POSTED IN Ideologi

Ideologi: Marxistisk virkelighetsforståelse.

Del 1: Hvilken historisk funksjon har staten?

13 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Denne artikkelen i 3 deler er for spesielt interesserte. Den tar for noen sider av marxistisk teori og virkelighetsforståelse. Vi har valgt å publisere den fordi det i dag praktisk talt ikke foregår noen diskusjoner om ideologi, altså om verdensanskuelser, hvordan vi oppfatter historien, de sosiale prosessene som driver den eller hvilken retning den beveger seg i.

Vi trenger sårt å komme i gang med å løfte blikket over dag til dag-politikken og snakke mer om hensikten med tilværelsen og hvor vi er på vei. Dette er 1. del.

Knut Lindtner
Redaktør

Noen tanker om staten, kommunismen og imperialismen

Av Kjell Jan Hammer

Del 1 av 3 : Staten.

Statens opprinnelse

Mennesket som art (ape/primat) har i mange millioner av år lagt seg til en vane med å opprettholde områder (revir) som gir god tilgang til mat, drikke og i noen grad trygghet. Den naturlige egenskapen, i gjøre dette, er mest sannsynlig blitt arvelig (genetisk). Etter hvert som vi: Homo Sapiens (det tenkende/kloke mennesket) gikk fra å være mer eller mindre omstreifende stammer/klaner til å begynne å gjete/passe flokkdyr som geit, sau, kveg o.l. som var blitt temmet av oss, ble vi mer og mer bundet til å leve i bestemte avgrensede områder som ga bra tilgang på beiteområder. Utviklingen gikk videre: I tillegg til pass, stell og nytte av tamme dyr så oppdaget vi også at det var mulig å bruke god næringsrik jord til dyrking av spisbare planter. En del av menneskeheten gikk nå inn det vi kan kalle: Jordbrukssamfunnet, som startet for ca. 12 000 år siden. 

Krigerske- og voldelige trekk ved mennesket. 

Mennesket som art er verken god eller ond av natur. Handlingene våre er som oftest situasjonsbestemt. I enkelte situasjonen kan vi utøve massiv vold som drap og vi kan også være kannibalistiske. Men vi kan også være det motsatte: Vennlige, omtenksomme og svært omsorgsfulle. Innad i stammen/klanen/gruppen driver vi med et sosialt sjakkspill (veksler mellom allianse partnere) som også er arvelig betinget. Motivet er å oppnå fordeler for seg sjøl og alliansen/gruppen. Den nye situasjonen etter at det sosiale sjakkspillet har roet seg ned, er aldri stabilt, men vil starte på nytt etter en tid. 

Å utøve angrep/vold mot andre grupper/klaner/stammer er altså noe som har fulgt menneske i hele dets historie. Eldre erfarende menn fulgt av sterke og vitale yngre menn, men også yngre og sterke kvinner (uten barn) deltar i voldsutøvelsene. Utfordringene for bofaste stammer som vokser i antall i grøderike områder er å få kontroll over bruken av vold. Å utvikle gode tiltak/metoder for hvordan en skal håndtere dette, er en av utfordringene et fremtidig godt utvikla kommunistisk-/felleskapssamfunn, må finne ut av.

Klassesamfunnet oppstår.

Etter at noen av stammene slo seg ned og ble bofast oppstå det en rask økning av stammens/samfunnets produktivkrefter. En kunne nå høste et overskudd av verdiskapingen (verdiskaping skjer ved å omdanne naturressurser til nyttige gjenstander/varer, ved å bruke fysisk arbeid). Tradisjon, hevd, posisjon i stammen, allianser osv. førte til at noen ble mektigere og rikere enn andre. Disse maktmenneskene og deres familier fikk etter hvert behov for å forsvare sin rikdom både mot indre og ytre fiender. Et kontrollerbart voldsapparat måtte bygges opp. 

Statens hovedoppgave i klassesamfunnenes periode

Etter hvert som produktivkreftene utviklet seg i det nye samfunnet, oppsto det allianser mellom de rike familiene og klassedelingen ble mer og mer tydelig. De som hadde rikdom og makt og de som ikke hadde noe av delene. 

