Intervju med Udo Ulfcotte.
Kjøpt Journalistikk.
Ulfcotte ga ut en bok for noen år siden som het «Kjøpt Journalistikk». Her beskriver han hvordan store deler av de ledende tyske mediene er styrt av CIA – også den avisen han selv jobbet i, dels som redaktør, Frankfurter Allgemeine Zeitung. Dette er en storavis i Tyskland og etter at Ulfcotte hadde utgitt boken sin mistet den mange lesere. Han navnga også en rekke journalister og mediefolk, men ingen – utfra det jeg vet- har stevnet han for ærekrenkelser eller lignende.
Strategien har altså vært: «Ti han ihjel»! Boka hans ble altså fullstendig fortiet i tyske medier – også norske. I Tyskland er den tross dette blitt en bestselger. I Norge – slik jeg har oppfattet det: ingen vet om den. Jeg legger derfor på nytt ut dette fem år gamle intervjuet som jeg anser som ekstremt viktig hvis en virkelig vil forstå hvilke krefter som styret de oppfatningene av virkeligheten vi får – som smyger «brillene» sine umerkelig på nesene våre.
Dette intervjuet har jeg oversatt fra en artikkel på Global Research her: http://www.globalresearch.ca/how- the-cia-infiltrated-germanys-mainstream-media/5408833.
Knut Lindtner
Hvordan CIA infiltrerte Tysklands ledende medier.
Udo UlfcotteUdo Ulfcotte avslører i sin bestselger Kjøpt Journalistikk hvordan han ble «lært opp til å lyge, bedra og ikke fortelle publikum sannheten.»
Den tidligere redaktøren av Frankfurter Allgemeine Zeitung, en av Tysklands største aviser, var i all hemmelighet på lønningslisten til CIA og Tysklands hemmelige tjenester, hvor han produserte nyheter som var bra for USA og dårlig for motstanderne.
I sitt siste intervju påstår Ulfcotte at noen medier er ikke annet enn propagandamaskiner til politiske partier, de hemmelige tjenestene, internasjonale tenketanker og deler av den internasjonale finanseliten.
Etter å ha brutt med disse ulike virksomhetene og organisasjonene som manipulerer nyhetene, sier Ulfcotte, «jeg skammer meg over at jeg var med på dette. Dessverre kan jeg ikke reversere det jeg har gjort.»
Her er noe at det som fremkommer i intervjuet med Ulfcotte:
– Jeg publiserte artikler under mitt navn som var skrevet av CIA, eller andre hemmelige tjenester, særlig den tyske.
– De fleste journalister fra respekterte og store mediekonsern er nært knyttet opp mot Det tyske Marshall fondet, Atlanterhavsbroen (Atlantic-Brücke) eller andre såkalte transatlantiske organisasjoner… når du først er knyttet opp, blir du venner med utvalgte amerikanere. Du tror du er vennen deres og begynner å samarbeide. De dyrker egoet ditt, får deg til å føle deg betydningsfull og en dag spør de deg om en tjeneste…
– Når jeg fortalte Frankfurter Allgemeine at jeg skulle publisere boken, sendte juristene deres truende brev om alle slags juridiske konsekvenser hvis jeg offentliggjorde noen navn eller hemmeligheter – men jeg bryr meg ikke.
– Frankfurter her ikke saksøkt meg. De vet jeg har bevis for alt.
– Ingen journalist i sentrale medier i Tyskland kan omtale boken min. Hvis de gjør det mister de jobben. Så vi har en bestselger som ingen tysk journalist kan skrive eller snakke om.
Hjernevask eksisterer i den forstand at all den informasjon du bombarderes av påvirker deg. De som kontrollerer den informasjonen kontrollerer også hvordan mange mennesker skal reagere
Her er mer fra intervjuet:
I (Eric van der Beek): «Kjøpte journalister», hvem er de?
