POSTED IN Norge

Jan Herdal:

Energifattigdom i EU.

2 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Europeere betaler 2-3 ganger som mye for energien som amerikanerne

Hovedmål med EUs energiunion er konkurransedyktig og rimelig energi til alle. Målene er ikke i sikte. I EU betaler forbrukerne 2-3 ganger så mye for energien som i USA, skriver professor emeritus Øystein Noreng ved Handelshøyskolen BI i en kritisk gjennomgang av EUs energipolitikk.

Ifølge Noreng er energifattigdom et stort problem i hele EU. Energipolitikken fortoner seg som sosialt reaksjonær. Den rammer hushold med lav inntekt hardest. De har minst reserver å gå på.

Relativt høy arbeidsledighet har holdt etterspørselen etter energi nede i EU, men det er dyr energisparing. Millioner av unge mennesker, spesielt i det sørlige Europa, har ikke råd til et eget hjem. At EU ikke greier å møte disse problemene vil trolig resultere i mer populistisk opposisjon.

– I vårt vokabular ansees politikk som øker økonomisk og sosial ulikhet høyreorientert, mens politikk som reduserer ulikhet er venstreorientert. I et slikt perspektiv er EUs klima- og energipolitikk høyreorientert, mens protester mot den er venstreorienterte, skriver Noreng.

Franske arbeideres oppslutning om Marine Le Pen er ingen overraskelse. De er mer sårbare for økning i energiprisen enn president Macrons velgere. Lavtlønte opplever klimadrevne kostnader som direkte angrep på sin kjøpekraft og levestandard.

– Klimapolitikken kan oppleves som en ny, polariserende faktor og en ny utgave av den gamle konflikten mellom arbeid og kapital, mener Noreng. I Europa er det forbrukerne som må betale for «det grønne skiftet» gjennom skatter og avgifter, mens næringslivet, og særlig storbedriftene, stort sett slipper unna.

Mangel på billig energi fører til at mange folk vil fryse.

Høye strømpriser har ikke hjulpet EU i konkurransen med USA om energieffektivisering og lavere CO2-utslipp. Samlet sett hadde Europa også den laveste økonomiske veksten i perioden 2009-2017 av alle kontinent, med unntak av Antarktis.

I perioden økte Tysklands BNP med 19 prosent, energibruken med 6 prosent og CO2-utslippet med 2 prosent. USA hadde samme økonomiske vekst, med bare halvparten så stor økning i energiforbruket, og synkende CO2-utslipp.

– Energipolitikkens sosiale kostnader får liten oppmerksomhet. Arbeidsledigheten er høy i land som Frankrike, Italia og Hellas. Høye energipriser kommer i tillegg til euroens press på det sørlige Europa, skriver professor Øystein Noreng.

Tidligere publisert på derimot.no

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

2 kommentarer. Leave new

  • Ola Henriksen
    14 juni 2019 12:21

    Energi er viktig, både for privat velferd/oppvarming/transport, og produksjon.
    Men det er ikke «energifattigdom» hverken i EU generelt, eller Norge.
    Det er «systemfattigdom» . Fattigdom skapt av politikere og et barnslig ( penge-)system.
    «..er det forbrukerne som må betale for «det grønne skiftet» gjennom skatter og avgifter …»

    Det norske samfunnet i vinterlandet Norge kan dekke hele vårt energibehov fra fornybar ikke-forurensende vannkraft til 10-15 øre pr. kWh, men blir skatte og avgift-bestjålet med CO2-avgift og «grønne sertifikater».
    ‘ Mens gresset gror dør kua.’
    Vi, som samfunn, bør ikke ta oss råd til å forsørge dette politiske systemet og denne pengetenkningen lengre.

    Svar
  • En svakhet ved norsk marxisme er at man betrakter (billig) energi for å være en helt ordinær handelsvare på lik linje med slikt som epler, pærer og bananer. I andre land har en del marxistiske miljøer en helt annen fortolkning: billig energi betraktes som å være en produktivkraft på lik linje med arbeidskraft. Man kan også snakke om at den industrielle revolusjon primært var en energi-revolusjon og sekundært en teknologi-revolusjon (hvor dyr muskelenergi ble erstattet med billig fysisk energi feks fra kull, noe som økte produksjonen voldsomt). Selv om ikke marxismen dominerer dagens venstreside, kan likevel en slik feilaktig oppfattelse av betydningen av billig energi fremdeles dominere dagens venstreside (hvor man feks tror at det er mulig å kunne mange-doble dagens energipriser for derigjennom å redde klima og miljø).

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Den nordlige sjøruten:

Vil USA blokkere en gigantisk mulighet for Øst-Finnmark?

Forrige innlegg

Mer om Norge og slavehandelen:

Hadde landet et politiske ansvar?

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.