Staten er et organ/apparat for å holde den herskende klassen (den rike klassen som har samfunnsmakten) ved makten. Denne klassen hadde behov for å trygge sin eiendom/rikdom og makt ved å innføre ORDNEDE FORHOLD. Lover og regler for samfunnets virksomhet ble innført. Et nødvendig voldsapparat med hæravdelinger, fengsler og straff ble innført. Alt dette for å sikre makta til de mektige og rike. Staten ble et redskap for å holde de rike og mektige ved makta, rettet mot indre- og ytre fiender. Slik er det også, i de fleste av verdens nasjoner, den dag i dag. Moderne stater/nasjoner innfører et omfattende og grunnleggende lovverk for statens virksomhet og funksjon. Disse omfattende lovverkene kaller vi GRUNNLOVER. Som Grunnloven i Norge. Grunnlovene gir et omfattende og lovmessig grunnlag for å beskytte og å opprettholde makta til den herskende klasse. 

Men det finnes et unntak når det gjelder statsdannelser under klassesamfunnenes periode

Den kommunistiske/sosialistiske staten under kommunismens første fase 

Som kjent i både Marxismen og Evolusjonen, så går ikke utviklingen på skinner. Men begge teoriene påpeker helt riktig at ALT I NATUREN endrer/forandre seg med tiden. Hva det forandrer seg til, må vi alltid holde åpnet og følge med på.

Unntaket jeg tenker på er: Kommunismen (felleskapet) som samfunnssystem. Kommunismen som samfunnssystem er i dag det eneste og virkelig reelle alternativet til Kapitalismen. Forskjellige typer av Sosialdemokrati er ikke noe annet en forskjellige former for kapitalisme. Kommunismens oppgave er det første og reelle forsøket etter 10 000 år med klassesamfunn å oppheve klassesamfunnet ikke bare i et land, men i alle verdens nasjoner. En helt avgjørende forutsetning for at dette kan gjennomføres, er at imperialismen er blitt fjernet for godt. Det første trinnet i denne kampen, er å tvinge imperialismen i kne. Kommer tilbake til hvordan dette kan gjøres. 

Noen begrensninger og forutsetninger for å danne en kommunistisk stat (kommunismens første stadie også kalt: Sosialismen). 

Som kjent så opplevde ikke Karl Marx et moderne kommunistisk samfunn. Han og hans kamerater kunne ikke gjøre noe annet enn å gi noen få retningslinjer om hva som måtte gjøres straks etter at Arbeiderklassen hadde gjennomført sin revolusjon (Den kommunistiske revolusjonen) og etter at Arbeiderklassen hadde konstituert/etablert seg som ny Herskende klasse i landet/nasjonen. Disse retningslinjene er å lese i det Kommunistiske Manifestet. 

Svært mange kommunister og revolusjonære, spesielt i Europa, hadde og har et overfladisk forhold til Marxismen (manglende dybdekunnskap) og en tro på at når revolusjonen har seiret, så vil den kommunistiske/sosialistiske samfunnsutviklingen gå på skinner og stadig fremover. Jeg antar at dette var og er en slags politisk overbevisning som neste kan sammenliknes med en form for overtro/religion eller utrolig naivitet og at den var og er svært utbredt i Europa. 

Karl Marx (grunnleggeren av den moderne kommunismen/fellesskapet) påpekte at gjennom og etter arbeiderrevolusjonen så ville den nye herskerklassen: Arbeiderklassen, trekke med seg hele etterbyrden (alt av den gamle gørra) fra det gamle samfunnet (kapitalismen) inn i det nye samfunnet: Kommunismen/sosialismen. En Arbeiderklasse som ikke hadde solid/god erfaring i å styre det nye samfunnet og heller ikke nok kunnskaper om hvordan moderne og effektiv samfunnsproduksjon skulle drives og utvikles. En Arbeiderklasse som klasse, som ikke hadde solid/god erfaring om og over alle de muligheten det styrtede borgerskapet og deres støttespiller imperialismen hadde i sin verktøykasse for å drive sabotasje, undergraving og krigføring mot det nye samfunnet. Arbeiderklassen som klasse hadde ennå ikke lært seg å STYRE samfunnet som herskende klasse!

