POSTED IN Norsk politikk

Jan Hårstad:

Blir Rødts landsmøte et politisk blodbad?

5 kommentarer

Rødt i tredje verdenskrig.

Av Jan Hårstad

Sånn som situasjonen er i krigskåte Norge framstår fredsforkjempere som Joachim Møllersen og Marielle Leraand som meget modige folk skjønt de snakker som gammeldagse pasifister mot våpen og for fred. Sånn var normalen i SF i dens begynnelse.

Mot seg har de krigere som Jonas Bals og Boye Ullmann og allerede i dag kan vi slå fast at Rødts landsmøte i april blir et slags politisk blodbad. Det er unngåelig.

Tankene går til to saker. De sentrale marxistene i Norge på 1920-tallet så som Eugene Olaussen, Sverre Krogh og Albin Eines endte i 1940 opp som medlemmer av Nasjonal Samling. LO-høvding Halvard Olsen likeså.

Det at man engang i sin ungdom var for arbeiderklassen og revolusjon er ingen garanti for at du som middelaldrende og eldre står på samme plattform. I sin siste bok elsker Kjartan Fløgstad å pirke i det at maoister ble erkereaksjonære, akkurat som om det skulle være noe annerledes innen SV.

Det ynkelige ved overløpere fra Marx til Hitler/Quisling var at de begynte å selge sine kunnskaper om arbeiderbevegelsen til Gestapo. Altså informanter og spioner.

Er dette faktum hendelser som kun tilhører historien og aldri vil gjenta seg?

På Kråkerøya ved Fredrikstad holdt statsminister Einar Gerhardsen 29. februar 1948 en av sine aller viktigste taler. Der karakteriserte han de norske kommunistene som en fare for rettssikkerheten, for det norske demokratiet og norsk selvstendighet. (Fra boka Norgeshistorie…)

Det andre jeg tenker på er Einar Gerhardsens Kråkerøytale 29. februar 1948 som startet krigen mot norske kommunister som var en kraftfull faktor i norsk etterkrigspolitikk, særlig i fagbevegelsen. Som om denne hetskampanjen ikke var nok, kom konflikten innad i NKP i 1949-50 som sprengte partiet i filler.

Om disse hendelsene har jeg hatt to uforglemmelige samtaler med NKPerne Georg Vågen og Odd W.Jacobsen. Disse to samtidige hendelsene brakk ned familier, skaffet fram nervesammenbrudd, alkoholisme og oppsigelser i fagforeninger. «Det var det verste som hadde skjedd i Norge i fredstid» sa Vågen.

De som vil studere hvilke utspekulerte metoder AP brukte for å knekke NKP utover femtitallet skal skaffe seg Bengt Calmyers bok «Forsinket oppgjør» fra 1993. Det er rett og slett uhyggelig lesning. Det snakkes mye om Stasi og Stalin-metoder. Absolutt ikke noe fremmed for AP-apparatet.

I debatten om Rødt og partiets framtid, snakkes det  i saken som om Ukrainakrigen nærmest er et forbigående problem og selv Pål Steigan håper på at partiet kan vende tilbake til gamle dagers anti-imperialisme.(19.1)

Det er slett ikke sikkert at det blir mulig med noen anti-imperialistisk virksomhet i Norge under tredje verdenskrig. Det kan fortone seg som om begge fraksjoner i Rødt ikke har oppfattet at Norge er militært okkupert av fire USA-baser og at forsvaret er hundre prosent underlagt USAs generaler. Alt dette står å lese på Forsvarets Forum, noe ingen Rødtere ser ut til å gjøre.

Meningen er naturligvis at de russiske nordområdene skal angripes fra Norge og Norden. 

Når nå Norge proper settes i full krigsmodus så vil naturligvis den fraksjonen i Rødt som mener Russland er et fascistisk diktatur applaudere invasjonen fra Finnmark. Og likeledes vil de betrakte krigsmotstandere som fiender til en slik hellig krig.

Alt dette vil ramme Rødt-miljøet med samme resultater som historien om NKP i 1948-50 årene. Gammelmarxister den gang allierte seg med okkupasjonsmakten og det kan man ikke se bort fra at gammelmaoister vil gjøre i Nato-krigen mot Russland.

Det vil bli ekstremt problematisk å være fredsaktivist I Norge under den tredje verdenskrig. Da er du en Putin-forståer og bør helst sperres inne.

Bengt Calmeyer: Forsinket oppgjør, Aschehoug

Øystein Sørensen: Fra Marx til Quisling, Aventura

Forsidebilde: Lexica



1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 1 333 ganger.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

5 kommentarer. Leave new

  • Hvorfor har vi politiske partier i Norge?
    Jo, det er jo interessegrupper, for saker eller et samfunn-system, som flere ønsker.

    Når de politisk valgte bedriver hestehandel for å få makt, og går bort fra det de ble valgt for så bør folk være så våkne at disse velges bort.
    Dessverre er det ofte slik at mange stemmer på politiske partier som om de var et fotballlag og holder med disse politikerne uansett.
    Da fungerer ikke parlamentarismen og dermed ikke et demokrati som er bygget på parlamentarisme.
    Da fungerer heller ikke den viktige politiske diskusjonen i nasjonen; folk skjønner at politikk er et rigget spill/hobby for spesielt interesserte.

    Svar
  • Torfinn Slettebø
    23 januar 2023 11:13

    Militarisme er meir gamaldags enn pasifisme.

    Svar
  • Kven bryr seg? Rødt er i den grå masse. NATO -parti, krigsparti, Russland -hatarar. Alle 169 i Stortinget er like. Norge har blitt eit ‘one party ‘-land, slik som England, USA og Kina. Meritokratiske Kina klarar seg best fordi dei mest intelligente blir henta til topps. I falske ‘demokrati’ styrer jødisk kapital og byråkrati, eller uintelligente amatørar utan format som i Noreg. Demokratiet er avskaffa. Folket har ingen dei kan velge lenger.

    Svar
    • Folkerøysting i enkeltsaker kan vere demokratisk, men dessverre har Stortinget svike sine velgarar ved å trosse folket si vilje to gongar, EU-nei vart til EØS-innmelding. Så folket har kanskje mista trua på slike ‘demokratiske’ valg også?

      Svar
  • USA styrer media og «samfunnsånden» med jernhånd. Bare EN mening tillates, og nåde dem som ikke rir bølgen. At USA kan ha onde hensikter og har bidratt med vikarierende målsetting (for å si det forsiktig) – ser vi fullstendig bort fra.

    Rødt klarer ikke styre unna denne overveldende moralistiske «korrekte» stormfloden, de innordner seg i folden, bøyer nakken, folder hendene og sier «Amen!» – bare vent og se.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Vennligst skriv inn en gyldig e-postadresse.

Next Post

Krigs-virkeligheten tvinger fram mer realisme i vest.

Ifølge mediene vinner ikke Ukraina lenger krigen.

Previous Post

Det dreier seg ikke om klima, men om PR.

Klimaaktivist Thunberg i «arrangert» arrestasjon?

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.