POSTED IN Israel

Israelske Mossad:

Et meget viktig verktøy er politiske drap.

6 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Denne artikkelen av Israel Shamir tar for seg den israelske etteretningsorganisasjoen. Utgangspunktet er boka til Ronen Bergmans bok «Rise and kill first» som Ron Unz meget grundig har gjennomgått på nettstedet sitt https://www.unz.com/. Resultatet er, som Shamir skriver, en murstein av en artikkel. Jeg må tilstå at jeg ikke har lest den, men jeg legger ut Shamirs artikkel.

Lillehammer-saken viser til drapet på en marokkansk kelner bosatt i Norge, Ahmed Bouchikhi, på Lillehammer den 21. juli 1973, utført av agenter fra israelske etterretningsorganisasjonen Mossad. Drapet ble i 2007 regnet som det til da mest alvorlige attentatet i norsk historie. Wikipedia

 

Vi i Norge kjenner til Mossads metoder fra et mislykket snikmord på Lillehammer 21. juli 1973. Da ble den marokkanske kelneren, Ahmed Bouchikhi, drept av israelske agenter fra Mossad. Det var mislykket i den forstand at de israelske agentene ble tatt og at saken dermed ble kjent. Hvor mange vellykkete snikmord vi har hatt vet vi ingenting om.

Det er derfor ikke noe nytt at Mossad bruker likvidasjoner som politisk metode – det har vært kjent lenge. Det nye i denne artikkelen er omfanget av politiske snikmord som det argumenteres for. Ron Unz sier at Bergman i boka si ikke tar høyde for dette. Det er dette som etter min mening er det mest sensasjonelle i denne artikkelen. 

Jeg kan naturligvis ikke vurdere  om alle detaljer er korrekte og om mengden av politiske snikmord det referer til er korrekt. Men det er på sin plass å reise søkelys på denne praksisen som har gått under medienes radar alt for lenge. Er det akseptabelt å likvidere det en oppfatter som politiske motstandere? Og hvorfor diskuteres ikke dette?

Er det angsten for å bli kalt antisemitt som stenger munnen på de fleste? Men er det antisemittisk å påpeke at Israel likviderer folk?

Knut Lindtner

Snikmorderne er tilbake!

Israel Shamir er en forfatter og journalist.  Han er russisk-israelsk kristen med jødisk bakgrunn.Bøkene hans er oversatt til mange språk.

Israel Shamir

Ron Unz, den uredde utfordreren av de etablerte dogmene, har publisert en lang artikkel som knytter sammen noen av hans tidligere tekster under tittelen ‘Mossad Assassinations’. Jeg liker hans naturlige stil, hans mangel på patos og drama. Han foreleser ikke, men deler sine tankerekker med deg; hva oppdaget han i dag, og hvordan oppdaget han det. Å lese ham er som å snakke med en hyggelig kunnskapsrik nabo. I en dokumentarfilm kunne han blitt spilt av en Henry Fonda. For meg er ikke lengden på artiklene hans (denne har 27 000 ord) en ulempe, men en fordel. Likevel vil jeg her gi en kort oppsummering. Det er i bunn og grunn et sammendrag av Unzs gjennomlesning av det enorme (750 sider) bindet ‘Rise and Kill First’ av Ronen Bergman, den nylig utgitte og vel dokumenterte boken om Mossad-drap. Unz pløyde gjennom denne mursteinen av en bok og fant den mangelfull av en opplagt grunn: Bergman leverte villig sin studie av Mossad-attentater til… Mossads eget sensurorgan! Selv om denne forholdsregelen reddet Bergmans nakke fra raseriet til Kidon, som Mossads attentatet-enhet blir kalt, har den absolutt gjort hans mammut av en bok mye mindre nyttig. En bok om leiemordere sensurert av en attentatkomité blir bare en studie av hellige kvinner og menn, og ikke et forsøk på en kritisk forståelse av historien. Unz går for de skjulte sammenhengene i Bergmans bok, for de fortiede hendelsene , som en slags middelaldersk ordliste som øker forståelsen av en ellers uklar (eller med vilje tilslørt) tekst.