On Revolution Centenary, Perplexed Russians Ask, 'Who Am I To Judge?'
Den russiske revolusjonen (1917) ga den internasjonal arbeiderbevegelsen et stor oppsving. Deres stat, Sovjetunionen, ble oppløst i 1991.

De første forsøkene på revolusjon i Russland avslørt at arbeiderklassens vanlige organisasjoner: Fagforeninger og parlamentariske partiet var ubrukelige redskaper for å kunne gjennomføre et vellykket opprør som kunne gå over til en samfunnsrevolusjon. De av oss som har erfaring fra virksomhet i en fagforening, vet at her finnes det et utall av politiske oppfatninger, oppfatninger som kan sprike i alle retninger. Arbeiderklassen trengte et enhetlig parti som var bygd for å gjennomføre en så krevende oppgave. Uten et slikt parti ville det være bort imot selvmord for arbeiderklassen å prøve styrte sitt eget borgerskap. Et avgjørende bevis for dette var erfaringen fra Pariserkommunen i 1871 hvor det franske borgerskapet ved hjelp av Tyskland drap over 20 000 arbeidere og intellektuelle og like mange måtte flykte fra landet . Arbeiderklassens beste og sterkeste organisasjonersform ble til: Kommunist partiet!  

Det ble først etter den Russiske revolusjonen i 1917 vi fikk vite og oppleve i praksis hvilke enorme oppgaver som det nye samfunnet måtte løses. Oppgaver som måtte løses ikke i et moderne og høyt utvikla kapitalistisk samfunn, men i et til dels underutvikla føydalistisk samfunn. Oppgavene var enorm ja nesten umulig. De Russiske kommunistene etter hvert SUKP (Sovjet Unionens Kommunistisk Parti) ledet av Lenin gikk allikevel målbevisst til verket: En ny type klassesamfunn skulle bygges, et samfunn som på sikt skulle oppheve klassene og bli klasseløst. Etter at den blodige og ødeleggende borgerkrigen hvor det russiske borgerskapet/føydalismen fikk massiv støtte fra den Vestlige imperialismen var vunnet, kunne de ta fatt på oppgaven. For oppegående- og søkende marxister/kommunister er det helt nødvendig å studere Lenins bok om Oppbyggingen av Sovjetøkonomien. Ved å studere denne boken, vil mange oppriktige kommunister og revolusjonære forstå hvor enormt vanskelig oppgaven var for de Russiske kommunistene.

Her sitere jeg litt fra Marx og så Lenin: Marx Engels Marxisme Utgitt i Sovjet i 1946. Og til slutt: Lenins bok om Oppbyggingen av Sovjetøkonomien. Den ellevte kongressen til RKP(b) 27. mars til 2. april 1922

Marx:

a. Marx: Filosofene har diskutert i århundre for å forstå verden, men det som gjelder er å forandre den!

b. Marx: Det finnes ingen abstrakt (tenkt) virkelighet. Virkeligheten er alltid konkret (håndfast).

c. I det Kommunistiske Manifestet ser en for seg at arbeiderrevolusjonen ville komme i et av de mest utvikla kapitalistiske landene. Min kommentar: Manifestet forutså ikke at revolusjonen skulle komme først i land som var lite utvikla både økonomisk og politisk dvs. i imperialismens svakeste ledd. Å starte oppbyggingen av det nye samfunnet, ble da mye vanskeligere enn forutsatt. 

