POSTED IN Kina, Russland

Ikke lenger på defensiven slik Sovjetunionen var.

Alliansen Russland-Kina er fryktelig sterk.

7 kommentarer

– Alliansen Russland-Kina er mye sterkere enn Sovjetunionen og østblokka noen gang var

Av Pål Steigan -18. mai 2021

Illustrasjon: Liu Rui/GT

Washington ser ikke skriften på veggen. USA turer fram som om maktforholda i verden er de samme som for en generasjon tilbake.

Den offisielle kinesiske avisa Global Times kom med en svært usedvanlig og meget viktig lederartikkel 5. mai 2021. Der het det:

Den kombinerte makta til Kina og Russland er langt større enn den tidligere Sovjet-Øst-Europa-blokken. Den økonomiske, vitenskapelige og militære styrken i Kina og Russland er ikke bare enorm i skala, men har også større implikasjoner for hele verden. Hvis noen prøver å overkjøre dette faktum og presser Kina og Russland til å gå sammen i en desperat kamp, vil det bli et mareritt for dem.

En ny realitet – en ny erkjennelse

Det den kinesiske ledelsen sier her i klartekt via talerøret Global Times, er at Kina og Russland nå de facto er allierte og at de vil stå sammen mot enhver trussel som en eventuell USA-ledet koalisjon måtte komme med. Dette er helt nytt. Det setter et dramatisk skille i historien, og det er ikke kommet lett.
________________________________________________________________________________
Innlegget er hentet fra Steigan.no
________________________________________________________________________________

Det er ikke slik at ledelsen i Russland og Kina i lang tid har arbeidet for å lage en allianse mot USA. Det er riktigere å si at denne alliansen er blitt tvunget på dem av USA gjennom Washingtons mange sanksjoner og straffetiltak mot dem. Med både politiske, økonomiske og militære trusler har Moskva og Beijing funnet ut at de må stå sammen for å kunne bekjempe det som er blitt en felles fiende. Og når de først har kommet dit, har de funnet ut at de i grunnen trives godt med denne nye alliansen og at de kan utnytte dette kraftig til sin fordel.

Det begynte ikke slik. Ledelsen i Kina og ledelsen i Russland har hver for seg hatt illusjoner om at de kunne ha et «partnerskap» med USA. Vladimir Putin appellerte til dette angivelige partnerskapet helt opp til det fascistinfiserte og USA-styrte kuppet i Ukraina i 2014. Da skjønte han at USA gikk mot strupen til Russland og helst villle gjøre Krim til sin egen militærbase. Der gikk Moskvas røde linje. Året etter kom Russland ned fra gjerdet og gikk inn i Syria etter invitasjon fra Damaskus, og reddet landet fra en vestligstøttet jihadistisk maktovertakelse. Russland kunne ha satt ned foten i 2011, men gjorde det ikke. Det tok tid før ledelsen i Moskva innså at det ikke er noe som heter partnerskap med USA. Enten er man vasall eller så er man fiende.

På samme måte hadde ledelsen i Kina forhåpninger til et vedvarende samarbeid med USA. I realiteten har Kinas og USAs økonomier levd i et symbiotisk forhold i to tiår. Storkonsernene i USA har kunnet utnytte billig og disiplinert arbeidskraft i Kina, samt et mildt skatteregime til å produsere alt fra lavteknologiske til mer og mer høyteknologiske produkter. Kina på sin side kunne glede seg over investeringer og teknologioverføring, enten det nå skjedde åpent eller i det skjulte. Kina ble USAs største utenlandske kreditor og man kan langt på vei si at Kina bidro til å finansiere USAs kriger, enten de ville det eller ei, fordi USA kunne finansiere krigene etter 11. september ved å ta opp mer og mer gjeld.

Men nå er det slutt.

Beijing og Moskva har skjønt det. USA vil ha hegemoni, koste hva det koste vil.

4. februar 2021 foregikk det en telefonsamtale mellom Russlands utenriksminister Sergeij Lavrov og Kinas utenriksminister Wang Yi som vanskelig kan overvurderes. Meldinga i det offisielle kinesiske nyhetsbyrået er like knapp som nyheten er epokegjørende. «Wang Yi ser ingen begrensninger i den strategiske koordineringa mellom Kina og Russland,» siterer Xinhua.

