POSTED IN Militære/våpen/teknologi, NATO

I USA diskuterer de levering av klasebomber til Ukraina.

Det betyr at krigen går dårlig for Nato.

4 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Pentagon sier at klasebomber kan være «nyttige» for Ukraina.

Klasebomber er en fare for sivile fordi de sprer små bomber over et stort område og har blitt forbudt i mer enn 100 land.

Av Dave DeCamp

En talsmann for Pentagon fortalte kongressen at kontroversielle klasebomber, som Ukraina har prøvd å få fra USA, kan være «nyttige» for de ukrainske styrkene på slagmarken. Klasebomber sprer små bomber over et stort område. Det gjør dem spesielt farlige for sivile.

Fordi de blir spredt tilfeldig rundt omkring har klasebomber blitt forbudt i mer enn 100 land. Men USA, Ukraina og Russland har ikke skrevet under på avtalen kjent som the Convention on Cluster Munition.

Begge sider i den nåværende konflikten i Ukraina har rapportert bruk av klasebomber.

Kiev brukte dem mot befolkningen i Donetsk-området i Donbas så langt tilbake som 2014. Ukraina har bedt USA sende klasebomber, som Pentagon har lagre av.

Biden-administrasjonen har vært under økende press fra republikanerne i kongressen om å innfri Ukrainas  forespørsel. Nå ser det ut til at Pentagon kommer til å sende dem  Dual-Purpose Improved Conventional Munition (DPICM), altså flere varianter av klasebomber. Det inkludere også 155 mm artilleri-runder.

Klasevåpen er en konvensjonell ammunisjonstype som består av en beholder og mange mindre høyeksplosive sprenglegemer, såkalte småbomber. Én beholder kan inneholde flere hundre småbomber. (Fra Store Norske Leksikon)

«Våre militære analytikere har bekreftet at DPICM-ammunisjon kan være nyttige, spesielt mot nedgravde russiske posisjoner på slagmarken», sier Laura Cooper som er forsvarets assistent-sekretær  for Russland, Ukraina og Eurasia til representanthusets Armed Service Committee.

Ifølge Politico har seniortalsmenn I Biden-administrasjonen sagt at det ikke skal sendes klasebomber til Ukraina.

Men nå er de mer tvilende til ideen, og signaliserer at de er mer åpne for å sende slike kontroversielle bomber. 

En talsmann fortalte Politico at på dette punktet er det foreløpig ikke tatt noen avgjørelse.

Oversatt av Ingunn Kvil Gamst

Forsidebilde: iStock

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

4 kommentarer. Leave new

  • Torfinn Slettebø
    30 juni 2023 8:32

    Pentagon meiner klasevåpen kan bli nyttige i Ukraina. Mykje nyttigare i Pentagon.

    Svar
  • Hvis Ukraina gjør dette vil vel Russland svare med å bruke klasebomber?
    Ønsker feks Kina slutt på denne krigen kan Kina feks begynne å sende store mengder ammunisjon til Russland (eller Kina kan kanskje true med dette hvis Ukraina begynner å bruke klasebomber)
    Store mengder med kinesisk ammunisjon til Russland vil styrke Russlands krigføring kraftig.

    Svar
  • Norge hadde en gang for lenge siden en lov om ikke å sende våpen tl land i krig. Etter et dytt i ryggen fra vår store allierte, skrotet vi raskt den regelen. Fredsnasjonen har også utmerkest seg ved å føre an i kampen mot napalm, miner og klasebomber. Det blir interessant å se hvor lang tid det tar før vi også om klasebomber sier som Søreide: Alt har forandret seg. Hva blir det neste prinsippet som forlates? Atombomber?

    Svar
  • Norge hadde en gang for lenge siden en lov om ikke å sende våpen tl land i krig. Etter et dytt i ryggen fra vår store allierte, skrotet vi raskt den regelen. Fredsnasjonen har også utmerkest seg ved å føre an i kampen mot napalm, miner og klasebomber. Det blir interessant å se hvor lang tid det tar før vi også om klasebomber sier som Søreide: Alt har forandret seg. Hva blir det neste prinsippet som forlates? Atombomber?

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Pasientforeninger:

Mest for pasienten, eller for myndighet og industri?

Forrige innlegg

Klimatroen slo ikke til.

Lenge siden du hørte om ferdsel i Nordøstpassasjen?

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.