,38 mill. kvadratkilometer.

I vintermånedene var utbredelsen av snø størst i 1978. Etter dette følger årene 2010, 2011, 2013, 2008, 2003, 1979, 1985, 1986 og 2017. Fem av disse store snøvintrene har inntruffet de siste 10 år, i en periode da den «globale oppvarmingen» ifølge klimaforskerne skal ha nådd stadig nye høyder.

Da dagens klimafokus ble dratt i gang, var det et favorittema at snø, i hvert fall i naturlig form, hørte «fortida til». 20. mars år 2000 erklærte f. eks. klimaguru David Viner ved britiske East Anglia University i Independent at snø «kommer til å bli en veldig sjelden og spennende opplevelse» og at «barn helt enkelt ikke kommer til å vite hva snø er».

David Parker ved Hadley Centre for Climate Prediction (sic!) and Research sa at britiske barn bare ville ha «virtuell» erfaring av snø, via film og internett.

I 2006 erklærte Guardian at Skottland ville bli en «no-snow zone». Nobelprisvinner Al Gore spilte på Ernest Hemingways berømte «The Snows of Kilimanjaro» og sa at det ville bli slutt på snøen der. Han tok feil, slik han også gjorde om sjøisen i Arktis.

New York Times stilte spørsmålet «The end of snow?» i en artikkel i 2014, og svarte langt på vei ja. BBC prøvde så seint som i 2016 å berge restene ved å snu det hele på hodet og hevde at «ekstreme snøfall er en ventet konsekvens av en varmere verden». Medier har dårlig langtidsminne.

Fra det østlige Canada rapporteres det for tida om stadig nye kulderekorder for november. Nordøstlige USA opplevde i år sin kaldeste Thanksgiving siden 1901, og det er satt solide kulderekorder for november i flere byer i området. Donald Trump har grei dekning for sitt spørsmål om hva som i all verden hendte med den globale oppvarmingen.

Tidligere publisert på derimot.no

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

10 kommentarer. Leave new

  • Pålitelige målinger av snødekke begynte først i november 1966. Når den største utbredelsen var i 1978 så kan det sånn sett like gjerne tyde på en nedadgående trend. Nettside med oppsummering av målingene for nordlige halvkule finnes her. Ingen trend hverken opp eller ned for høst og midtvinter, men svakt nedadgående for senvinter/vår.

    Når trenden ikke har vist seg mer klart nedadgående og for hele vinteren så finnes det tre ganske opplagte årsaker som samvirker. 1. Nok at temperaturen holder seg under null. 2. økt luftfuktighet i den aktuelle årstiden. 3. Svekkelsen av den polare jetstrømmen. Det siste skyldes at den globale oppvarmingen er større jo lenger nord en kommer og at temperaturgradienten dermed blir mindre. Som en følge av dette beveger den polare jetstrømmen seg saktere og i større buktninger som fører polare luftstrømmer lengre sørover. Selv om den globale gjennomsnittstemperaturen går opp så foregår det altså også en skiftende utveksling og utjevning mellom arktiske strøk og områdene lengre sørover.

    Når luftfuktigheten også går opp pga samme globale oppvarming så er det faktisk mulig at det ihvertfall i en overgangsfase kan bli mer snø eller at snødekket ihvertfall brer seg noe mer ut. I høyfjellet i Norge og i alpene så har det i visse områder falt klart mer snø nettopp fordi luftfuktigheten har økt og fordi det dreier seg om høyder hvor temperaturen uansett ligger under null. Slike steder kan jo snøen dermed også bli liggende minst like lenge som før utover våren fordi det falt mer om vinteren.

    Satellite observations on the monthly snow cover extent in the Northern Hemisphere are available since November 1966 [i]. Figure 1 shows that snow covered on average 45 % of the land area of the Northern Hemisphere in winter (December to February), varying from less than 41 % in 1980–1981 to over 48 % in 1977–1978 [ii]. Satellite data shows that there are no trends from 1967 to 2010 in snow cover in fall (September-November) and winter (December-February), but snow cover in spring has decreased significantly. According to a detailed statistical analysis of the snow cover in the Northern hemisphere the rate of decrease in March and April in the period 1970–2010 was around 0.8 million km2 per decade, corresponding to a 7 % decrease in March and an 11 % decrease in April from the pre-1970 values [iii]. Trends in snow cover vary in different parts of Europe. In some mountain regions, such as the Alps and the Norwegian mountains, snow depth has decreased at low elevations where the temperature increased over the freezing point whereas it has increased at high elevations where both precipitation and temperature have increased but the temperature has remained below the freezing point for extended periods European Environment Agency, What is the trend in snow cover and snow fall across Europe?*

