POSTED IN Norge

Ingen mistenksomhetskultur i Rødt

En kasserer uten kontroll underslo 1 million kroner

1 kommentar
Print Friendly, PDF & Email

Henta fra politikus.no
Av Ove Bengt Berg

En tidligere kasserer for Rødt i Telemark er sikta for «grovt underslag» av rundt en million kroner fra Rødts fylkeslag Vestfold og Telemark. Det offentlige partirevisjonsutvalget «mener at underslaget hos Rødt Vestfold og Telemark kunne vært unngått».
Snorre Valen, tidl stortingsrepresentant, har sagt at NAV er prega av en mistenksomhetskultur. Det er ikke lett å registrere noen motstand fra Rødt mot den karakteristikken. Og en kan trygt si at internt i Rødt Vestfold og Telemark finnes det ingen mistenksomhetskultur overfor dem som er gitt tillit å forvalte en million kroner av offentlig partistøtte.
Underslaget, og de tapte midlene «som kunne vært unngått», er et eksempel på at Rødts politikk i praksis er naiv. Tidligere blei dem som underslo nærmest frikjent når en arbeidsgiver eller organisasjon bare slang penga på bordet uten noen form for kontroll. Fordi «Mulighet skaper tjuv» var en formildende faktor når straffen skulle utmåles.
Tilretteleggerne i Rødt for underslaget bør trekke seg fra sine verv.

Historia har vist at det finnes «brodne kar» over alt. Også i kristne lag, i LO og i AKP(m-l) for eksempel. Så når kamp mot mistenksomhetskultur blir en ideologimarkør og ideologien skal praktiseres, er det ikke annet å vente enn at det forsvinner penger. Mulighet skaper tjuv, dessverre. Det gjør også behov som ønsker om satsing på store gevinster, på rusmidler og tilfredsstillelse av seksuelle behov som er svært kostbare. En finere bil, eller for et godt formål for å hjelpe en i familien eller en venn som har fått store økonomiske problemer. Heller ikke velstående stortingsrepresentanter som får en ekstra mulighet til fortjeneste ved gratis hybel sier nei-takk til muligheten til en ekstra slant.

Men før det var kamp mot mistenksomhetskultur var det mulig å ta hensyn til muligheten for underslag og lage regler for å hindre det. Erfaring fra forsikringsselskaper og utallige organisasjoner viser at det er nødvendig.

I deler av arbeidslivet mitt har jeg hatt arbeidsoppgaver med å kontrollere at statlige midler blir brukt som forutsatt. Det har ikke vært overfor mottakere av velferdsstønad, trygdeytelser eller sosialhjelp. Men tilsatte i staten. Og det har vært nødvendig. For noen av statens ansatte tjenere har villet berike seg på statens vegne. Jeg registrerer i mediene at flere har fått statlig velferdsstønad på vilkår som de har godtatt, men som de så har brutt. Noen har også villet få billige statlige lån til husbygging ved å vri seg unna vilkåra for å få sånne lån.

 Partileder Bjørnar Moxnes: «Her har du en million, vi stoler på deg og er ikke mistenksomme». Foto: OBB/politikus.no

Utroskap som underslag av andres midler, penger som eiendommer, er sannsynligvis like gammelt som menneskehetens historie. Ikke nødvendigvis av planlagt ondskap, men som en kombinasjon av en mulighet og et behov. Derfor har erfaringa vist at det er nødvendig å kreve regnskapsplikt, revisjonsplikt og rutiner for hvordan tilliten til å bruke felles midler skulle forvaltes. Dette er jo svært grunnleggende kunnskap, så det er jo derfor grunn til å spørre om hvorfor Rødt lokalt i Vestfold og Telemark har valgt å ikke ha kontroll med han som har fått tilliten til å forvalte så betydelige beløp. Kasseren fikk lov til å bruke penger som han ville uten noen kontroll og tillatelse av andre i Rødt. Og enda verre er det at Rødt sentralt ikke har sørga for å lage regler for økonomiforvaltning for Rødt over hele landet og kontrollere at de følges.

Rødt har åpenbart latt seg fange i sin egen ideologi om mistenksomhetskultur til å la egne partikasser være åpne som om det var en barneklubb de driver. Det har kosta Rødt lokalt én million kroner, og det koster vel også Rødt i hele landet litt?

Underslaget kunne vært unngått, sier partirevisjonsutvalget. I enhver seriøs organisasjon vil det være naturlig å konkludere med at de som gjorde underslaget mulig også bør trekke seg.

Framheva bilde: Alexas_Fotos, Pixabay

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

1 kommentar. Leave new

  • «For noen av statens ansatte tjenere har villet berike seg på statens vegne.»

    Jassågitt. Noen. Det var puslete sagt.
    Bare man lager et system av underslagene blir det sett på som ‘nødvendige utgifter’.
    – Eller inntekter, samma hva, – i dette politiske bokholderiet.
    Og, – hva koster ikke dette kostbare tullete parti-politiske systemet innbyggerne, uansett.
    Det trekkes sikkert skatt på de stats- bevilgede midlene. – Så blir det plutselig en ‘inntekt’ i penge- regnskapet, for administrasjonen.

    Litt malapropos.
    Hva kostet den nye stortingsgarasjen innbyggerne?
    Hva kostet politikernes angrep på Libya? ( Og hva kostet det Libyas innbyggere?)
    Hva koster vår våpen-industri. – Som vi visstnok kan leve av når olja tar slutt, i følge Ap.
    Hva koster alle våpnene til den konstruerte /Nato- villede krigen i Ukraina.
    Hva kostet Norges angrep på Afghanistan?
    Hva koster den økte vannkraftenergiprisen våre innbyggere.
    Og hva vil ikke de derav/dermed økte rentene koste innbyggerne i årene framover?
    I et politisk penge-regnskap som setter penger høyere enn arbeidskrefter for nasjonen.
    Tyveri som kalles Inntekter.
    Mor Nille er en stein visstnok.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Bakgrunnen for energikrisen i Europa:

«Det grønne skiftet.»

Forrige innlegg

«Vekkelsen» — ikke på retur

Woke er diktatur
— ensretting og utstøting

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.