Tanker rundt Sverre Bentzens bortgang

«I could not care less»

Av Jan Hårstad.

Skuespilleren Sverre Bentzen (1941-2022) var en av denne epokens sentrale karakterskuespillere, har dratt hovedroller på Rogaland Teater, Trøndelag Teater og på Det Norske Teater fra 1990.

Allikevel er det ikke mange innen media og offentlighet som har hørt mye om Sverre Bentzen. I anledning hans bortgang gir jeg det noen tanker.

Det Norge har stor kultur på er sport. Folk som Ibsen og Munch ble som kjent kjeppjaget fra landet, mens slike folk som Nansen og Amundsen ble omfavnet som nasjonalhelter. De siste gikk rett inn i folkesjela med sine ski og bikkjer over is og råk.

Når det gjelder fotball er jeg stort sett interessert i Rosenborg og det kommer av at jeg er oppvokst i Rosenborggata og mange av mine barndomskamerater ble berømte fotballspillere.

Forleden dag leste jeg da at en Geir Frigård var blitt assistenttrener for Kjetil Rekdal som nå sjefer RBK.

Jeg tok meg da inn på Wikipedia for å skaffe meg litt kunnskap om mannen. Her ligger det da fire siders beskrivelse av alle Frigårds scoringer i hans karriere som aktiv. 4 sider med scoringer!

I sammenligning har Sverre Bentzen fått en side og en annen fremragende karakterskuespiller, Odd Furøy (1930-94) har fått en halv side.

For en del år siden så jeg at min egen fagforening, Norsk Skuespillerforbund, hadde begynt å arrangere seminarer som skulle veilede unge skuespillere i mediahåndtering og mediaoppmerksomhet. For helt åpenbart mener mange nå at du kommer ingen vei i karrieren hvis du ikke tuter med media. Det samme har blitt sagt om forholdene innen billedkunst.

Sverre Bentzen og jeg jobbet sammen på Rogaland teater på slutten av 1960-tallet og jeg tør si at vi ble godt kjent med hverandre. Bentzen hadde et kresent følelsesliv og en av hans favoritter var Tsjekov. Her er det rikelig med melankolske og sensible oppfatninger av tilværelsen og livet. Her fantes likheter.

Det som kjennetegnet Sverre Bentzens skuespillerkarriere var at han i stort ga blanke faen i å flirte med og innynde seg med media som faktisk lenge hadde vært den nye normaliteten i teaterbransjen. Han hadde et munnhell for sin posisjon: «I could not care less.»

En liste over alle Bentzen roller ville ha utklassert alle Geir Frigårds scoringer på Wikipedia. Og faktisk er det sånn at er du veldig god på et mindre teater, er det fare for at du jobber deg i hjel. Du medvirker overalt og det er faktisk langt sunnere å være en middelmådig størrelse som får gå på litt hvileskjær.

Som jeg ser det var det en lykke for Sverre Bentzen at han  i 1990 ble ansatt ved Det Norske Teater for der spilte man mye musikkteater som tok stor plass. Men jeg vil tro at i sammenligning med livet i Trondheim-Stavanger var dette fine rolige arbeidsår med nye hovedroller.

Selv ble jeg hentet inn fra Nationaltheatret til å spille den blinde seeren Teresias mot Sverre Bentzens Oidipus. Sett i ettertid var den scenen Oidipus og Teresias noe av det jeg husker best fra mitt sceneliv.

Sverre Bentzen var en kar med høy integritet og et arbeidsjern. En sjelden person.