S (Udo Ulfcotte): Vi snakker om marionetter (puppets on a string), journalister som skriver eller sier det sjefene forteller at de skal gjøre. Hvis du ser hvordan sentrale medier dekker Ukrainakonflikten og du samtidig vet det som foregår, har du et inntrykk av det om skjer. Sjefene i bakgrunnen presser på for en krig med Russland og vestlige journalister tar på seg hjelmene.
I: Og du var en av dem, og nå er du den første som varsler om det som skjer?
S: Jeg skjemmes over å ha vært del av dette. Jeg kan dessverre ikke gjøre det om. Selv om mine overordnede i Frankfurter Allgemeine Zeitung bifalt det jeg gjorde, er ansvaret mitt. Og ja, jeg er den første som anklager meg selv, for å vise at det er mange andre som også skulle ha gjort det.
I: Hvordan ble du kjøpt journalist?
S: Det begynte raskt etter at jeg startet i jobb i Frankfurter Allgemeine Zeitung. Jeg lærte fort å sette pris på luksuriøse invitasjoner som helt akseptabelt, og å skrive positive artikler i retur. Seinere ble jeg invitert av USAs tyske Marshall Fond til en tur til USA. De betalte alle utgifter og satt meg i forbindelse med amerikanere de ønsket at jeg skulle treffe. Egentlig er de fleste journalistene fra respekterte og store mediekonsern nært knyttet opp mot det tyske Marshall Fondet, Atlantik-Brücke eller andre såkalte transatlantiske organisasjoner. Mange av dem er til og med medlemmer eller laugsmedlemmer.
På side 2 refererte Bild en erklæring med bilde fra Atlantik-Brücke. Men det bildet de gjenga (til venstre) hadde utelatt sjefsredaktøren av Bild, Kai Diekmann, som også var på møtet. (Se bildet til høyre). Men tilliten til denne typen medier fortsetter likevel hos mange. Alternativet er for fryktelig: et verdensbilde faller i grus.
Jeg er et laugsmedlem i det tyske Marshall fondet. Saken er den, at er du først blitt tilknyttet, blir du venner med utvalgte amerikanere. Du tror du er vennen deres og du begynner å samarbeide. De jobber med egoet ditt og får deg til å føle deg betydningsfull. Og en dag spør en av dem: «Vil du gjøre meg en tjeneste?», og så vil en annen spørre deg om det samme. Litt etter litt blir du fullstendig hjernevasket. Jeg endte opp med å offentliggjøre artikler i mitt navn, men skrevet av CIA-agenter eller fra andre etterretningstjenester, særlig den tyske.
Fra et møte i det tyske Marshall fondet (GMF) ifølge Ulfcotte ble han bl.a. vervet her gjennom «venner» fra USA
I: Du sa at sjefene dine bifalt dette?
S: Det gjorde de. Når jeg ser tilbake på det, kan jeg si at jeg opplevde at de sendte meg for å spionere. I 1988 satt de meg på et fly til Irak og der dro jeg til grensen mot Iran. På den tiden ble Saddam Hussain sett på som en «god gutt», en av USAs nære allierte. Amerikanerne støttet han i krigen mot Iran. Omtrent 35 km fra grensen, et sted i Iran som heter Zubaidad, var jeg vitne til at irakere drepte og såret tusenvis av iranere ved å slippe giftgass på dem.
Jeg gjorde akkurat det jeg hadde fått beskjed om. Jeg fotograferte gassangrepene. Da jeg var tilbake i Frankfurt viste det seg at mine overordnete ikke hadde særlig interesse av de grusomheter jeg hadde vært vitne til. De lot meg skrive en artikkel om det, men de begrenset størrelsen på artikkelen vesentlig som om det var uvesentligheter jeg kom med. Samtidig ba de meg overlevere fotoene jeg hadde tatt, til industriforbundet for kjemisk industri i Frankfurt, «verband der Chemischen industrie.» Giftgassen som hadde drept så mange iranere var produsert i Tyskland.
