Det kan ikke gjentaes mange nok ganger: Stort sett alle vestlige ledere opptrer som hyklere når de fordømmer Irans arbeid med kjernefysisk materiale som Iran hevder er til fredelig bruk, men holder fullstendig kjeft om Israels sine atomvåpen.

Dobbeltmoralen og mangelen på logisk konsistens er så tjukk at selv små barn kan se dette. Det betyr ikke at ikke de vestlige lederne skjønner dette. Det gjør de naturligvis utmerket godt. Men det «lønner» seg ikke politisk å fortelle sannheten om det som skjer. Israel har atomvåpen mens Iran har ingen. Politisk karriere er viktigere enn rettferdighet og ærlighet.

Med dette bakgrunnsteppet drives forhandlingene med Iran og det internasjonale atomenergibyrået som kontrollinstans. Er det noen som krever det samme av Israel som av Iran? Altså at landet skal åpne opp for inspeksjon og demonteres sine atombomber.

Nei, våre ledere tør ikke for da er de politisk døde. Israel har en kolossal makt ikke bare over politikerne i vest men også over mediene. Dette så vi nylig i Storbritannia da tidligere leder i Labour, Tony Blair, ble suspendert av partiet fordi han hadde tillatt seg å kritisere Israel for landets politikk overfor palestinerne.

Det er nå kommet så langt nå at kritikk av Israel defineres som antisemittisme.

Knut Lindtner

Iran opplever hykleri når vesten tier stille om Israels atomutvidelse. 

Irans Utenriksminister: Dimona er områdets eneste “atomvåpenfabrikk”

Jason Ditz 

I årevis har alt som Iran gjør og som på hvilken som helst måte kan knyttes til landets sivile kjernefysiske program fått vestlige ledere til å gispe av skrekk. Dette gjelder spesielt når handlingene ikke har noe å gjøre med atomvåpen. Man kan kanskje tro at vestlige ledere er så dårlig informert angående  kjernefysiske aktiviteter at de ikke vet bedre.

Eller er det kanskje bare Iran som er grunnen. Utenriksminister Javad Zarif kunne ikke unngå å notere seg hykleriet blant ledere da det dukket opp rapporter om en betydelig utvidelse av Israels kjernefysiske program. Det er allerede kjent at dette programmet inkluderer atomvåpen, noe som vesten fortsetter å ignorere.

Offisielt innrømmer Israel ikke besittelsen av atomvåpen, men har alle forutsetninger til å ha dem. I tillegg kommer de heller ikke i nærheten av åpenheten som Iran tilbyr. Men dette blir sjeldent tatt notis av blant vestlige tjenestemenn, og enda sjeldnere oppfordres det til forbedringer. 

Israels anlegg i Dimona er, som Zarif sier, områdets eneste “atomvåpenfabrikk” og det er der Israels arsenal kommer fra. Satellittbilder viser en betydelig vekst i Dimona, noe som det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) ville rapportert om i veldig stor grad om det hadde skjedd andre steder.

I USA har det lenge vært et politisk anliggende å ikke nevne Israels atomvåpen eller programmet de bruker for å få disse atomvåpnene. Denne politiske døvheten har på en eller annen måte klart å smitte alle som sitter i FNs sikkerhetsråd. Når man ser hvordan de pleier å kaste seg over hver minste ting Iran gjør, blir det stadig mer tydelig hvilken dobbel standard de bruker.

Under Obama-administrasjonen signerte USA en oppfordring til ett atomfritt Midtøsten, men trakk seg samme dagen etter at det hadde blitt påpekt at Israel faktisk tilhører Midtøsten. Denne standarden kommer mest sannsynligvis også til å prege Biden-administrasjonen som fortsetter med å vise et «tøft» ansikt til Iran og prøver å unngå å gjøre en sak av områdets eneste stat med atomvåpen. 

Oversatt av Maria Neumann