Lenin:

a. Da marxismen er ubetinget fiendtlig mot alle slags abstrakte formler, alle doktrinære resepter, krever den en oppmerksom innstilling til den pågående massekamp, som etter hvert som bevegelsen utvikler seg, massens bevissthet vokser og de økonomiske og politiske kriser skjerpes, skaper stadig nye og stadig mer forskjelligartede forsvars- og angrepsmetoder. Derfor avsverger Marxismen absolutt ingen kampformer. Før 1917. Min kommentar: Se de ulike krigene og kampformene som ble brukt i Kina, Cuba, Vietnam og Laos. 

b. Imperialistene i “entente” landene blokkerer Russland og prøver å isolere sovjetrepublikken som en smittekilde fra den kapitalistiske verden. Disse folkene, som skryter av sine “demokratiske” institusjoner, er så blindet av sitt hat til sovjetrepublikken at de ikke ser hvor latterlig de gjør seg. Tenk bare – de fremskredne, mest siviliserte og “demokratiske” landene, land som er væpnet til tennene og har uinnskrenket militært herredømme over hele verden, er vettskremt av angst for den ideologiske smitten som kommer fra et ruinert, utsultet, tilbakeliggende og, som de påstår, til og med halvvilt land! Etter revolusjonen: 15. april 1919. Min kommentar: Entente landene var: England, Frankrike, USA, Italia, Canada, Japan, Østerrike … 13 land. 

c. Dette målet kan ikke nåes med ett slag. Det krever en temmelig lang overgangsperiode fra kapitalismen til sosialismen, fordi radikale forandringer på alle livets områder trenger sin tid, og fordi den veldige styrken i vanen med en borgerlig eller småborgerlig livsførsel bare kan overvinnes gjennom langvarig og hardnakket kamp. Derfor omtaler Marx hele perioden med proletariatets diktatur som overgangsperioden fra kapitalisme til sosialisme.  Etter revolusjonen: 27. mai 1919. 

d. Teoretisk er det ikke tvil om at det mellom kapitalismen og sosialismen ligger en bestemt overgangsperiode. Den kan ikke unngå å forene trekk eller egenskaper fra begge disse former for samfunnshusholdning. Denne overgangsperioden må uunngåelig være en periode med kamp mellom den døende kapitalismen og den oppstående kommunismen – eller, med andre ord, mellom kapitalismen som er beseiret, men ikke tilintetgjort, og kommunismen, som er født, men ennå er meget svak. Nødvendigheten av en hel historisk epoke, preget av disse trekk av overgangsperiode, burde være innlysende ikke bare for marxister, men for ethvert opplyst menneske som har noe kjennskap til utviklingsteorien. Etter revolusjonen: 30. oktober 1919.  

e. Sosialismen betyr opphevelse av klassene. Proletariatets diktatur har gjort alt det har kunnet for å oppheve klassene. Men klassene kan ikke oppheves med én gang. Og klassene består og kommer til å bestå i det proletariske diktaturets epoke. Når klassene forsvinner, vil diktaturet bli overflødig. Uten proletariatets diktatur kommer de ikke til å forsvinne. Klassene består fremdeles, men i det proletariske diktaturets epoke har alle klasser gjennomgått en forandring, og også forholdet mellom klassene har forandret seg. Klassekampen forsvinner ikke under proletariatets diktatur, den bare antar andre former … Når proletariatet har styrtet borgerskapet og vunnet den politiske makt, er det blitt den herskende klasse, det sitter med statsmakten, det rår over de produksjonsmidlene som alt er blitt sosialisert, det leder de vaklende mellomlagene og klassene, det knuser den økte motstandsenergien hos utbytterne. Alt dette er særskilte oppgaver i klassekampen, oppgaver som proletariatet ikke satte seg og ikke kunne sette seg før.  30. oktober 1919. 

f. Men dere ville gjøre en meget stor feil hvis dere prøvde å trekke den slutning at en kan bli kommunist uten å tilegne seg det som den menneskelige kunnskap har samlet opp. Det ville være en feil å tro at det er nok å lære kommunistiske paroler, slutningene av den kommunistiske vitenskap, uten å tilegne seg den sum av kunnskaper som kommunismen selv er en følge av. Marxismen er et eksempel på hvordan kommunismen oppsto av summen av menneskelig kunnskap. 

Forsidebilde: Adrian Fleur

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

13 kommentarer. Leave new

  • Naturvitenskapen tilbyr en overlegen virkelighetsforståelse. Det er ingenting så klargjørende som å se naturen som et kausalt mønster, og mennesket som en multi-cellulær organisme som lever ut diverse strategier som tidligere førte til at våre gener overlevde.