Oversatt fra engelsk-Rise and Kill First: The Secret History of Israels målrettede attentater er en bok fra 2018 av Ronen Bergman om historien til målrettede attentater fra Israels etterretningstjenester. Forfatteren sier at Israel har myrdet flere mennesker enn noe annet vestlig land siden andre verdenskrig. Wikipedia 

Hvorfor skal vi i det hele tatt være interessert i emnet? Unz gir et kort, men skarpt svar. Mossad har myrdet flere mennesker enn alle etterretningsorganisasjoner fra andre stater – mer enn det fryktelig KGB, det uhemmete CIA samt MI6 og James Bond til sammen. “Antallet likvidasjoner [utført av Mossad] overskrider det samlede antallet for alle andre større land i verden. Jeg tror at alle avsløringene om CIAs og KGBs likvidasjoner under den kalde krigen, og som jeg har sett omtalt i avisartikler, ville komfortabelt fått plass i bare et kapittel eller to av Bergmans ekstremt lange bok.“

En slik snikmorder-stat eksisterte tidligere. Assassins of Alamut kontrollerte en gang Midtøsten. Snikmorderne tilranet seg makt via sin evne og villighet til å likvidere de dynamiske lederne blant korsfarerne og muslimene, mens de lot svake og passive herskere overleve så lenge de overholdt det de påla dem. Ved å true (og tidvis drepe) europeiske og amerikanske ledere førte jødene, disse nye snikmorderne, oss inn i en verden med svake og korrupte politikere, som underkaster seg dem i stedet for å ta vare på velgerne.

Det som er like viktig, er at mens det tidligere anglo-saksisk-styrte USA unngikk å myrde motstandere, har den jødiske overtagelsen av landet endret dette. Taktikken til den lille jødiske staten Israel er nå blitt tatt i bruk av den større jødiske staten USA. ”Bush-administrasjonen utførte 47 slike attentat under et annet navn, mens hans etterfølger Barack Obama , en skolert mann og fredsprisvinner, hevet dette antallet til 542 ”. Donald Trump overgikk sine forgjengere ved å myrde den iranske generalen. Dette er grunnen til at det haster med følge opp studier av Mossads attentater, og vi bør derfor følge Unz kritikk mens han leser Bergman.

Ronen Bergman er en israelsk etterforskende journalist og forfatter. Han er senior politisk og militær analytiker for Yedioth Ahronoth, Israels største opplag daglig. Wikipedia 

Det er praktisk talt ingen nye avsløringer i Bergmans bok – dette er det første Unz avslører. Så mange saker, så mye detaljer, og ikke engang en større sak som tidligere var ukjent. De mistenkelige snikmordene forblir skjulte og nevnes ikke. Han kunne, men han diskuterte ikke, det mistenkelige drapet på Yasser Arafat, utført av den samme sjeldne radioaktive isotopen som drepte den russiske KGB-avhopper Litvinenko (skylden for dette drapet var blitt tildelt russerne, selv om de insistert på at de ikke var innblandet). En brasiliansk luftvåpenoffiser ble myrdet på samme måte av Mossad for å forhindre at Brasil ble en atomvåpen-nasjon. (Radioaktiv forgiftning ser ut til å være Mossads varemerke). «Bergman rapporterer ganske enkelt de kategoriske israelske benektelsene … og understreker da at selv om han vet sannheten, kunne han ikke publisere den siden hele boka hans ble skrevet under streng israelsk sensur.»

Bergman gjør sitt beste for å skjule ‘By Way of Deception’, den uhyggelige boken skrevet av Victor Ostrovsky, en Mossad-avhopper som på mirakuløst vis unngikk Kidon, og som forteller oss om hans minneverdige likvideringer. Boken er såvidt nevnt (en gang i en fotnote), mens hans andre bok, den enda mer fryktinngytende og avslørende ‘The Other Side of Deception’, ikke er nevnt i det hele tatt. Avsløringene hans blir ganske enkelt tiet i hjel av den kloke herr Bergman. Mens Ostrovsky forklarer noen av Mossads suksesser med smart bruk av såkalte sayanim, d.v.s. lokale jøder som tilbyr snikmorderne all den hjelpen som trengs, det være seg et trygt hus, en bil, et lån, en overføring – ordet sayan dukker ikke engang opp i indeksen i Bergmans bok.

