Oberst MacGregor: Vi er bedratt i månedsvis. Ukraina kan ikke vinne denne krigen.

I dette intervjuet med nettstedet Judge Napolitano berøres en rekke spørsmål. Det starter med diskusjon om politiske drap i Ukraina, særlig om en i forhandlingsdelegasjonen til Ukraina i fjor vår som ble drept da han kom hjem til Kiev. MacGregor sier at han åpenbar ikke hadde forstått mandatet som var å forhandle for å gi Ukraina tid til krigføring, ikke for en fredsavtale.

Dette er i tråd med tidligere uttalelser fra x-kansler Merkel og x-presidentene i Frankrike og Ukraina som underskrev Minsk-avtalene for fred. De ble i sin tid signert for å kjøpe tid til opprustning og ble faktisk aldri fulgt opp av de tre fra vest som undertegnet dem.

Spørsmålet om panzervåpen til Ukraina er først og fremst et politisk spørsmål. Det vil ikke føre til en endring av styrkeforholdet i krigen, til det er det alt for lite og alt for seint, men det vil bringe Tyskland inn som direkte deltakende i krigføringen. USAs tanks er ubrukelige og det har vært klart siden produksjonen av dem startet for 40 år siden.

En må forstå av hverken missiler eller tanks vil kunne leveres før om svært lang tid. Produksjonskapasiteten i vest er for dårlig sammenlignet med den russiske, noe som også er avgjørende for krigens utfall. Kort fortalt har ikke vesten produksjonskapasitet til å drive en slik krig, men det har russerne.

Vi har lagt opp til dette i lang tid på samme måte som president Roosevelt i sin tid helt bevisst la opp til en direkte konfrontasjon med Japan under 2. verdenskrig. Gjennom provokasjoner overfor Russland har vi fremprovosert denne krigen.

Når Lavrov, den russiske utenriksministeren, sier at det som skjer er en dirkete krig mot oss fra vestens side, da er dette en helt rimelig antagelse. De er vi som driver propagandaen mot Russland, som krever at de må bli som oss, altså en stat som nå oversvømmes av ulovlig innvandring, stoffmisbruk osv. Slik oppfatter de at dette er en krig mot deres nasjonale identitet.

Russland oppfatter altså dette som en fundamental trussel og er villig til å kjempe mot det med alle midler. Det er ikke vi.

Vi har flere problemer. For det første vil ingen ledere i Washington foreslå forhandlinger med Russland. Det er å innrømme nederlag, slik de ser det. For det andre er det ikke lenger noe ledere i Washington som forstår hva krig faktisk betyr, selv ikke kjernefysisk krig. De er oppblåste og selvhenførte og mangler helt personlig krigserfaring. Det er skrivebordskrigere. De forstår ikke hvor farlig atomkrig er.

Tapene på slagmarken er hemmeligholdt. Vi vet helt sikkert at Ukraina nå har mistet minst 122 000 på slagmarken. Dessuten innrømmer de nå minst 35 000 savnete som antagelig er døde. Dette er en artilleri -og missilkrig. Det er disse våpnene som dreper. Russerne disponerer grovt sett ti ganger flere granater og missiler enn Ukraina gjør. Pålitelige kilder fra Russland anslår deres tap til fra 16 000 til 25 000 døde.

Meningsmåling fra ulike europeiske land viser overveldende støtte til å fremforhandle fredsløsninger på denne krigen. Det er ingen støtte for at europeiske land skal bidra med egne tropper. I land som Polen er det stadig flere som forstår at dette kan føre landet ut i en avgrunn.

Tidligere stolte den russiske ledelsen på europeiske ledere, ikke minst de tyske. Nå stoler de ikke på noen lenger. Dette er et stort politisk problem også for oss.

Tekst ved redaksjonen.

Forsidebilde: Khashayar Kouchpeydeh