    Ifølge naturvitenskapen er mennesket aper som lever i hierarkiske samfunner, og hvis atferd uttrykker en eller annen form for egeninteresse. I dette lyset var bolsjevikene en gjeng aper som prøvde å skaffe seg makt på voldelig vis; aper som ville regjere en ny maktkonsentrasjon. Stalin var ikke en «arbeider», men en diktator for en absolutt maktkonsentrasjon; et imperium som la under seg Øst-Europa. Og for enhver ærlig og tenkende person skulle det være opplagt at det ikke skapes frihet for folk flest når en absolutt maktkonsentrasjon eier både naturen, all teknologi, og di eiga arbeidskraft/atferd (!). Marxismen er slik døfødt.

    JRR Tolkien forsto mennesket bedre enn Karl Marx. Han forsto at makt går til hodet på folk, og hos noen lettere enn hos andre. Hammer og Lenin er ikke akkurat «hobbiter»…

    Hammer:
    «Kommunismen som samfunnssystem er i dag det eneste og virkelig reelle alternativet til Kapitalismen. Forskjellige typer av Sosialdemokrati er ikke noe annet en forskjellige former for kapitalisme. Kommunismens oppgave er det første og reelle forsøket etter 10 000 år med klassesamfunn å oppheve klassesamfunnet ikke bare i et land, men i alle verdens nasjoner. En helt avgjørende forutsetning for at dette kan gjennomføres, er at imperialismen er blitt fjernet for godt.
    (…)
    …etter at Arbeiderklassen hadde konstituert/etablert seg som ny Herskende klasse i landet/nasjonen.
    (…)
    En ny type klassesamfunn skulle bygges, et samfunn som på sikt skulle oppheve klassene og bli klasseløst.
    (…)
    De første forsøkene på revolusjon i Russland avslørt at arbeiderklassens vanlige organisasjoner: Fagforeninger og parlamentariske partier var ubrukelige redskaper for å kunne gjennomføre et vellykket opprør som kunne gå over til en samfunnsrevolusjon. De av oss som har erfaring fra virksomhet i en fagforening, vet at her finnes det et utall av politiske oppfatninger, oppfatninger som kan sprike i alle retninger. Arbeiderklassen trengte et enhetlig parti som var bygd for å gjennomføre en så krevende oppgave.»

    Lenin:
    «Da marxismen er ubetinget fiendtlig mot alle slags abstrakte formler, alle doktrinære resepter, krever den en oppmerksom innstilling til den pågående massekamp, som etter hvert som bevegelsen utvikler seg, massens bevissthet vokser og de økonomiske og politiske kriser skjerpes, skaper stadig nye og stadig mer forskjelligartede forsvars- og angrepsmetoder. Derfor avsverger Marxismen absolutt ingen kampformer.
    (…)
    Når proletariatet har styrtet borgerskapet og vunnet den politiske makt, er det blitt den herskende klasse, det sitter med statsmakten, det rår over de produksjonsmidlene som alt er blitt sosialisert, det leder de vaklende mellomlagene og klassene, det knuser den økte motstandsenergien hos utbytterne.
    (…)
    Marxismen er et eksempel på hvordan kommunismen oppsto av summen av menneskelig kunnskap.»

    –Jo, det finnes alternativer til det totalitære samfunnet til fanatiske venstreradikale og føydalsamfunnet til grådige investorer. Vi kan, i teorien, enes om en balanse mellom «sosialisme» og «kapitalisme». Vi kan, i teorien, bli enige om å fordele verdien av naturen her på berget vårt på en lik og ubetinga måte, der verdien av grunnrenta går direkte og ubetinga til hver eneste nordmann gjennom grunnstruktur og ei grunninntekt. Det er gjennom en lovfesta, ubetinga rett til statens inntekter at hver nordmann oppnår sann økonomisk og moralsk frihet.