Muhammad Zia ul-Haq var en pakistansk offiser og politiker. Han var Pakistans president fra 1978 til 1988. Han ble født i Britisk India i 1924, som sønn av Muhammad Akhbar. Han meldte seg inn i den britiske British Indian Army og steg raskt i rang. Wikipedia

Han nevner ikke det veldig sofistikerte attentatet på Pakistans president general Zia ul-Hak, som ble drept ved å injisere dødelig gass i kapteinens kabin i et fly, for derigjennom å  forårsake et havari. Denne teknikken kunne forklare ganske mange mystiske katastrofer i flytrafikken. General Zia sørget for at muslimene fikk atombomben, noe Israel ønsket å stoppe for enhver pris.

Bergman forteller ikke om Mossads drap på israelske og palestinske politikere som de anså som for «myke» og fredselskende. De stoppet ikke for rødt lys i det hele tatt. Det er sterke mistanker om at de myrdet Yitzhak Rabin, den (relativt) fredssøkende israelske statsministeren. De nølte ikke med å drepe selv Mossad-ledere som krigshelten General Yekutiel Adam, Israels visestabssjef, ettersom de mente at han ikke ville tolerere deres overdrevne likvidasjons-iver. Ostrovsky forteller om mord-forkledd-som-selvmord av den britiske pressemagnaten Robert Maxwell, som etter mange års tjeneste i Mossad var frekk nok til å be dem om et lån. Bergman tar seg ikke bryet med å nevne det en gang.

Det ser ut til at Mossad-morderne ikke engang lot seg stoppe av det opphøyde amerikanske presidentkontoret. De planla å drepe president Bush Sr i 1991 da han prøvde å tvinge Israel til å oppføre seg. (Unz oppdaget og fikk bekreftet at den amerikanske etterretningen faktisk mottok advarselen fra herr Ostrovsky og tok den veldig alvorlig.) Planen ble stoppet av en avledningsmanøver, men Bush ble nektet gjenvalg, akkurat som president Jimmy Carter som ble ansett som ‘anti-israelsk ‘av jødiske hauker. Allerede før staten Israel var blitt ordentlig opprettet, prøvde Mossads forgjengerne å drepe president Harry S. Truman. Samtidig lyktes de med å myrde Lord Moyne fra Storbritannia, så de amerikanske presidentene hadde og har fortsatt sterke grunner til å lytte til jødiske krav.

Ble president John F Kennedy drept av Mossad?

Ron Unz går i detalj inn i attentatet mot president Kennedy i 1963. Etter å ha studert den kontrollerte etterforskningen utført av avdøde Michael Collins Piper, tror han Kennedy ble drept fordi han forlangte å la inspektører få komme inn i Dimona Nuclear Center og derav få presset på for en fjerning av Israels atomvåpen. Denne problemstillingen har Unz dekket i en tidligere artikkel, men nå legger han til en veldig viktig detalj:

Robert Kennedy ble myrdet da han var veldig nær å bli valgt til USAs president, og derigjennom fikk de forhindret at brorens drap ble etterforsket. En ung palestiner med navnet Sirhan Sirhan hadde avfyrt en pistol på åstedet og ble raskt arrestert og dømt for drapet. Noen forskere har lenge hevdet at han bare var en manipulert aktør i handlingen og kanskje handlet under en form for hypnose eller annen kontroll. Fantasi? Ron Unz la merke til et tilfeldig sammentreff i Bergmans bok: På samme tid gjennomgikk en annen ung palestiner intensive runder med hypnotisk ‘behandling’ av Mossad i Israel, og ble programmert til å myrde PLO-leder Yasser Arafat.

Det hele falt på plass. Mossad lærte mer enn noe av forgjengeren ‘The Old Man of the Mountain’ som skapte attentat-konseptet. Hypnotisk programmering forklarer mysteriet om mordet til Robert Kennedy og kanskje noen få andre. Ronen Bergman så ikke denne forbindelsen, men han tillot Ron Unz å gjøre det.