I: Hva er din mening om turer for pressen? Journalister unnskylder seg vanligvis med å si at de er fullt ut i stand til å vurdere selv, de er uavhengige, og ikke avhengig hverken av folk eller omstendigheter.
S: Jeg har vært med på tusen turer for pressen og aldri rapportert noe negativt om de som har dekket alle utgiftene. Du biter ikke hånden som forer deg. Det er der korrupsjonen starter. Og det er også grunnen til at magasiner som Der Spiegel ikke tillater deres journalister å ta imot invitasjoner til turer for pressen, så fremst de ikke får betale utgiftene sjøl.
I: Konsekvensene ved å være en «varsler» kan være alvorlige. Har du merket noen eksempler på at folk har prøvd å hindre utgivelsen av boken din?
S: Da jeg fortalte Frankfurter Allgemeine at jeg skulle publisere boken, sendte juristene deres truende brev om alle slags juridiske konsekvenser hvis jeg offentliggjorde noen navn eller hemmeligheter – men jeg bryr meg ikke. Du skjønner, jeg har ikke barn å ta hensyn til. Og du må også forstå at jeg ble alvorlig skadet av det gassangrepet jeg var vitne til i Iran i 1988. Jeg er den eneste tyske overlevende fra et angrep med tysk giftgass. Jeg har fortsatt plager som følge av dette. Jeg har hatt tre hjerteinfarkt, så jeg regner ikke å leve mer enn noen få år til.
Frankfurter Allgemeine er en tysk storavis
I: I boken din nevner du mange navn på kjøpte journalister. Hvordan går det med dem? Har de fått sparken? Prøver de å reinvaske seg?
S: Nei. Ingen journalist i sentrale medier i Tyskland kan omtale boken min. Hvis de gjør det mister de jobben. Så vi har en bestselger som ingen tysk journalist kan skrive eller snakke om. Mer sjokkerende: Vi har respekterte journalister som har gått under jorden i lang tid. Det er en interessant situasjon. Jeg hadde håpet at de ville saksøke meg og få meg for retten. Men de vet ikke hva de skal gjøre. Den respekterte Frankfurter Allgemeine har nettopp offentliggjort at de vi si opp 200 medarbeidere, fordi de mister abonnenter svært fort og i stort antall. Men de saksøker meg ikke. Det vet at jeg har bevis for alt sammen.
Artikkelen er oversatt av Knut Lindtner som også har valgt bilder og lagt til tekst
Tidligere publisert en rekke ganger på derimot.no
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 2 044 ganger.
15 kommentarer. Leave new
Bra av Udo Ulfcotte. Ja skal man lære noe av historie faget så er denne qoute relevant fra Carroll Quigley.
«Quigley found the explanation of disintegration in the gradual transformation of social «instruments» into «institutions,» that is, transformation of social arrangements functioning to meet real social needs into social institutions serving their own purposes regardless of real social needs.»
Som Udo Ulfcotte sa selv!!! så er det aldri penger som er betalingsmiddel når det kommer til korrupsjon som er det sentrale problemet. Problemet trur jeg med korrupsjonen som alltid kommer å være en stor bidragene årsak til økonomiske kollapser og samfunnsproblemer som vi ser idag, er at dagens spekulasjonsøkonomi har resultert i mer korrupsjon er min hypotese. Dette da en viss type av informasjon i dagens samfunn er verdifull i spekulasjons hensikt. Noe som er naturlig i en spekulasjons økonomi og denne informasjonen kan brukes til betalingsmidler for korrupsjon. Problemet med denne typen av korrupsjon er også at informasjon kan brukes mange ganger hvilket resulterer i at hele samfunns hierarkier rakst kan blir gjennom korrupte.