    Sjølstyre-modellen:
    grunnrenta –> grunnstruktur + grunninntekt

    Men ei balansert organisering av samfunnet hvor enkeltindividet faktisk eier sin brøkdel av naturen, eier si eiga atferd og kan reflektere sine interesser sjøl, det er et mareritt for Kjell Jan Hammer, Pål Steigan og Knut Lindtner fordi det undergraver behovet for deres ideologi og behovet for at de sjøl sitter på toppen av hierarkitet og styrer samfunnet «på vegne av deg».

    p.s. Husk å Vippse Lindtner penger så han kan få kjøpt seg bløtkake.

    Svar
    • Hei thormothr! Jeg skal prøve å gi deg et godt svar når hele artikkelen er gjengitt i Derimot. For står at vi to har diskutert tidligere. Bare et lite sidesprang : Ditt forslag til statlig løsning ligner for å løse samfunnsproblemet ligner svært mye på nettopp et fellesskap samfunn/kommunistisk samfunn, kanskje vi ikke er så uenige alikavel? Jeg har ikke noen særlig sans for Stalin han var nok ikke den Lenin hadde ønsket seg mest. Stalins ledelse av SUKP er en svært viktig diskusjon og her har jeg mine egne og sterkt kritiske oppfatninger. Vi kan komme tilbake til dette etter at hele artikkelen er gjengitt i Derimot. Beste hilsen fra Kjell Hammer

      Svar
      • Hei! Husker jeg diskuterte litt med en herr Hammer på tidligere «forum.steigan.no», og jeg respekterer at du er villlig til å diskutere.

        Ditt forslag til statlig løsning ligner for å løse samfunnsproblemet ligner svært mye på nettopp et fellesskap samfunn/kommunistisk samfunn, kanskje vi ikke er så uenige alikavel?

        Jeg er enig med deg i at samfunner i historisk tid for det meste har vært «føydalistiske», og at dette ofte fører til elendighet for, og utnytting av, de maktesløse. Og vi er nok enige i at naturen – som ingen av oss har skapt – bør eies, og være til fordel for, oss alle. Vi er sikkert også enige i at grunnleggende infrastruktur – som vår energiforsyning – bør forvaltes av staten, og at «foretaksmodellen» er korrupt.

        Men for meg er det vesentlig at folk har makt/innflytelse i praksis; ikke at noe tilhører deg i teorien, men at makt/innflytelse faktisk tilfaller deg. Jeg er null interessert i at en marxistisk partipamp – eller Erna Solberg for den saks skyld – skal reflektere mine interesser. Og for at overskuddsverdien av naturen faktisk skal tilfalle hver enkelt nordmann, så må denne verdien overføres direkte og ubetinga til hver enkelt person. Den beste måten å gjøre dette er gjennom ei lik grunninntekt – i en moderne markedsøkonomi er det penger (og ikke en jordlapp) som gir individet økonomisk frihet, og med det moralsk frihet. Men vi har også nytte av en felles grunnstruktur der vi kan bytte idéer, tjenester og varer, og derfor foreslår jeg at halvparten av statens inntekter går til grunnleggende infrastruktur som søker å tilby lik verdi til hver nordmann (men det blir uansett et demokratisk spørsmål hva som går under «grunnleggende»; sjøl er jeg imot at staten skal ha ansvar for folks helse, men det er mange uenig i).

        Jeg mener også at å en person eier arbeidet/atferden til en annen er slaveri. Om en frisørdame klipper håret ditt, så krever noen andre 50% av denne verdien, og når frisørdamen skal bruke det hun har tjent så får hun bare bytte til seg 50% av dette igjen – frisørdama må altså jobbe 4 timer for å bytte til seg 1 time arbeid. …og når et hus bygges for 4 mill. kr, så er halvparten skatt. Og det er fordi staten trenger å lønne alle sine overflødige byråkratgriser, subsidiere halvparten av private vindmøllepark, kjøpe amerikanske jagerfly og tyske ubåter, og donere milliarder til Clinton- og Gates-foundation. Uten inntektsskatt hadde det vært rimelig å bygge seg et nøkternt hus.

        Makt har en tendens til å konsentrere seg. Ei ubetinga grunninntekt, samt å avgrense statlig pengebruk til grunnleggende infrastruktur, hindrer kontantstrømmene å korrumpere. Sentralstyrt kommunisme løyser ikke problemet med maktkonsentrasjon, og hemmer folk i å reflektere sine egne interesser når den kontrollerer alle produksjonsmidler (å eie arbeidskrafta til folk er slaveri).