Bergman forteller en uhyggelig historie om Mossads forsøk på storskala terror:

    En enorm bølge av terrorangrep under falskt flagg ble startet i 1981 av den israelske forsvarsminister Ariel Sharon … Under israelsk ledelse begynte store bilbomber å eksplodere i de palestinske nabolagene i Beirut og andre libanesiske byer, og drepte eller skadet et enormt antall sivile. Et enkelt angrep i oktober medførte nesten 400 døde, og innen desember var det atten bombinger per måned. Effektiviteten deres ble sterkt forbedret ved bruk av ny israelsk droneteknologi. Det offisielle ansvaret for alle angrepene ble tillagt en tidligere ukjent libanesisk organisasjon, men hensikten var å provosere PLO til militær gjengjeldelse mot Israel, og dermed rettferdiggjøre Sharons planlagte invasjon av nabolandet. Siden PLO hardnakket nektet å sluke agnet, ble planer satt i gang for den enorme bombingen av en hel idrettsstadion i Beirut under en politisk seremoni 1. januar. Man skulle bruke mange typer eksplosiva, og dødstallet og ødeleggelsene forventet å bli «av enorme proporsjoner, selv når det gjaldt Libanon.”

Er terrorangrepet 9/11 også en Mossad-jobb?

Denne planen ble avbrutt av daværende statsminister Begin. For Unz fungerte denne historien som en trigger til å revurdere 9/11. Han har skrevet om Twin Towers før, og har avvist begge versjonene, den offisielle med 19 arabere og flykapring, og alternativet med “innside-jobben”. Ingen i Bush-administrasjonen ville tørre å gjøre det. Nå, med Bergmans beskrivelser, falt det hele på plass. Ariel Sharon hadde blitt forhindret av sin statsminister i å drepe hundre tusen besøkende på stadion i Beirut i 1981; men han var selv statsminister i 2001, da ingenting kunne hindre ham i å drepe tre tusen New Yorkere. Det var risikabelt, men risikoen var verdt det. I 2001 var USA en fredelig og velstående stat, mens Israel var på randen av kollaps. 20 år senere blomstrer Israel, mens USA kollapser, som et resultat av 9/11.

Hverken Unz eller Bergman har imidlertid forsøkt å plassere Mossad-attentatene innenfor kontinuiteten av jødisk historie. De jødiske attentatene begynte ikke med Mossad, eller med sionistene. De er en del av det jødiske DNA, i det minste siden slutten av 1800-tallet. En jødisk kvinne deltok i attentatet mot tsaren Alexander II i 1881. Den russiske statsministeren Peter Stolypin, mannen som nesten hadde forhindret revolusjonen i 1905, ble myrdet i 1911 av en jødisk drapsmann Dmitrij Bogrov. Mellom disse to terrorhandlingene hadde mange tusen embetsmenn blitt myrdet i det russiske imperiet, og attentatene ble dirigert av to jødiske terrorister, Grigori Gershuni og Eugene Azef.

Pinhas Rutenberg var en russisk jødisk ingeniør, forretningsmann og politisk aktivist. Han spilte en aktiv rolle i to russiske revolusjoner, i 1905 og 1917. Under første verdenskrig var han blant grunnleggerne av den jødiske legionen og den amerikanske jødiske kongressen. Wikipedia 

Sionister, den gang en liten bevegelse, og et jødisk sosialistisk parti, Bund, forsøkte seg også på terror. Noen jødiske terrorister som deltok i ikke-jødiske organisasjoner, valgte til slutt å dra til den forestående jødiske staten i Palestina. Pinchas Rutenberg, en terrorist og attentatmann, ble sionist og en fremtredende forretningsmann. Han etablerte et selskap for el-forsyning og det er gater oppkalt etter ham i mange israelske byer.

Den russiske revolusjonen gjorde ikke slutt på jødisk terrorisme: I 1919 ble det gjort et forsøk på å myrde Vladimir Lenin av den jødiske kvinnen Fanny Kaplan. Lenin overlevde forsøket, men ble inhabil og døde i 1924 etter en lang sykdom. I 1953 døde Joseph Stalin under mistenkelige omstendigheter, etter at han hadde motsatt seg jødene. Og den jødiske terroren fortsatte et annet sted: den ukrainske eksilpresidenten Simon Petliura ble drept av en hevngjerrig jøde, og det samme ble den tyske diplomaten fra Rath.