Penger som byttemiddel for korrupsjon kan kun brukes en gang men så er det ikke med denne typen av informasjon. Og er du ikke korrupt så kan du ikke noe gjøre noe da korrupsjonen truer alt og alle som prøver å stoppe den samme. Kan det vare så? Ja så enkelt kan det vare og ser man igjen til historia så er det korrupsjon gang på gang som ødelegger samfunn og demokratisk konkurranse. Noe for akademia å forska på når de ikke spiller på aksjer og andre finansielle instrumenter basert på informasjon fra næringslivet/finans rent hypotetisk;) Og problemet med korrupsjon er jo at det alltid slutter med kaos og krig da korrupsjon er veldig urettferdig og hemmer demokratisk konkurranse.
Alt oven er spekulasjon men som godt voksen så så vet jeg at det er veldig korrupt og jo lengre opp man kommer (se: snakker med ulike mennesker) i ulike hierarkier så verker det som at korrupsjon er akseptert på en syk måte.
Skal vel tillegges at om man begynner å bruke anonyme undersøkelser i ulike miljøer som finans,politisk miljø, rettsvesen eller politi miljøet og stiller de riktige spørsmålene så kan man raskt knuse hele korrupte hierarkier. Det er mange som vet hva som foregår og som vet hvordan man skal stoppe det men de kan ikke gå til noen. Men MSM er dypt involvert i det hele da spekulasjons økonomien styres av MSM mange ganger og så videre samt så er en elite i Norge veldig interessert i at ikke kasinoet ikke skal forsvinne. Sen at Norge går i konk har de ikke tenkt på eller så er det fullblods psykopater. Spekulasjon men enkelt å undersøke det…
[…] Oversatt av Knut Lindtner for Derimot.no. […]
[…] Knut Lindtner har oversatt dette intervjuet og publisert det på Derimot.no. […]
Den 90-årige Ursula Haverbeck (google henne) ble nylig dømt til 2,5 års fengsel for Holocaust-benektelse. Det er ingen rettstat som dømmer en 90 år gammel kvinne til 2,5 års fengsel for meningsforbrytelser. Mange hadde protestert, hvis de hadde visst om dette. Men praktisk talt ingen vet om det, fordi det har vært full medietaushet om dette.
90-årige Ursula Haverbeck’s skjebne tjener som en god illustrasjon på den tyske ‘rettsstaten’ – hun har sin
like i Synnøve Taftø Fjellbakk og den norske ‘retsstaten’ – om enn med motsatt fortegn.
Hvilket i sin tur får klærne av det politiske etablissementet farlig fort . . . . .
«Den 90-årige Ursula Haverbeck (google henne) ble nylig dømt til 2,5 års fengsel for Holocaust-benektelse. Det er ingen rettstat som dømmer en 90 år gammel kvinne til 2,5 års fengsel for meningsforbrytelser. »
Det skremmende er at få/ingen protesterer på at noen blir fengslet for ikke å tro på historier som ikke har hold i virkeligheten og ikke kan bevises.
Og når det er forbudt å tvile blir jo det også forbudt å komme med fakta.
/ For dere som har vært hjernevasket til å tro på jødenes løgner må jo dette være en herlig erkjennelse? /
http://www.vigrid.net/hcfairytale.htm
/ I dag vet vi at ingen av disse tre historiene kan være riktige og dermed må være propagandafostre. Vi vet også at det var gass-historien som etterhvert skulle bli foretrukket, og senere kjørt fram i historiebøkene. Den er før øvrig også blitt lettere revidert flere ganger, når umulighetene er blitt for innlysende, eller regelrett avslørt – og den er fortsatt under revisjon.
….. Så hva hvis Holocaust faktisk er en bløff?
Sett at holocaust-historien virkelig er en historieforfalskning?
…….Jeg vil ingen til livs – bortsett fra usannheter.
Holocaustløgnen er bare en liten del av usannheter som har skapt det verdensbildet de fleste av oss, i hvert fall inntil nå, har trodd på.
Trenger sannheten beskyttelse?