Som så ofte før i kinesisk sammenheng, er dette kode, og i dette tilfellet betyr koden i klartekst: Kina er klart for å inngå en strategisk militærallianse med Russland. Dette er alle amerikanske generalers aller verste mareritt.

Vi er ikke spesielt overrasket over at det er kommet dit. I 2018 skrev vi:

«Kinas forsvarsminister Wei Feghe har besøkt Moskva for som han sa: «Vi er kommet for å vise USA hvor nære bånd det er mellom Russlands og Kinas væpnede styrker.»

Dette er første gang de to landene i så klare ordelag erklærer seg som militært allierte.»

Men gjennom samtalen mellom Wang og Lavrov er dette løftet helt til topps, og vi ser konturene av en virkelig militærallianse.

Russlands president Vladimir Putin var også ganske klar på dette i en tale 22. oktober 2020 i Novo-Ogaryovo. Kineserne reagerte uvanlig varmt på dette utspillet, skrev det russiske nyhetsbyrået Tass.

«Russisk-kinesiske forhold har nådd et enestående høyt nivå. Vi behandler hverandre med stor tillit, vi har utviklet sterke, stabile og, viktigst, effektive samarbeidsbånd på alle områder,» sa Putin.

Begge land har mye å vinne på en militærallianse, mener nettavisa Russtrat.ru.

Baltikum, Ukraina og Sørkinahavet

Med stor militær opptrapping mot Russland i Baltikum og Ukriana og en opptrapping mot Kina i Sørkinahavet, må både Russland og Kina forberede seg på at motparten mener alvor. Nå har de sett at dersom de forener sine krefter for alvor vil ethvert angrep på dem begge eller en av dem være dømt til å mislykkes. Kinas og Russlands kombinerte militære, teknologiske, produksjonsmessige, ressursmessige og økonomiske styrke er simpelthen blitt for stor til at USA og en hvilken som helst koalisjon de måtte stable på beina ville kunne vinne mot dem – hvis de bare står sammen.

Derfor kommer også Global Times med en svært klar advarsel til USAs allierte:

Hvis USA og Vesten vil oppmuntre enkeltland til å konfrontere Kina og Russland, vil de bringe katastrofe til dem. Kina og Russland jobber tålmodig for å løse problemet. Vi håper at ingen land eller politisk styrke vil bli fristet av Washington til å angripe Kina og Russland, det ville være som å kaste et strå mot vinden.

Vesten får også klar beskjed om at det er bare tap å hente på å drive med sanksjoner mot Russland/Kina:

«Ethvert vestlig land som blir oppfordret til å koble seg fra Kina, vil begi seg inn på en tapsgivende reise. Deres beste alternativ er å oppnå en balanse mellom Kina og USA i størst mulig grad, uten å fornærme USA åpent og samtidig unngå konfrontasjon med Kina. Det ville også være i landenes interesser å tone ned konfrontasjon i stedet for å intensivere den mot Russland.»

Kineserne ber ikke europeerne, australierne eller andre om å bryte med USA, men å finne en balanse mellom USA og Kina og velge samarbeid framfor konfrontasjon. Men inni silkehansken er jernneven. Skulle de finne på noe så erkedumt som å gå til angrep på en av de to, ville de oppleve katastrofale konsekvenser.

Stort klarere går det ikke an å si det. Men spørsmålet er: Klarer de å ta det inn over seg? Klarer de å lese skriften på veggen, som det heter i Bibelen?



1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 449 ganger.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

7 kommentarer. Leave new

  • Dette er en viktig artikkel. Takk til Steigan som har forstått mer enn de fleste, og til Lindtner som videreformidler innsikten.

    Svar
  • «Beijing og Moskva har skjønt det. USA vil ha hegemoni, koste hva det koste vil.»

    Det er ikke USA som vil ha hegemoni. Det er bakmennene i USA/Israel.
    Så får vi håpe at disse penge- bakmennene, som stod for både Opiumskrigene og 1. og 2. verdenskrig ikke får innflytelse hverken i Kina eller Russland.

    Gi de et lite område i midt-Østen, og sperr de inne, så kan de danse sin egen dans rundt gullkalven.
    Men hold de unna verdensvalutaen, rentene, og inflytelse i noen annen nasjon.