For mange år siden møtte jeg en gammel terrorist i Israel som deltok i mange drap i det pre-revolusjonære Russland. Så rømte han til Palestina. Han fortalte meg: for å lykkes med terrorisme, trenger du dynamitt og en avis. Dynamitt uten mediestøtte fungerer ikke, og omvendt. Uten media skaper du en martyr. Uten et dødelig anslag vil ikke de fritt tenkende bry seg om hva du skriver.

Vi hører ofte at jødisk innflytelse er basert på økonomi og media. Det er ikke hele sannheten. Frykt for likvidering er den tredje årsaken til stigende jødisk makt.

En fiende kunne bli håndtert på følgende måter:

(a) Via medier. Til å begynne med utslettet de enhver henvisning til navnet hans; hvis det ikke hjalp, angriper de ham via følelsesladete artikler og fordommer.

(b) Med penger. Henry Ford prøvde å bekjempe jødisk innflytelse, men han fikk et tilbud han ikke kunne avvise. Han ba om unnskyldning, brente bøkene sine og omvendte seg for å slippe å se bilproduksjonen hans bli slått konkurs.

(c) Likvidering, for de som ikke bryr seg om negativ omtale eller penger.

Mens jøder har holdt på med det lenge, har staten Israel gjort mord til masseproduksjon. Det er tusenvis av navn, tusenvis av drepte, ærekrenkede, ødelagte mennesker over hele verden. Og dette er et iboende problem med en jødisk stat: det kan ikke være annerledes. «Den jødiske tradisjonen er rasende etnosentrisk og utenforstående betraktes som dyr med en lidenskap som man knapt finner noe annet sted», – skrev Ed Herman i sin ‘Triumph of the Market’.

Mossads drapsavdeling Kidon.

Dette er problemet med Trumps ‘Deal of the Century’: ikke at det er urettferdig overfor palestinere (den er urettferdig, men livet er urettferdig), men at det vil bevare en egen jødisk stat. Til og med en mindre jødisk stat ville vært sete for Mossad og dens likvideringsenhet, Kidon, som truer både Trump og amerikanske politikere. Selv en mindre jødisk stat ville eie atomvåpen og true verden. Selv en mindre jødisk stat vil bli forgiftet av dens dypt forankrede og ekstremt fremmedfiendtlige ideologi, og vil forbli en kilde til ideologisk forurensning for både etterkommere av jøder og ikke-jøder.

Den gamle snikmorderstaten Alamut ble erobret av mongoler, og disse hensynsløse krigerne tvang snikmorderne ut av sine gjemmesteder i fjellet og ødela terrornettverket deres fullstendig. Deres ufarlige etterkommere er de såkalte ismailierne, som i dag lever fredelig og ikke forstyrrer noen lenger. Hvis vi ikke klarer å løse problemet, vil noen nye mongoler måtte avvikle staten Israel og gjøre etterkommere av jøder like ufarlige som ismailierne.

Imidlertid kan problemet løses fredelig ved å slå sammen Israel og Palestina til en demokratisk stat slik Sør-Afrika har blitt slått sammen – og ikke delt inn i Bantustans, slik Trump og Kushner antyder. Det vil ikke være utelukkende jødisk, men det er ingen etnisk / religiøst rene stater i dag. Det ville fått slutt på staten Israels jødiske leiemordere og landet ville blitt fredelig integrert inn i regionen, på samme måte som etterkommere av jøder rundt om i verden i deres nåværende nasjoner.

Oversatt av Bjørn Thorsønn

https://www.unz.com/ishamir/the-assassins-are-back/

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

6 kommentarer. Leave new

  • Også her i Skandinavia har vi hatt drap/ulykker som man bør undersøke om har noen tilknytning til Mossad. I farten kan jeg nevne Alexander Kielland-plattformen, 22 juli, Palme-drapet, Anna Lindh og Estonia-ulykken.