    • Hei på nytt thormothr! Jeg er selvfølgelig helt åpen for diskusjon og jeg har ofte tatt feil i diskusjoner, det er vel menneskelig ikke sant? Men, jeg vil be om at vi ikke blander andre inn i diskusjonen, personer som ikke deltar i den. Knut Lindtner og Pål Steigan har mer en nok å henge fingrene på.

      Svar
  • Det burde være en tankevekker for de fleste marxister at Baron Fon Rothchild finansierte Karl Marxs Manifest og at Karl Marx var inngift i Rothchild familien. Den samme finanseliten finansierte Lenin og Boljsjevikerne som drepte millioner av Russere..

    Svar
    • Hei. Kan du gi en kilde til det første? Ser at Marx var gift med Jenny von Westphalen.

      Med det andre antar jeg du henviser til
      «Wall Street and the Bolshevik Revolution: The Remarkable True Story of the American Capitalists Who Financed the Russian Communists» by Antony C. Sutton

      Svar
  • Til personen Gjest!
    Ja det hadde jo vært kjekt om den viktigste grunnleggeren av Kommunismen (fellesskapet) som samfunnsteori hadde vært en fattig industriarbeider eller bonde. Men slik var ikke verden på 1800 tallet. Om Karl Marx var jøde eller søk rik (noe han ikke var (er vel «ræv likegyldig?). Det er jo avsløringen av kapitalismens brutale og kriminelle vesen som var viktig.
    Ellers så er jeg lite glad i å diskutere med anonyme personer som ikke søker kunnskap som kan gi oss en bedre verden å leve i. Oppfordrer deg til en saklig og gjerne kritisk diskusjon om kommunismens utvikling.

    Svar
    • Karl Marx var en «salongradikaler» som levde på stor fot betalt av sin venn Engels familieformue i følge internett. Videre at han måtte «frasi» seg sitt «jødiske» opphav for å kunne utgi manifestet, da «jøder» var (og er) de som styrte kapitalismen gjennom sine gjelds-penger (Rotschild), og dermed sterkt uglesett av arbeiderne som Marx viste så stor «omsorg» for.
      Så «jøden» Marx var da egentlig en av de i «klanen» som bekostet både den franske og den russiske revolusjon, og denne Marx skal man ta alvorlig når man vet hvordan denne «klanen» henger sammen som erteris?
      Nei takk for tilbudet, men………

      Svar
  • «Kommunismen (felleskapet) som samfunnssystem. Kommunismen som samfunnssystem er i dag det eneste og virkelig reelle alternativet til Kapitalismen. »

    ‘Tysklands utilgivelige forbrytelse i tiden før den 2. verdenskrig var å trekke sin store økonomiske virksomhet vekk fra verdens handelssystem og utvikle sine egne vekslingssystemer for utenlandsk valuta slik at de som kontrollerer verdens finanser ikke lenger fikk tjene penger på den tyske handel.’ 
    Kilde: Churchill til lord Robert Boothby i Winston Churchill «The Second World War,» Scherz, München 1960.

    Vi vet at Hitler, i 1939, som NASJONAL-sosialist uttalte:
    ‘«Dere vet at Russland og Tyskland er styrt av to ulike doktriner. Bare ett spørsmål gjenstod som måtte klareres: Tyskland har ingen intensjon om å eksportere sin doktrine, og i det øyeblikket Sovjet-Russland heller ikke lenger tenker på å eksportere sin doktrine til Tyskland, ser jeg ikke lenger noen grunn til hvorfor vi skal fortsette å ha motsatte standpunkter. For oss begge er det fullstendig klart at det er kun andre som vil tjene på enhver kamp mellom våre to folk. ‘

    Vi vet at motstandskampen ( som tok så mange unødvendige liv ) i Norge bare tilsynelatende og «historisk » fortalt var en motstandskamp mot den ‘onde’ angriperen.
    Men istedet var det en kamp mellom grupper som ville ha størst mulig politisk makt i Norge når krigen var slutt. Mellom kapitalister/allierte og kommunister/Sovjetunionen .
    ( AP tok makten i Norge i 1945 fordi de ved «freden» tok bort stemmerett- OG pensjoner fra alle som var tilsluttet et lovlig NS før krigen . Altså 90 000 stemmer. )
    NS-tilhengere som var lei av det kapitalistisk styrte fattig-Norge og så mot Tysklands velstandsoppbygging i mellomkrigstiden, og også fattigdommen og brutaliteten i Sovjetunionen.

