Selv-tenkning og bok-marxisme.
Av Jan Hårstad
Jeg ser det av kommentarer til min siste artikkel at noen tolker meg dithen at jeg anbefaler tilslutning til ett eller annet ideologisk fyrtårn på verdensscenen.
Nei, det er ikke det jeg mener. Hvis vi mener at Norge som nasjonalstat bør bestå må vi foreta et dypdykk i vår egen militære og økonomiske situasjon og komme opp med et politisk program som faktisk kan stride mot ortodokse, tradisjonelle marxistiske oppfatninger.
Det aller viktigste blir naturligvis å redde Norge fra det utbredte krigshysteriet som jo er offisiell politikk og inkluderer «venstresida». Dette innebærer kamp for å fjerne USAs fire autonome baser fra Norge og det innebærer et rungende Nei til Nato. Nato er bare en eufemisme for den amerikanske imperialismen som har drept nok mennesker siden 1945.
Så ser vi det at Norge innenlands går samme vei som det kriminelle og islamiserte Sverige. Dette må vi stoppe nå hvis ikke Oslo også skal bli som Stockholm og Malmø.
Først og fremst innebærer det full stopp av penger til militante islamske organisasjoner fra kommune og stat. Og de viktigste; så som Muslim Brotherhood og Hizb ut-Tahrir, bør forbys.
Disse sverger til Sayeed Qutb (se Milepæler) som mener at med Jihad skal islam overta verdenssivilisasjonen.
En rekke storbyer i Europa er allerede iferd med å bryte sammen av mentaliteten til voldelig islamisme. Det er faktisk bare et tidsspørsmål før borgerkriger bryter ut.
I Tyskland pågår det debatt om hvorvidt hele Ruhrområdet bør bli en autonom islamsk stat for det er ikke mulig å få kontroll på volden der. Gelsenkirchen. Messerstadt.
Det vi opprettholder fra revolusjonær marxisme er Krig mot Krigen. Det spartakistene mente var massemobilisering mot militærindustrien og krigspolitikerne, altså klassekamp og ikke noen passiv pasifisme av filosofisk art.
Her er allerede skissert to punkter hvor jeg mener at et nytt parti adskiller seg skarpt fra både SV og Rødt. Dette er en skisse jeg nå lager for å demme opp mot forestillingen om at jeg driver og leter etter et nytt ideologisk fyrtårn.
Det er selvtenkning for landets og fredens skyld det nå handler om. Selvtenkning.
Forsidebilde: Lexica
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 1 646 ganger.
3 kommentarer. Leave new
«Først og fremst innebærer det full stopp av penger til militante islamske organisasjoner fra kommune og stat. Og de viktigste; så som Muslim Brotherhood og Hizb ut-Tahrir, bør forbys.»
Hvorfor skal kommune/stat ( dvs. innbyggernes svette/skattepenger) gå til å støtte noens hobby?
-Enten det er hekling med tråd eller hekling med religiøse tanker. Slik aktivitet burde være en privat sak.
Likeså støtte til andre religiøse grupper eller hobbyer. Det være seg politiske organisasjoner eller annen vinlegging.
Og ethvert parti (eller gruppe) som bruker sin makt og våre FORSVARS-krefter til å ødelegge andre land og stjele deres verdier bør selvfølgelig bli forbudt. – Også fordi disse bryter norsk Grunnlov.
Men ellers er det kontraproduktivt å konstruere motsetninger og definere meninger som rødt, blått, radikale, konservative, nazister, fascister, høyre, venstre,- når man skal bygge en nasjon.
Det er saker man arbeider for (?) – Og da er det sak og ikke lag-navn som bør bety noe. Fotball er noe annet. ( – Som selvfølgelig heller ikke bør betales av andre enn utøvere og interessenter.)
Målet for all nasjonal politikk er (burde være) størst mulig velstand med minst mulig arbeidsinnsats.
(En nasjons resurser tilhører fellesskapet. Arbeidskreftene og ideene tilhører den enkelte.)
– Og med reell ( ikke penge) velstand, og færrest mulig pliktarbeidstimer for innbyggerne som rettesnor.
Hva den enkelte innbygger bør gjøre med sitt liv , utover å være med å betale nasjonens fellesutgifter, er den enkeltes ansvar og frihet.
Nasjonens innbyggere er nok interessert i å dele kunnskap på veien for å gjøre dette arbeidet mot frihet så lite arbeidskrevende som mulig. Ellers er det ingen nasjon.
Til dette har ikke nasjonen/innbyggerne råd til å fø (partipolitiske) grupper /’politikere’som lever av interessemotsetninger.
Og selvfølgelig gjelder dette også konstruerte motsetninger i forhold til andre (frie) nasjoner.
Gjensidig nytte og frihet bør være rettesnor.
Frikar: du skulle begynne å lage et utkast til et nytt partiprogram og legge det ut
for debatt her og andre steder.
Partiprogrammer har vi nok av.
Det som vi som nasjon mangler er diskusjon/samtaler på bred basis. Altså ikke klemt inn i parti-politiske termer.
F.eks. i en dedikert Tv-kanal /radio, kontinuerlig. År etter år.
Dette ville være utdannelse på et bredt plan. Der alle kunne delta, utfra enhver innbyggers ståsted. og som burde samle nasjonen og klargjøre hva en nasjon er. Der samtalene/diskusjonen var like viktig som svar.
Viktige temaer ( f.eks. ):
1. Hva bygger velstand i en nasjon?
2. Hva er penger?
3. Hva betyr langsiktig materiell trygghet for et materielt forbruk i nasjonen Norge.
4. Hva opplever vi (jeg) som frihet; på kort og på lang sikt.