POSTED IN Norge

I USA rasekamp.

I Frankrike klassekamp.

6 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Når demonstrasjonene endrer karakter fra rasekamp til klassekamp kommer også knyttenevne frem. For da er det forent protest mot et system som undertrykke alle lønnsarbeidere, ikke på bakgrunn av hudfarge, religion elle kultur, men på bakgrunn av deres posisjon i samfunnet.

Da er det ingen som hyller dem, men tvert imot får de smake tåregassen og batongene. Bortsett fra at det i demonstrasjonene også snikes inn folk som ønsker bråk og som deltar for å ødelegge. Men vi skal legge merke til at disse demonstrasjonene ikke er populære i våre medier. De forener folk med ulik hudfarge og religion i en felles kamp mot systemet som plyndrer og utnytter dem.

Vanligvis kalles dette klassekamp, men begrepet benyttes i liten grad lenger, selv ikke av avisen som kaller seg det: Klassekampen. De er mer opptatt av rasekamp enn en forent arbeiderklasse mot den enste virkelige felles fienden: Kapitalen og deres verdensomspennende system i dag: globalismen eller imperialismen som det tidligere ble kalt.

For det er arbeid og lønn menneskene lever av. Ikke av hudfarge eller religion som i denne sammenheng mer er ytre og indre staffasje. Naturligvis brukes hudfargen til å forskjellsbehandle folk. Naturligvis har indre kulturelle programmer betydning for folks verdier og måter å forholde seg på. Men kampen for inntekt, lønn og felles makt er overordnet dette, altså klassekampen.

Klassekampen forener folk med ulike verdier fordi den skaper felles overordnete mål.

Kampen for bedre levekår er virkelig noe verden trenger. Men altså som vi nå ser: Da er det slutt på hyldningstaler og voldsmakten fjerner ansiktsmaskene slik at vi ser at det ikke er et smil som skjuler seg, men det motsatte.

Knut Lindtner

Politisammenstøt i Paris mot helsearbeideres som protesterte. Politiet fyrte av tåregass.

Franske helsearbeidere har vært ute og marsjert for bedre betaling og mer penger til helsearbeidet. Men da demonstrantene fylte gatene i Paris oppsto det voldelige sammenstøt mellom de som protesterte og politiet, som fyrte av tåregass inn i mengden.

De ble hyllet som «heltene i hvitt» av president Emmanuel Macron ved begynnelsen av koronavirus-pandemien. 

Men på tirsdag samlet franske helsearbeidere seg ‘en masse’ for å forlange mer enn bare applaus og talemåter.

De forlangte lønnsforhøyelser og slutt på kutt i antall sykesenger. En mektig fagforening var med og sa at «regjeringens beroligende taler, sjokolademedaljer og løfter om tilfeldige og hypotetiske bonuser er langt fra nok».

I Paris regner man med at det var flere tusen helsearbeideresom protesterte mot helseministeriet. 

Andre steder i byen brøt det ut sammenstøt mellom ‘black bloc’ militante, og rekker av opprørspoiti møtte opp for å holde orden.

De mer voldelige demontrantene kastet flasker og fyrverkeri mot politiet som svarte med å fyre av tåregass mot mobben. Noen av disse veltet biler og satte fyr på dem.

Demonstrantene så ut til å være delt mellom helsearbeidere som sang slagord og viftet med bannere – og de militante som kastet prosjektiler mot politiet.

Andre steder i landet sto politiet på siden og applauderte for fredelige demonstrasjoner av helsearbeidere, heller enn å fyre av tåregass og bruke batongene sine.

Medlemmer fra deres egne rekker var selv med og marsjerte i fjor for å protestere mot president Macrons kontroversielle pensjonsreform.

I Lille sluttet brannmennene seg til deres prosesjon. De tok til gatene for å etterlyse lønnsøkninger tidligere i året.

Mer enn 220 protestmarsjer var planlagt over hele landet, organisert av et dusin fagforeninger og arbeiderforeninger.

Demontrasjonene kom i gang etter at en massiv Black Lives Matter-marsj fant sted i Paris på lørdag. 

Rundt 15 000 mennesker deltok der – og også noen mot-demontranter viste seg. De avslørte et banner som fordømte ‘Anti-hvit Rasisme’.

Men naturligvis kom opprørspolitiet og brukte tåregass for å spre mengden.

Oversatt av Ingunn Kvil Gamst

https://www.rt.com/news/492027-paris-healthcare-workers-protest-gas/

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

6 kommentarer. Leave new

  • Frankrikes innenriksminister sender forsterkninger til Dijon etter at tsjetsjenere og arabere har ligget i væpnet konflikt med kalashnikover i 4 dager. Borgermesteren sier han aldri har opplevd maken. Trenden i Europa er at etniske konflikter overtar mer og mer av kampene i landene. Hva er vitsen med et forsvar når
    5-kolonnen er større en hæren.

    Svar
    • Vitsen med et norsk forsvar er selvsagt at det skal bidra i USAs angrepskriger.

      Svar
      • «Vitsen med et norsk forsvar er selvsagt at det skal bidra i USAs angrepskriger.»

        Ja, det er det triste & jævlige.
        Enten det dreier seg om bruk av våre «forsvars»-fly for å ødelegge libya ( Og Europa ved å ødelegge Gadaffis port mot Europa med invandrere som hverken er mennesker eller dyr, som voldtar medpassasjerer på overfaren over Middelavet, og så skal slippes inn over Europa !), eller angrepet mot Syria som en del av planen for å destebilisere hele midtøsten.
        Så burde man spørre. Hvem står på ondskapens side. Og hvorfor fjerner vi ikke disse som hisser for krig i vår egen nasjon? Altså fjerner! Fjerner!

      • Eller «satt ut» som drapsmannen Stoltenberg sier om Russlands forvars-verk i nord.
        Gæringen som selv burde vært satt ut. I det minste satt for rett og dømt for sine missgjerninger i Europa og Norge.

  • Uansett hvilke land som angriper nå så vil 5- kolonnen være større en forsvaret. Det var den også i 1940 men mesteparten av 5- kolonnen skiftet side når den skjønte at den andre parten ville vinne krigen. Det fikk ingen juridiske konsekvenser å ha satt landet i en slik situasjon dengang. Og vil heller ikke få det nå.

    Svar
    • Det som er ( burde være) viktig for en nasjon er en befolkning med samhold og tro på nasjonens krefter og mål.
      En homogen nasjon med felles kultur ( – og det tar lang tid å bygge en kultur) der de fleste så på seg sjøl,og ble sett på, som nødvendige krefter for å nå felles velstandsmål, forutsigbarhet og trygghet. Med så stor frihet som mulig for enkeltindividet. ( Dette trenger altså ikke være det samme som full enighet i alle spørsmål.)
      I et slikt samhold, trenger man ikke våpen-konfrontasjoner, og «gutta på skauen». En angriper ville bli hjelpesløs på lengre sikt uansett.

      Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Varme og kuldeperioder etter siste istid:

Samsvarer lite med CO2.

Forrige innlegg

Verdens fokus flyttes nå til Øst-Asia:

Konfliktene i Korea og USA to sider av samme sak?

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.