POSTED IN Asia

I Myanmar vokser opprøret.

Hva gjør Kina?

2 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

SLAGMARK MYANMAR

Av Einar Magnus Ødegård, oberstløytnant ute av tjeneste

Geografi

På den Indokinesiske halvøy finnes Myanmar, som dekker et frodig tropisk areal på 675 000 kvadratkilometer. Landet er betydelig større enn Frankrike med sine 544 000 kvadratkilometer, forskjellen er større enn hele Østerrike.

Myanmar grenser til Bengalbukten, Bangla Desh, India, Kina, Laos og Thailand. Den felles landegrense med Bangla Desh er 270 km, med India 1.600 km, og med Laos 200 km. En 2.100 km. landegrense med Kina og 2.400 km. med Thailand er begge sammenlignbare med  Norges samlede landegrenser som er 2.500 km, fra Svinesund til oset av Grense Jakobselv.

Myanmars lange grenser i skiftende landskap og frodig vegetasjon forteller at total grensekontroll er umulig.

Fra fjellområdene i nord der landegrensene til India og Kina møtes, flyter Irrawaddy-elven 3200 km sørøstover til et bredt delta som munner ut i havet ikke langt fra landets største by Yangon med sine sju millioner innbyggere. Mellom de mange fossefall er floden seilbar.

Befolkningen langs Irrawaddy tilhører Bamar-folket, de utgjør 70% av de 54 millioner innbyggere innen landets grenser. Av administrative hensyn er Myanmar organisert i delstater, noen av dem er befolket med etniske og religiøse minoriteter. I landets grenseområder i nord og øst finnes åtti minoriteter som Chin, Kachin og Rakhine, med befolkning fra noen hundre til Shanfolket med sine fire millioner. 

Fra minoriteten Shan

Noen av delstatene har organisert et mer eller mindre fungerende samfunn, enkelte av dem krever Myanmar får en konføderativ forfatning. 

Som eksempel har delstaten Karen med fire millioner innbyggere, også fire militære organisasjoner som behersker hver sitt område av delstaten.

I flere av de opprørske områdene har militære sammenstøt vært dagligdags etter frigjøringen fra England, som angrep på regjeringshærens forlegninger, på nabodelstaten i en grensekonflikt, og på konkurrerende militær gruppe i egen delstat. For å opprettholde lov, orden og en samlet stat, har regjeringshæren ofte grepet inn med harde midler, med kritikk fra andre land som resultat.

700 kilometer nord for Yangon finnes ved Irrawaddy byen Mandalay som er landets nest største med to millioner innbyggere. Mellom de to største byene finnes Naypyidaw, landets tredje største by som ble bygd med hensikt å bli landets hovedstad, tatt i bruk i 2005.

Jordbruk og fiske er de viktigste næringsvegene, elektrisitet produseres av gasskraftverk og av vannkraftverkene i mange fossefall. Regnskogens edle tresorter er ettertraktet materiale til møbler i rikmannshjem verden over, jade fra gruvene brukes som smykker og til kostbare dekorasjoner. 

Som del av det kinesiske Belt- and Road programmet er blitt bygd en dypvannshavn og mottakstasjon for skipstransportert råolje på en øy kalt Ramree. Øya ligger tett inntil kysten ved byen Sittwe som er regionhovedstad i delstaten Rakhine, og som grenser til nabolandet Bangla Desh. På Ramree er etablert en ‘Spesiell Økonomisk Sone’ for industrietablering og boliger for de ansatte.

Som illustrasjon på det komplekse Asia finansierer et indisk finansselskap den kinesiske utbyggingen av Ramree. I Bengalbukten utenfor kysten av Rakhine utvinnes naturgass fra forekomster under havbunnen, gassen føres til lands i rørledninger. En mottakstasjon nær Sittwe sender gassen videre i en rørledning til innenlands bruk, i en annen til Kina.

Fra øya Made.

På en øy utenfor Rakhinekysten som kalles Made utvinnes olje, som føres i rør til oljetankene i den spesielle økonomiske sonen på Ramree. Derfra pumpes oljen videre til en landstasjon ved siden av fordelingsstasjonen for naturgass.

I 2005 inngikk Myanmar og Kina avtale om handel med naturgass og råolje fra anleggene ved Sittwe, til grensebyen Ruili i den kinesiske Yunnan-provinsen.