I flere land er slike undersøkelser som denne jeg har gjort nå faktisk blitt forbudt ved lov. Dette finner jeg veldig mistenkelig. Sannheten trenger ingen beskyttelse; det gjør derimot løgnen./
http://www.nyhetsspeilet.no/2010/04/noen-sporsmal-om-holocaust
Man kan slå personer i hodet med tall og statistikker angående Holocaust, men det viser seg at det argumentet som gjør mest inntrykk på folk, er at det er forbudt å tvile på Holocaust i minst 27 europeiske land. Folk flest, også de som tror på Holocaust, mener at det bør være lov å diskutere Holocaust.
I Tyskland eller et annet av de 27 europeiske land som har forbud mot «Holocaust-benektelse», vil det bli en dommer som setter munnkurv på personer som tviler på Holocaust ved å erklære vedkommendes meninger for kriminelle.
Det juridiske grunnlaget til denne hensynsløse mentale terror er i Tyskland nesten alltid §130 StGB (Strafgesetzbuch, eller den tyske strafferetten) (§130 StGB er lov om «Hets mot folkegruppe»). Inntil 1994 ble dette avsnittet bare brukt når noen fornærmet eller faktisk hetset en etnisk eller religiøs gruppe. Bare å tvile på den offisielle versjonen av den nyere tyske historie var ikke straffbart.
Saken til Oberstudienrat Günter Deckert fra Weinheim var en utløser for en dramatisk skjerpelse av §130 StGB. Günter Deckert kom i fokus da han i november 1991 på et offentlig møte oversatte Leuchter-rapporten til tysk. (Leuchter-rapporten beviste at det rommet som nå blir fremvist til turister som gasskammer, hadde for lavt cyanid-innhold i veggene til noen gang å være brukt som gasskammer). På grunn av dette ble Deckert dømt av disstriktsdomstolen til tolv måneders fengsel for «hets mot folkegruppe».
Den øverste tyske kriminaldomstol, den føderale høyesterett (BGH eller Bundesgerichtshof) opphevet dommen den 15. mars 1994 og mente at Deckerts ytringer ikke utgjorde noen «hets mot folkegruppe», da Deckerts utsagn ikke var krenkende mot noen folkegruppe.(De fleste vil vel også være enig i at en vitenskapelig rapport om cyanid-innhold i vegger ikke er en «hets mot folkegruppe»).
(Forts)
(Fortsatt. Jeg har problemer med lange innlegg)
Men da kritiserte det sentrale rådet for jøder i Tyskland (Zentralrat der Juden in Deutschland), den tyske domstolen og dommen offentlig og krevde med største tyngde en skjerpelse av straffeloven. Etter en usedvanlig kort tid behandlingstid utvidet Forbundsdagen den tyske straffeloven §130 nøyaktig i henhold til ønskene og kravene til det jødiske sentralrådet. Siden 1 desember 1994 kan alle som ytrer kun generell tvil om den offisielle Holocaust-historien, på grunnlag av § 130,3 ( «Lex Auschwitz») bli straffet med opp til fem års fengsel (!). Dermed var det juridiske grunnlaget for en fornyet rettssak mot Deckert lagt. Allerede i april 1995 ble saken ført for den regionale domstolen i Karlsruhe etter den drastisk skjerpede § 130 i straffeloven. Denne gang prøvde ikke aktor Heiko Klein å bevise anklagen om «hets mot folkegruppe». Han bare stilte følgende spørsmål: «Tror du på gasskammerne »? Basert på Nietzsches sitat «Tro betyr at man ikke ønsker å vite», svarte Deckert: «Jeg vil vite.» Dette korte svaret førte til en dom på 2 års fengsel. Men på grunn av sin «uforbederlige holdning» har Günter Deckert siden tilbrakt over fem år i fengsel.
(forts)
(Siste del av innlegget)
Siden ikrafttredelsen av «Lex Auschwitz» går den politiske forfølgelsesmaskinen i Tyskland som smurt. Mer enn 62.000 mennesker ble i perioden 1994-2000 strafferettslig forfulgt for sine meninger (i den offisielle sjargongen kalt «propagandaforbrytelser»).