    Svar
  • sunhunter61
    18 mai 2021 22:12

    Skjønner ikke helt hva Steigan forsøker å fortelle oss her.
    USA – verdens såkalt sterkeste våpenmakt – tapte i Afghanistan mot en gjeng karer (litt satt på spissen) med kalasjnikover og skutere. Og dette landet skal være så avskrekkende? Amerikanerne er elendige til å vinne kriger.
    Kina driver en dårlig etterligning av nasjonal-sosialistisk politikk, noen Steigan tydeligvis beundrer. Russland er mer nasjonalistiske enn tidligere. Er det ok så lenge det går mot kapitalismen?

    Jeg er temmelig sikker på at Russland/Kina ikke frykter konvensjonell krigføring med USA. Men USA er moralsk bankerott takket være venstreliberalismen, og derav uberegnelige. Så en atomtrussel er derfor reell med galskapen som styrer USA i dag. Russland/Kina synes mer å være en økonomisk allianse.

    Svar
    • » Så en atomtrussel er derfor reell med galskapen som styrer USA i dag»

      Galskapen i den politiske USA/Israel er reell. Men mer den økonomiske religion- pengepolititikken og renter vi er opplært til å tro på.
      En pengetenkning som kan legge nasjoner i grus. Som i Norge 1920-30, Tyskland/USA i 1930, Norge i i 1980 , og i enhver nasjon som forveksler penger og reelle verdier. Og som overlater styringen av nasjonen til de om styrer verdensvalutaen og rentene.
      Når pitbuller med rabis styrer verdenspolitikken kan vi vente oss mye rart.
      Men det er ikke atomkrig som kan utradere oss. Atomkrig har vi hatt iHiroshima og Nagaski. Brannbombingen av Dresden var verre.
      Den mentale krigen om våre sinn er viktigere. Våre «utdanning»sistitusjoner, vår media og vår tro på KRISER som har til hensikt å lamme oss, enten det er klima, atomvåpen, Covid eller økonomi- » KRISE».

      Svar
  • Steigan viser til en betydningsfull telefonsamtale Lavrov-Wang i februar, et sikkert tegn på strategisk samarbeid.
    I min artikkel ‘Krig USA-KINA?’ i Derimot september 2020, peker jeg i all beskjedenhet på det eurasiske strategiske samarbeid som vil bli en naturlig følge av USAs fiendlige holdning til storkontinentet.
    Med det økende mangesidige amerikanske presset mot både Kina og Russland er et slik samarbeid i Eurasia selvsagt, det vil bli spørsmål om å overleve som stater eller ikke.
    USA har plutselig slakket sanksjoner mot ferdigstillelse av NORDSTREAM2, med bismak: USA krever Europas bistand i deres økonomiske krig mot Kina.
    Investeringsavtalen mellom Kina og EU er en torn i USAs øyne og søkes svekket. Europeiske politikere synes å ha en panisk angst mot hva det ukjente Kina foretar seg i forretningslivet uten å underbygge sin mening. Amerikanske kapitalister er velkomne, som viser en dobbeltmoralistisk og umoden holdning til saken. EUs politikere betegnes av spottfugler som C-laget av slike: A driver rikspolitikk, B lokal-og regionpolitikk.
    Tysklands neste kansler vil få avgjørende innflytelse på hvilke utenrikspolitiske veier landet og EU kommer til å gå.
    Skal USA fortsette å behandle Europa som lydig koloni, eller vil en ny tysk kansler føre en selvstendig politikk i Europas ledende land? Det vil være på tide.

    Svar
    • sunhunter61
      26 mai 2021 14:53

      «Skal USA fortsette å behandle Europa som lydig koloni, eller vil en ny tysk kansler føre en selvstendig politikk i Europas ledende land? Det vil være på tide.»

      Feil spørsmål.
      Mye bedre er: Skal Europeerne igjen begynne å hevede seg selv og handle ut fra styrke? Skal vi igjen tørre å stå for oss selv, våre meningers mot og det beste i oss. Eller skal vi bare stå i skyggen av 2 verdenskrig med luen i hånda og dø ut i en orgie av underkastelse?

      Valget er vårt. Men det vil koste.

      Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Vennligst skriv inn en gyldig e-postadresse.

Next Post

Det dreier seg ikke om Gaza, men om Israel.

Støtter vesten Israels sekterisme har vi langsiktige problemer.

Previous Post

Rasismen i USA:

Virkeligheten snues på hodet. Anti-rasisme blir rasisme.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.