    Både Quisling, Hitler og Mussolini var innbitte motstandere av kapitalismen. Quisling skrev i nyttårstalen fra 1941 hvor han brukte ordet “samholdskraft”:
    “Liksom de amerikanske kolonisters heldige opprør mot England for 170 år siden, startet den revolusjonen som var bestemt til å gjøre slutt på feudalvesen og fyrstevesen og å skape de 19de århundres årdning, således gjør den europeiske revolusjon nå slutt på kapitalismen og demokratiet og skaper det 20de århundres nasjonal-socialistiske stats- og samfundsordning.
    Det er i sandhet en forrykt idé å hevde at i denne Europas frihetskamp faller Norges interesser sammen med Englands kapitalistiske og imperialistiske maktpolitikk «.’
    onarki.no/blogg/2011/12/samholdskraft/

    Svar
  • Klaus Schwab har en ganske prangende bronsestatue av Lenin i bokhylla. Han er i full sving med å gjøre alle til eiendomsløse proletarer i sitt diktatur. Kommunismen var en fiasko og den har mer blod på hendene enn de fleste ideologier.

    Svar
  • Jeg leser nettopp Tolkien, og han innså hvordan makt korrumperer, og tiden vi lever i ligner ganske mye på eventyrhistorien om ringen, og kamp mellom godt og ondt.
    Demokratiet er allerede avskaffet i Europa, og det verste fra føydalismen krysset med det verste fra kommunismen er det våre svikefulle ledere styrer oss mot.
    Skjønt hodene er begynt å rulle, Sri Lanka, BoJo, og flere kommer. Holland koker.

    Svar
  • Lissom kampen mot kapitalismen er stor, for der er knapt noen som gidder å bry seg med definisjonen av den.
    Det er ikke det å ha ett pengesystem som er kapitalisme, nei den kommer for fullt med ideene til Adam Smith, (se wiki). Og man kan kalle dette for den totale overgang fra kongerikenes føydalisme, forløst av Adam Smiths Liberalisme, hvilket etter fremkomsten av sosial liberalismen 1920-50 er blitt forstått som blå liberalisme. Forholdet mellom disse er kjent. Høyresiden gjør hva de vil og kan, mens venstresiden klager, men aksepterer alt fordi man har en sosial utjevningspolitikk over det kapitalistiske system. De har holdt på en lissomkamp uten skam i alle disse år.

    Det er skrevet altfor lite om føydal tid. Hvor det var gild for yrkesgrupper og dersom det ikke var større marked for skomakere enn to, så fikk bare to løyve til å drive butikk. Det er en ordning som ikke promoterer konkurranse, men slikt gikk bra i samfunn som satte pris på ære.
    Jeg mener ikke at vi skal tilbake dit, men det er ved å sette gode regler for fri konkurranse at man kan oppnå ett mangfold i markedet. Slik det er nå, hvor Adams Smiths darwinistiske opplegg regjerer, så går det langsomt men sikkert mot monopol. Det burde være synlig for enhver som gidder å se. Multinasjonale kjeder tar over de fleste funksjoner i samfunnet, så det å holde utenlandske aktører ute, via skatt, toll og avgifter, burde være først på lista til kampen mot kapitalismen.
    Wikipedia er faktisk helt ok på å sette seg inn i politisk ideologi og dets historie, oversikten kommer raskt. Anbefales.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

G-20 møtet i Indonesia:

Vesten taper propagandakampen mot Russland.

Forrige innlegg

Koker Nord-Amerika?

Eller er det NRK som bare forteller halve sannheten?

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.