Det ble bygd to parallelle rørledninger som strekker seg 780 kilometer over rismarker, fjell, daler og gjennom fuktig jungel. De mange pumpestasjonene på begge rørledningene blir forsynt med elektrisitet fra eget gasskraftverk. Til byggingen ble nødvendigvis gode landeveger bygd, og i det politisk ustabile området er vakthold og nattlig belysning av anleggene nødvendig.     

Gasstransport startet i 2010, oljeledningen ble grunnet avtalemessige uenigheter tatt i bruk først i 2015.  Oljen som føres gjennom rørledningen dekker ved fullt utnyttet kapasitet 5% av Kinas behov. De to rørledningene eies av et interasiatisk selskap og driftes av det kinesiske statsoljekompani.  

Jernbane mellom Kina og Bengalbukten er under planlegging med første byggetrinn fra Ruili til Mandalay, det neste videre til den spesielle økonomiske sonen på Ramree. Traceen vil følge rørledningene så langt som mulig.

Også en ny rørledning for naturgass planlegges av det kinesiske statsoljeselskap, til formålet er et tretti meter bredt belte fra Rakhine til kinesiske Ruili blitt kjøpt opp direkte fra grunneierne uten regjeringen i Naypyidaws forutgående godkjenning. Oppkjøpet har skapt friksjoner mellom de to lands regjeringer.

De mange anleggene som Kina bygger i Myanmar har som hensikt å etablere en forsyningskorridor fra Yunnanprovinsen til Bengalbukten. Underliggende årsak til de store kostnadene er å gi Kina direkte tilgang til Bengalbukten som er en del av Indiahavet, i tider der Malakkastredet blokkeres av fiendtlige mariner, les US Navy med allierte.

Den kinesiske utbyggingen skaper et uløselig gjensidig avhengighetsforhold mellom Kina og Myanmar, de to land knyttes sammen i et egenartet økonomisk/strategisk fellesskap.

India har bygd en havn åtti kilometer nord for Kinas på Ramree, og har av myndighetene fått rettigheter til å etablere sin egen spesielle økonomiske sone. Grensende til det såkalte Gyldne Triangel som produserer opium, er uttransport av stoffet gjennom Myanmar antatt å være en betydelig inntektskilde for mange av Myanmars innbyggere.

Aung San Suu Kyi, opprører og landsforræder

Etter at den britiske kolonien Burma i 1947 ble selvstendig land med navn Myanmar, har en sammehengende serie statskupp herjet der med kortsynte militærregjeringer som resultat. Med det som erkjennelse, har private kompanier gjerne blitt tildelt statlige investeringsarbeider som vannkraftverk og utbygging av landeveger.

Aung San Suu Kyi. Foto: Wikipedia

Godt kjent er Aung San Suu Kyi, mottaker av Nobels fredspris i 1991. Hun er datter av helten som ble myrdet i kampen for landets selvstyre i 1947, flyttet med sin mor til Storbritannia(!) der hun vokste opp og ble gift med en brite.

I 1988 vendte Aung San Suu Kyi tilbake til Myanmar der hun reiste rundt i landet og drev agitasjon mot den sittende diktatoriske militærregjeringen. Hun ble arrestert for oppvigleri og satt i husarrest, men ble i 1991 satt på frifot for å  motta fredsprisen.

Umiddelbart etter reisen til Oslo fortsatte hun det politiske arbeid i Myanmar, med resultat at hun i 1995 igjen ble satt i husarrest. Hun ble sittende i sin egen bolig frem til 2010 da hun stilte til valg for å bli parlamentsrepresentant.

Ved valget i 2015 vant den Nasjonale Liga for Demokrati med Aung San Suu Kyi som leder, og hun ble de facto statsminister. Hennes britiske fortid tilsa at hun ikke kunne bli titulert som statsminister, men fikk titler som statsrådgiver og utenriksminister.

De fem årene til neste valg ble under Aung Kyis ledelse en sann ulykke for det buddhistiske landet.

Ulykkene fordeles i tre grupper:

– Utenlandske rådgivere i regjeringsdepartementene prøvde å dreie Myanmar i vestlig retning med de råd som ble gitt landets statsbyråkrater. En australier i finansdepartementet blir beskyldt for å ha lyktes særlig godt i å bevege virksomheten der i stor og uheldig retning.

