Illusjonen som brast

Jan Hårstad

Det store sjokket for den styrende eliten i Israel er ikke det at det ble en ny krig med Hamas, men at de israelske arabere i mixed byer som Lod, Ramle, Jaffa, Haifa og Acre også sluttet seg til Hamaspolitikken og startet vold og Intifadaer.  For som det kan dokumenteres: Israel har brukt milliarder shekels på å heve levestandarden for arabere i de nevnte byene og disse har en levestandard som er skyhøyt over arabere i naboland Syria og Jordan.

Haken ved denne politikken er denne: en har en dominerende oppfatning av at mennesket primært er et homo economicus. Et menneskes kulturelle og religiøse identitet blir i et slikt perspektiv undervurdert.

I Tyskland slapp man rundt 2015 inn rundt en million flyktninger som i stort stammet fra den islamske verden. Den offisielle tankegangen – som også lever på venstresida – er at bare disse får litt tid på seg og får seg en liten Volkswagen, så blir de integrerte som polakker. Men polakker kommer fra et beslektet kulturområde, det ble glemt.

Det offisielle Tyskland er hysterisk på dette: at de 200 000 tyske jødene ikke skal utsettes for noen form for overgrep og pøbelstreker. Det er en slags rød linje i Tyskland.

Men hva skjer under Hamas-Israel krigen? Tyrkere og arabere går fullstendig berserk i absolutt alle større byer og roper historiske slagord om å drepe jøder. Khaybar, Khaybar, Muhhameds arme er på vei. Til hva da? Til å massakrere en jødisk stamme i Khaybar.

Den 12 mai gikk en mob løs på den jødiske synagogen i Gelsenkirchen med «Scheiss Juden». Som  mange observatører nå bemerker: atmosfæren er påfallende lik som under Krystallnatten 1938.

I Israel hadde vi to fremragende damer som var utdannet jurister og som viet sine liv som advokater for palestinere. Det  var Felicia Langer og Leah Tsemel. Siste er født i Haifa i 1945 og du kan lese mer om henne på Wikipedia.

En sak hun var opptatt av var dette: i den palestinsk-israelske konflikten snakket eliten og partiene på den palestinske siden om israelere som ZIONISTER. Men dette gjaldt en liten minoritet som brukte dette ordet.Vanlige palestinere snakket kun om  Al-Yahud: JØDEN.

Og da bemerker Azzam Tamimi i sin bok om  Hamas på side 152:

«Leah Tsemel uttrykker bekymring for at Israel, i tenkningen til de overkjørte palestinerne, vil bli identifisert med alle jøder i verden og frykter at konsekvensen blir at alle jøder i verden vil bli sett på som soldater og settlere.»

Med den islamiseringsprosess som har preget utviklingen av palestinsk politikk er det bare PA-Abbas (dypt forhatt) som holder seg med den gamle terminologien om Zionister. Islamistene snakker om Jøder.

Og hvis vi nå ikke skal bedra oss selv: i London, i Chicago, i Berlin, i Paris er det nå likedan. Et massivt jødehat er på gang internasjonalt. Den tyske eliten er i særdeleshet i sjokk.

Samtidig som dette skjer har vi gående en vanvittig krig i gang mot uliktenkende. Det å være aktivist for Alternative für Deutschland er direkte farlig i Tyskland. For noen uker siden ble det en Stephan Schwarz som ble banket opp og hospitalisert, nå var det Andrea Zürcher som daglig mottok dødstrusler og ble beskutt på sin veranda. Sjefen for Thüringen Afd, Bjørn Høckes leilighet ble nettopp utsatt for en razzia.

Det som er på gang både i Tyskland og Europa for øvrig er en moderne utgave av Weimarrepublikken 1919-1933. Det var en epoke preget av skjult og åpen borgerkrig.

Vi er på vei dit nå.

Forsidebilde: Johannes Plenio