Her i Norge er det ingen spesifikk lov om «Holocaust-benektelse», men jøder som Erwin Kohn presser på for å få en slik lov i Norge. Grunnen er at uten en lov om «Holocaust-benektelse», vil det bli mulig for den anklagede å føre en faktadiskusjon om Holocaust, og en slik diskusjon vil være en katastrofe for påtalemyndighetene. Med en spesifikk lov om «Holocaust-benektelse» kan dommeren avfeie enhver faktadiskusjon med at Holocaust er «åpenbart sann» og dermed dømme en person bare fordi han har «kriminelle meninger».
Roger,
Ren galskap. 😉
For en makt disse folka har. ( foreløpig.)
At ikke flere protesterer mot kneblingen viser vel hvor effektiv propagandaen og kneblingen er.
Først tok de…, meg jeg tvilte ikke på historiene.
Så tok de…, men jeg tvilte ikke på det fortalte.
Så tok de…., men jeg turde ikke å tvile på noe.
Så…
Her brukes omtrent samme mal som er brukt om kjøttkvernen/ gasskamrene/krematoriene «Holocaust». Få folk til å føle seg så kvalme, og si deretter at du ikke støtter nasjonal-sosialisme ( eller nasjonal selvråderett ), og sørge for at de ikke stiller spørsmål eller tenker selv.:
/Hun hevdet at Saddam hadde en «kjøttkvern for mennesker» der hans motstandere ble matet inn, føttene først, og revet i filler.
Denne artikkelen, med tittelen «Se menn kuttet i biter, og si deretter at du ikke støtter krig», hadde en dobbelt effekt. Den fikk leserne til å føle seg kvalme. Samtidig fikk den antikrigsbevegelsen til å virke rå og likegyldig overfor det irakiske folks lidelse. Eksistensen av en slik kjøttkvern ble senere stilt spørsmål ved, og en slik maskin har ennå ikke blitt funnet. /
https://midtifleisen.wordpress.com/2019/01/17/intervju-med-tomasz-pierscionek-vestlige-eliter-er-ikke-tilhengere-av-den-nye-medie-glasnosten/
[…] Et intervju med Ulfcotte kan leses her på norsk. Anbefales! […]
Kontroll av pressen er ikke noe nytt. Allerede i en bok fra 1903 ble det angitt hvordan pressen skal kontrolleres. Se her:
«Ingen avis og intet tidsskrift eller bok vil kunne utkomme uten å gå igjennem vår sensur. Dette mål blir allerede til dels nådd derigjennem at nyhetene fra hele verden strømmer sammen i noen enkelte nyhetsbyråer, hvor de blir bearbeidet før de blir sendt videre til de forskjellige aviser, myndigheter osv. Disse nyhetsbyråene vil litt efter litt helt komme i våre hender og bare offentliggjøre det som vi forskriver dem. Det er allerede lykkes oss å beherske det ikke-jødiske samfunds tankeverden på en slik måte, at nesten alle ikke-jøder ser på verdensbegivenhetene gjennem de farvede brillene som vi har satt på dem. Allerede i dag er det ingen stat på hele jorden som er i stand til å hindre, at vi får kjennskap til alt det som de i sin dumhet kaller statshemmeligheter.
Ingen lås og ingen slå er sterk nok til å hindre oss i å komme inn, intet hemmelig skap er sikkert for våre undersøkelser. Hvordan vil det bli, når vårt herredømme over hele verden er blitt anerkjent i vår verdensherskers person?
Vi vil igjen tale om pressens fremtid. Enhver forlegger, trykker eller bokhandler vil være tvungen til å skaffe sig en særlig tillatelse til å utøve sitt yrke. Ved den ringeste forseelse mot våre anvisninger vil denne tillatelse igjen bli inndratt. På denne måte vil det trykte ord bli et verktøi i vår regjerings hånd. Denne regjering vil ikke tillate at folket fortaper sig i fruktesløse drømmer og det angivelige «fremskritts» goder…..
Les mer her:
https://akroma.no/litteratur-sions-vises-protokoller/