    *Satellittobservasjoner av månedlig snødekke på den nordlige halvkule harr vært tilgjengelige siden november 1966. Figur 1 viser at snødekket i gjennomsnitt er 45% av arealet på den nordlige halvkule om vinteren (desember-februar), og varierer fra mindre enn 41% i 1980-1981 til over 48% i 1977-1978. Satellittdata viser at det ikke er noen trender fra 1967 til 2010 i snødekke om høsten (september-november) og om vinteren (desember-februar), men snødekker om våren er redusert betydelig. Ifølge en detaljert statistisk analyse av snødekket på den nordlige halvkule var nedgangen i mars og april i perioden 1970-2010 rundt 0,8 millioner km2 per tiår, som tilsvarer en nedgang for mars på 7% og en 11% reduksjon i april fra før 1970-tallet. Trender i snødybde varierer i ulike deler av Europa. I visse fjellområder, slik som alpene og i fjellet i Norge, har snødybden blitt redusert i lavere høyde, hvor temperaturen oftere er over frysepunktet, mens dybden har økt i stor høyde, hvor både nedbør og temperaturen har økt, men temperaturen fremdeles har ligget under frysepunktet for lengre perioder European Environmental Agency , Hva er trenden i snødekke og snøfall for Europa? *

    Svar
  • Ola Henriksen
    27 november 2018 11:23

    ««ekstreme snøfall er en ventet konsekvens av en varmere verden». Medier har dårlig langtidsminne.»

    Og folk flest har selvfølgelig også lite langtidsminne, – hvis man ikke snakker med besteforeldre som kan fortelle om både ( svært ) kalde og varme vintere tidligere. Ikke noe nytt.
    Da er det lett å piske opp stemningen, ved å kalde enhver forandring fra i forfjor for «klimakrise».
    Skjønt begrepet klimakrise blir benyttet sjeldnere og sjeldnere. Skal «krise»- begrepet holdes vedlike må man variere . Nå beskrives det som «klimaforandinger»( som det jo er), og «ekstremvær» for å holde på krisebegrepet.
    Blir det en varm sommer eller to, er det «ekstremt». Kommer det litt mer snø, eller snøen uteblir et år, skyldes det klimaforandringer ( Som skal leses som klimakrise).
    Slik går no dagan.

    / Forklaringen på det voksende avvik mellom klimamodeller og virkelighet er sannsynligvis mye enklere:
    1. Klimamodellene har for stor følsomhet for CO2
    2. Det har ikke vært store vulkanudbrudd siden Pinatubo i 1991
    3. Klimamodellene mangler naturlige klimavariasjoner, /
    http://geoforskning.no/ressurser/klimadebatten/491-vulkaner-og-klimamodeller#at_pco=tst-1.0&at_si=5be2753c625aa17e&at_ab=per-2&at_pos=0&at_tot=2

    Svar
  • Ola Henriksen
    27 november 2018 23:06

    Global temperatur har steget ca. 1 grad siste 150 år. Det har gått helt fint – vi har klart å tilpasse oss. Vårt velferdsnivå er helt ekstremt bedre nå enn da temperaturen var 1 grad lavere – og det gjelder alle på denne kloden.
    Så sier man at økning av ytterligere 1 grad neste 80 år (2 gradersmålet er økning i forhold til førindustriell tid) skal gi slike enorme negative konsekvenser?
    Forestillingen om at vi i en mye fattigere og mindre teknologisk utviklet verden klarte å tilpasse oss 1 grads økning – men skal ikke klare ytterligere 1 grad i en langt rikere og mye mer teknologisk avansert verden, faller rett og slett på sin egen urimelighet.

    Verden er i forandring og utvikling. Vi bør selvfølgelig tilpasse oss, og ellers ta vare på miljøet både lokalt og globalt ved å stoppe/redusere utslipp av gifter til luft, vann og jord. Og/men også se mulighetene, ikke bare det negative.
    – Og ikke drive penge- avlat og skremsler.
    Naturfenomener har alltid øket respekten for gudene og offertrangen og offergleden for å formilde gudene. Maktapparater har alltid benyttet seg av dette.

