Den forferdelige palestinske konflikten

Jan Hårstad

Den interne palestinske politikken er et svineri uten like. Hamas vant valget over PA-Fatah i 2006. Og derved så fikk vi en borgerkrig på Gaza i 2007. Blodig og. Siden har disse rivalene ført lav-intensitets borgerkrig da PA har gående en Security Coordination med israelske Shin Bet. De går sammen om å arrestere politiske aktivister de ikke liker.

Skal en komme til bunns i dette må man tilbake til den store Arabiske Revolten fra 1936-38. Det var i denne epoken Israel egentlig ble grunnlagt og da med terrororganisasjoner som Stern, Irgun og Haganah. Disse ble senere grunnsteinene i Mossad og israelske Hæren, IDF.

Men i den arabiske revolten mot koloniseringen av Palestina oppsto det også en mindre borgerkrig mellom det islamske Palestina og det vi kan kalle det nasjonale palestinske borgerskapet. Det var Qassem som ledet det islamske Palestina og hele 1000 palestinere ble anslått drept i en mindre palestinsk borgerkrig oppi den arabiske revolten – som de tapte.

Denne konflikten blant palestinerne har aldri tatt slutt og nå kan vi ikke se bort fra at den blusser opp igjen – som i sommeren 2007.

Alle undersøkelser viser at både PA-Abbas og Hamas har tapt popularitet. Og da viser det seg at utbrytere fra PA-Fatah så som fengslete Marwan Barghouit og hans medspiller Nasser al-Qidwa ligger an til et godt valg, likeså er Muhammad Dahlan en joker. Alle prognoser gikk ut på at Abbasgruppen i Fatah ville tape og miste makten.

Hva skjer? Valget skulle finne sted 22. mai og 29. april går Abbas-gruppen ut og sier at valget er utsatt fordi Israel blokkerer palestinsk stemmegivning i ØstJerusalem med 150 000 stemmer. At dette kan ha noe for seg betviles ikke, men situasjonen den er jo at millioner palestinere brenner etter å stemme Abbas gruppen ut. Dens dugløyse og korrupsjon er rett og slett kvalmende. Det går det an å lese seg til helt fra Oslo.

Parlamentarisk representativt demokrati er en europeisk oppfinnelse. I palestinsk-arabisk kultur har makt og politikk vært utøvd av mektige familieklaner og tribes-stammer. Politikeres loyalitet går til klanen og stammen og det er forklaringen på den suppa som palestinsk politikk utgjør. Når Arafat var på utenlandsreise og Dogmussh-klanen gikk på krigsstien for noe, avbrøt han alt og dro hjem for å megle. Dette har ikke opphørt ved Abbas-klanen ved pengebingen.

Forleden dag skrev jeg om faren for en Tredje Intifada mellom Israel og Palestinerne. Nå kan det samme skje som i 1936-38 at vi også får en intern voldelig Intifada i palestinsk politikk.

Forsidebilde: Leon Wu