    Svar
  • Mossad stod lengst bak drapsforsøket på Israels ambassadør Shlomo Argov i London juni 1982 for å få startet den fullt forberedte krigen mot PLO i Libanon. Hvem av gjestene forsøkte de å drepe på Annabergs gård på Norra Lagnö utenfor Stockholm 17. juni 1986 og var det Mossad som stod bak drapene på Orderud gård i 1999? De bombet La Belle Disco i Berlin i 1986 og lot Libya ta skylden i operasjon Trojan da de plassere en relestasjon inne i Tripoli og la den sende «drapsordrer» som måtte bli snappet opp av europeerne. De ville sprenge Mexicos lovgivende forsamling i luften 11. oktober 2001, men de to agentene ble arresterte. Mossad tar kontroll over viktige personer gjennom operasjoner av arten Jeffry Epstein og skyr ingen ondskap.

    Svar
  • Man skal ikke bli forbauset over at jødene oppfører seg på denne måten. Jødene har oppført seg slik bestandig, eller i hvert fall de siste 3000 – 4000 år, siden jødene ble kastet ut av Egypt. Det er ikke uten grunn at jødene er blitt kastet ut av mer enn hundre land opp gjennom historien.

    Forøvrig står alt i Talmud. Sentralt i Talmud er at det er bare jøder som har sjel og som er mennesker. Goyim (ikke-jøder) har ikke sjel og er bare dyr i menneskeskikkelse, i beste fall kveg. Goyim kan derfor behandles som dyr, f eks kan goyim fritt drepes, dersom jøden kan komme unna med det.

    For nærmere studium av Talmud, se f eks «Talmud Unmasked» av Justinas Pranaitus, https://archive.org/details/pdfy-QOmP0jzsI3bcDGT6/page/n17/mode/2up

    Svar
    • «Men det er på sin plass å reise søkelys på denne praksisen som har gått under medienes radar alt for lenge. »

      Det er på sin plass å reise søkelys på dette folket ( det maktapparatet som skjuler seg bak dette folket ?) som har gått under medienes radar altfor lenge.
      Vi trenger inngen 3 verdenskrig. Vi trenger heller ikke en rase som kaller seg guds utvalgte. Vi trenger heller ikke et trojansk maktapparat som styrer verdensvalutaen og rentene i de fleste land, og gjerne legger nasjoner i penge-økonomisk grus for å beholde sin klo over verden.

      ‘Styrer du det økonomiske systemet, kontrollere du alt.
      Dette er selve essensen av finansnæringen.
      For å gjør oss alle, enten vi er nasjoner eller enkeltpersoner, til slaver av gjeld.»
      «Målet er ikke å kontroll krigen, det er å kontrollere gjelden konflikten produserer. Den reelle verdien av en konflikt, den sanne verdien, er i gjelden som det skaper.’
      https://www.youtube.com/watch?v=ZqEIHotbxxU

      Den engelske avisa Daily Express skrev den 24. mars 1933: «Judea declares war on Germany», «Jødene erklærer Tyskland krig». Den jødiske historiker R. G. Dommerque Tobacci de Menasse forteller oss at «Krigen mot Hitler ble erklært fordi han ville innføre en ny økonomisk samfunnsordning. Man viker altså ikke tilbake for en krig for å forsvare sitt internasjonale pengemarked og sine økonomiske maktposisjoner. Dette forteller oss at vi gjør klokt i å være forberedt på det meste og det verste. Da krigen var vunnet for de allierte, var det første man gjorde å løse den tyske sentralbanken fra demokratisk kontroll og gjeninnføre gjeldspengesystemet. Dernest innførte man uinnskrenket asylrett i Grunnloven. Tyskerne skulle ikke lenger få lov til å være en homogen nasjon. *
      http://vegtam.info/Kortsider/Detendeligefarvel.html

      Svar
  • Orderud-drapet står også på Mossad sin drapsliste. De var ved å avsløre Israels atom-opprustnig…

    Svar
  • Som gammel Libanon veteran så vett eg masse om Israel og har fulgt Israel /Palestina konflikten .
    I mange år .Såg bare når dei holdt på Libanon .Var der i 1981 ved grensa Libanon /Israel.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Ukrainske tilstander i USA?

Oligark kjøper Det Demokratiske Partiet.

Forrige innlegg

Ikke populære i Syria:

USA-troppene blir steinet av lokalbefolkningen.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.