POSTED IN Iran, Venezuela

Iran og Venezuela er begge sanksjonert fra USA.

Nå handler de med hverandre.

1 kommentar
Print Friendly, PDF & Email

Jo flere land USA innfører sanksjoner mot, desto flere av disse landene får nye handelspartnere. Sanksjoner er effektive bare hvis de har oppslutning fra alle. For de rammer ikke bare de som utsettes for dem, men alle som selger til dem – og noen av kundene, altså de kjøper fra dem.

USA bruker nå sanksjonsvåpenet sitt aktivt for alt det er verdt. Det er politisk umulig å bruke det militæret i forhold til land som Iran – de er for sterke. Og overfor Venezuela er det også vanskelig av politiske – og militære grunner. Politisk risikerer de at oppslutningen om landets valgte president øker og misnøyen mot USA, særlig i Latin-Amerika, vokser.

Vietnamkrigen var en politisk, militær og menneskelig katastrofe for Vietnams og USAs befolkning.

Og militært er det et vanskelig land å krige i. Mange har fortsatt assosiasjoner til USA forsmedelige nederlag i Vietnam og vil nødig ha en komplisert land- og jungelkrig en gang til.

Det er ikke bare å invadere land, de skal styres i ettertid også. I Irak så vi hvor dårlig gjennomtenkt akkurat dette scenariet var fra USA-ledelsens side.

Da er sanksjonsvåpnet mye mer hendig, enklere å administrere og lite blodig. Men det har sine grenser og kan slå tilbake på USA, særlig i dag da landet ikke lenger er verdens største økonomi og hvor stadig flere utsettes for det og stadig færre bøyer seg for det.

Det er åpenbart at også tiden for dette «dødelige» verktøyet er i ferd med å renne ut. At USA nå bruker det mot skipskapteiner er egentlig et uttrykk for politisk svakhet

Knut Lindtner

Om USAs  sanksjoner mot Iran fordi de leverer bensin til Venezuela.

To oljetankere fra Venezuela har stukket til sjøs. De fleste kunder er redd for å kjøpe den. 

Av Jason Ditz.

På en pressekonferanse på onsdag annonserte utenriksminister Mike Pompeo en ny runde med sanksjoner mot fem iranske skipskapteiner. De leverte bensin til Venezuela, tvert imot USAs ordre.

Pompeo advarte enhver annen «sjømann» som også vurderer å skipe ting til Venezuela vil oppleve det samme. Det å gjøre det er ikke verdt risikoen.

Dermed gjenstår det å se hvor legitime USAs sanksjoner vil vise seg å være. 

Forbudet mot å selge bensin til Venezuela eller å kjøpe bensin fra Iran er et ensidig tiltak fra USAs side. Hvor gjennomførbart det er avhenger av om USAs trusler tvinger andre nasjoner til å adlyde.

At USA nå kommer med dette blir understreket ved at et par venezuelanske oljetankere stakk til sjøs for et par måneder siden. De er fulle av olje, men ikke noe land med raffineri-kapasitet vil kjøpe oljen, fordi de frykter USAs vrede. 

Det avhenger av USAs sanksjoner om de tør kjøpe så mye som en dråpe av den venezuelanske oljen.

Siden USAs sanksjoner allerede er innført mot Iran og Venezuela er det lingen grunn til at landene ikke skal gjøre forretninger med hverandre. 

Til tross for USAs sanksjoner mot individuelle kapteiner er det derfor nesten sikkert at de to nasjonene vil fortsette å handle med hverandre.

Oversatt av Ingunn Kvil Gamst

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

1 kommentar. Leave new

  • Å la være å handle med et land, av forskjellige årsaker, er jo greit.Der burde ethvert land stå fritt.
    ( Selv om det er rått av Norge å ikke ville handle med et Syria som er i oppbygging, etter at Norges politikere har vært med å ødelegge dette landet.)
    Men å skremme andre nasjoner til handelsboikott og utestengelse , er mafiavirksomhet.
    Mafia-kultur.
    Norge burde selvfølgelig stoppe enhver handel med land som driver mafiavirksomhet.
    Og norske innbyggere burde boikotte alle politikere & partier som støtter mafiavirksomhet.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Next Post

Åtaket på historia

– flya som ikkje kom att.

Previous Post

Egypt under press:

Truer med militær intervensjon i Libya.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.