Av Andrew Korybko
I stedet for å ta tapet og fokusere på andre geopolitiske mål som de har mye større sjanse til å påvirke, både med hensyn til disse landenes indre anliggender, så vel som i utformingen av sitt eget lands politikk overfor dem, kastet globalistene hansken mot India.
USAs tidligere president Obama advarte i forrige uke at «det er en sterk mulighet for at India på et tidspunkt begynner å deles opp», hvis det «ikke beskytter rettighetene til etniske minoriteter». Hans insinuasjon som antyder at dette landet angivelig står i fare for «balkanisering», viser at den globalistiske fraksjonen av USAs utenrikspolitiske byråkrati fortsatt er en trussel.
India er en raskt voksende stormakt som ser for seg å bli verdensledende i den pågående globale systemiske overgangen til multipolaritet. Ledelsen planlegger at landet deres skal fungere som den øverste balansekraften i den nye kalde krigen, og for dette streber de etter uformelt å lede det globale sør, for å hjelpe andre utviklingsland med å tilpasse seg mellom den USA-ledede vestens lovnader og den kinesisk-russiske ententen. Rollen India ønsker seg, vil bidra til å stabilisere internasjonale relasjoner.



«USA skjønte endelig at det var nytteløst å prøve å tvinge India til å bli en vasall,
etter at globalistenes politiske press de siste seksten månedene mislyktes, og deres pragmatiske rivaler overbeviste beslutningstakere om å revurdere sin posisjon, etter Ashely J. Tellis’ artikkel om dette tidlig i mai. I ettertid representerte artikkelen hans et vendepunkt der USA stilltiende bestemte seg for å akseptere Indias planlagte rolle i den fremvoksende orden, og arbeide som en likeverdig partner for å fremme felles interesser.
Dette er heller ikke spekulasjoner som skeptikere kan hevde, men basert på presedensen til BBCs «dokumentar» tidligere i år, som uventet gjenoppliver en over to tiår lang hendelse med det formål å splitte og herske over indere. Den beryktede fargerevolusjons-finansmannen George Soros utstedte kort tid etter en de facto-erklæring om hybridkrig mot India, ved å oppfordre til regimeskifte av statsminister Modi under sikkerhetskonferansen i München.



Som BBC før ham gjorde bare en måned tidligere, prøvde Soros også å utnytte identitetsforskjeller i Indias historisk kosmopolitiske nasjon, for å provosere frem anti-statlig vold med det formål å svekke den demokratisk valgte regjeringen og til slutt å erstatte den. Obamas innblanding senere under statsminister Modis statsbesøk i USA, antyder at dette vil fortsette.
Tross alt er det sterke indisk-amerikanske strategiske partnerskapet gjensidig fordelaktig for tiden, spesielt etter at Amerika innså nytteløsheten i å prøve å tvinge den sørasiatiske stormakten inn i en posisjon som vasall, etter Tellis’ pragmatiske forslag om å godta dens uavhengige utenrikspolitikk. Det er ingen grunn for USA å risikere å forverre disse relasjonene, ergo konklusjonen om at globalistene ønsker å gjøre det av ideologiske grunner, adskilt fra realitetene.
Ikke bare nektet India tappert å dumpe Russland, som allerede var ille nok fra globalistenes perspektiv, men India fortsetter å praktisere sin egen nasjonale modell for demokrati, som i økende grad blir immunisert mot utenlandsk innblanding som Vesten utøver i de fleste andre stater.



India og Russland har en lang historie med gjensidig støtte.
Enda verre i globalistenes øyne er det faktum at denne nevnte nasjonale modellen er immun for press for å privilegere minoritetenes fellesinteresser fremfor majoriteten, slik trenden for tiden er i de fleste vestlige land, som forklarer hvorfor globalistene aldri vil tilgi India, og i stedet blir besatt av å destabilisere landet.
Alt i alt ydmyket India disse globalistene – som er mer beslektet med en kult – på tre fronter: den utenrikspolitiske angående Russland; den innenrikspolitiske med hensyn til å beholde sin nasjonale modell for demokrati, og den sosiokulturelle fronten med å nekte å privilegere minoriteter. Følgelig er liberal-globalistene fortsatt ivrige etter å føre hybridkrig mot India, noe som setter Obamas siste bemerkninger i sin passende strategiske kontekst, og viser hvilken alvorlig trussel disse gruppene fortsatt utgjør.
Fra Kolozeg org, publisert 26 juni 2023. Korybko er en amerikansk Moskva-basert politisk analytiker, som spesialiserer seg på forholdet mellom USAs strategi i Afro-Eurasia, og Kinas nye silkevei.
Oversatt fra engelsk og noe forkortet av Northern Light. Linker i orginalartikkelen.
Orginalartikkel: Obama’s “Warning” About India’s Balkanization Show That Liberal-Globalists Are Still A Threat – Andrew Korybko.
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 678 ganger.
1 kommentar. Leave new
Vi står foran en spennende utvikling: Russland , Kina og India, – og Brasil og resten av landene i BRICS-samarbeidet.
Mot USA og sine vestlige lakeier (inkl. Norge) , og FED & nåværende verdensvaluta.
Det blir en kamp.
Bakmennene har startet 2 verdenskriger tidligere for å holde på sin kontroll over verdensvalutaen, rentene og verdenshandelen. Og har brukt atomvåpen , Napalm og brannbombing i sin godhet ( -for egen makt).
Vil de gi seg nå? Lite trolig. Men verden har forandret seg .
Kanskje vil det tvinge seg fram en forandring også. Hybris er jo gude-galskap.
‘ Den jødiske utenriksminister i Frankrike Itzig Aron Cremieux sendte i 1860 et opprop til verdens jøder, og det heter her bl.a.:
«Unionen som vi vil grunnlegge, skal ikke være noen fransk, engelsk, irsk eller tysk, men en jødisk verdensunion. I ingen henseende vil en jøde bli en venn av en kristen eller en muslim, før øyeblikket kommer da den eneste rettens religion stråler over hele verden i jødetroens lys…. Vår nasjonalitet er våre fedres religion og ingen annen nasjonalitet kjenner vi…. Tiden er nær da Jerusalem vil bli et bedehus for alle nasjoner og folk Vår makt er ufattelig, hvis vi lærer å sette inn makten for vår sak … Dagen er ikke fjern da alle rikdommer og alle jordens skatter skal bli Israels barns eiendom.’
Vi kan håpe . Igjen.
‘Liksom de amerikanske kolonisters heldige opprør mot England for 170 år siden, startet den revolusjonen som var bestemt til å gjøre slutt på feudalvesen og fyrstevesen og å skape de 19de århundres ordning, således gjør den europeiske revolusjon nå slutt på kapitalismen og demokratiet og skaper det 20de århundres nasjonal-socialistiske stats- og samfundsordning.Det er i sandhet en forrykt idé å hevde at i denne Europas frihetskamp faller Norges interesser sammen med Englands kapitalistiske og imperialistiske maktpolitikk.’
onarki.no/blogg/2011/12/samholdskraft/