    Svar
  • Klimaendringer skjer hele tiden. F eks var Sahara-ørkenen en gang grønn og frodig. Nye utgravninger på den arabiske halvøy viser at denne halvøya en gang var grønn og frodig, og hadde et varmt og fuktig klima. Man har på den arabiske halvøya funnet fossiler av dyr som krokodiller og sjøhester. Disse kunne ikke ha overlevd i et tørt klima.

    https://gulfnews.com/world/gulf/saudi/ancient-saudi-arabia-was-once-lush-and-green-1.2153218

    Klimaendringene vi nå ser vil føre til et vesentlig kaldere klima i Nord-Europa og Skandinavia. Klimaendringene vil også gjøre Sahara-ørkenen og den arabiske halvøy grønne og frodige igjen, slik som de var for mange tusen år siden. Fremtidens klimaflyktninger vil gå fra nord til sør.

    Svar
  • Bjørnar Bolsøy
    28 november 2018 18:39

    «Klimaendringer skjer hele tiden. F eks var Sahara-ørkenen en gang grønn og frodig. Nye utgravninger på den arabiske halvøy viser at denne halvøya en gang var grønn og frodig»

    Hvordan vet du det?

    Svar
  • Ola Henriksen
    27 juli 2019 13:27

    Roma-klubben,
    Den første globale revolusjonen

    “… vi trenger å få litt bred støtte,
    å fange publikums fantasi….
    Så vi må tilby skremmende scenarier,
    komme med forenklede, dramatiske utsagn
    som ikke saper tvil….
    Hver av oss må bestemme hva som er riktig balanse
    er mellom å være effektiv og å være ærlig. ”
    – Stephen Schneider,
    Stanford professor i klimatologi,
    hovedforfatter av mange IPCC-rapporter
    *************

    “Uansett om vitenskapen om global oppvarming er falsk …
    klimaendringer gir den største muligheten til
    få til rettferdighet og likhet i verden. ”
    – Christine Stewart,
    fmr kanadiske miljøminister
    ********************
    ”Den eneste måten å få samfunnet til å virkelig endre er på
    skremme folk med muligheten for en katastrofe. ”
    – emeritusprofessor Daniel Botkin
    *********************
    ”Vi er på grensen til en global transformasjon.
    Alt vi trenger er riktig stor krise … ”
    – David Rockefeller,
    Utøvende medlem av Club of Rome

    Svar
  • Geir Ivar Jørgensen
    9 februar 2020 12:08

    Lokale og regionale variasjoner har liten betydning for det globale bildet relatert til klimaendringer. Slike lokale forhold må sees i en global sammenheng.

    Økt global oppvarming fører bl.a. til at mer vanndamp blir tilført atmosfæren fra havet. Noe som igjen fører til mer ekstreme nedbørsmengder og ekstremvær. At det på noen lokaliteter kan føre til større snømengder er snarere en konsekvens av klimaendring enn et bevis mot klimaendring.

    Svar
  • Professor Don Easterbrook, som er spesialist på klima, avslører klimaløgnene i en vitneopptreden for den amerikanske kongressen. Her er noen av hovedpunktene:

    Den globale oppvarmingen sluttet i 1998, og vi er nå inne i en global nedkjølingsperiode.

    Iskappen i Antarktis vokser, den avtar ikke.

    Havnivået stiger med ca 7 tommer per 100 år, ikke med 20 fot som påstått.

    Snømengdene minker ikke, tvert imot så har vi sett rekord med snømengder de siste 5 år.

    CO2 kan IKKE forårsake global oppvarming.

    Stormer og kraftig uvær er IKKE hyppigere enn tidligere.

    Havet blir IKKE surere enn det har vært.

    Professor Easterbrook kunne avslørt mange av klimaløgnene, men han ble nektet å vitne for FN.

    https://www.youtube.com/watch?v=EHFfOOF-6Fs&feature=emb_logo

    Svar
  • Får forskere som IKKE mener at konsensus er riktig, og TØR å spørre spørsmål, en statlig forskerstilling? Får de spalteplass i media?
    Er «virkelighetsforståelse» forebeholdt STATLIGE hvite frakker, som er avhengig av forskerstilling/avansement og lønn?

    ‘ Å sørge for at folk får etterrettelig og sann informasjon er en stor og viktig jobb. Store ressurser brukes på skole og universiteter, men hva med å sikre en god virkelighetsforståelse i resten av samfunnet?
    …..Hva bygger denne kunnskapen på? Har teorien blitt publisert vitenskapelig? Har den blitt testet av uavhengige forskere? Hvorfor skiller den seg fra den vitenskapelige konsensus? ‘
    https://www.nrk.no/ytring/pandemier-av-kunnskapsloshet-1.15136429

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

SUF-jenter
mot Nato i Stortinget

Nato — 75 år for USAs makt

Forrige innlegg

Frankrike vil være ledende innad i EU.

De blåser seg opp overfor EU-partnerne ved atomvåpnene sine.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.