 – Etter innlevert søknad fra utenlandske olje- og gasselskap ble konsesjoner på utvinning til lav beskatning gitt uten nærmere vurderinger. Statlige utbyggingsarbeider ble gjerne tildelt entrepenørselskap fra Australia, Europa og Amerika, ett av dem var Telenor som begynte å bygge ut mobiltelefonnett og internettsamband. 

 – Statlige og frivillige utenlandske hjelpeorganisasjoner flommet inn over landet med alle sine edle hensikter. Det store antall utenlandske bistandsarbeidere fikk uhindret utøve sin gjerninger, og i tillegg drive propaganda for demokrati som de selv ville.

Et nytt statskupp

Den massive vestlige innflytelse under Aung San Suu Kyis statsledelse medførte buddhistmunkenes bestyrtelse, som Myanmars tradisjons- og kulturbærere gikk de til offiserkorpset med sin bekymring for landets fremtid. Også i november 2020 vant Aung San Suu Kyis politiske parti valget, og fortsatte å regjere med påstander om valgfusk.

Fra demonstrasjonene i etterkant av statskuppet

1. februar 2021 slo generalene til med et statskupp og avsatte den valgte regjeringen. Aung San Suu Kyi ble arrestert og sitter fortsatt fengslet, flere ganger dømt for en lang rekke forbrytelser mot staten. Mange av hennes medarbeidere forlot Myanmar for å fortsette sitt politiske arbeid i andre land hvor de er velkomne. 

De forbrytelsene Aung Kyi ble dømt for er bagateller, oppbevaring av ulovlige radiostasjoner er et eksempel. Virkeligheten som ikke er nevnt i dommene, den vestlige innflytelsen hun forårsaket er langt verre. De mange utlendinger som fråtset i Myanmars verdier og ukontrollert drev sitt ‘hjelpearbeide’, ble så stort at generalene fulgte buddhistmunkenes råd. De tok makten for å avslutte de mange utenlandske virksomhetene.  

Rohingyaene må nevnes, en muslimsk, statsløs folkegruppe som i alle asiatiske land er uønsket på grunn av Rohingyanes kriminalitet. Folkegruppen ble fordrevet fra India, ved at britene i kolonitiden deporterte dem til Rakhine for å etablere seg der uten statsborgerlige rettigheter.

I 2017 gjorde Rohingyane opprør og drepte et hundretall politifolk og brente ned politistasjoner. Hæren grep inn, med resultat at mange av Rohingyaene vandret til fots over grensen til Bangla Desh hvor de fortsatt oppholder seg. Aung San Suu Kyi ble av det alltid prektige Vesten kritisert for ikke å ha hindret hæroperasjonen.

Opprydding

Etter statskuppet 1. februar 2021 fikk de utenlandske ‘rådgiverne’ i regjeringsontorene sparken, enkelt og greit med ordre om å forlate Myanmar. Vestlige industriselskap fikk innskjerpet arbeidsbetingelsene til et for dem uakseptabelt nivå, med det ønskede resultat at de avsluttet virksomheten i landet. Et av de første selskap som forlot Myanmar var Telenor som 8. juli 2021 solgte alle sine interesser der for 105 millioner US$.  

Fra Myanmar, Yangoon.

Kjøper var det Singapore registrerte selskap ‘M1 Group’ med libanesisk eier, som neppe monterer avlyttingsutstyr for videresending til CIA fra Myanmars sivile sambandstårn nær Kinas grenser. I tur og omgang fant alle de andre vestlige selskap å forlate landet, av dem nevnes franske Total, British Gascompany, amerikanske Chevron og hollandske Shell.

Sist ut var australske Woodside Energi, som i januar 2022 meldte at selskapet trakk seg ut av Myamar med et tap på 210 millioner US$. Nå drives olje- og gassutvinningen av det nasjonale petroleumsselskap, det kinesiske statsoljeselskap, og et selskap som eies av kinesere og sør-koreanere i fellesskap. Av landets to oljerafinerier er et gammelt tatt ut av drift, det andre produserer for lite drivstoff til å dekke hele landets behov.

Store deler av landet er landsbygd uten store ressurser hvor utenlandsk medisinsk bistand er særlig velkommen, men med på hjelpen hadde i stor grad vært politisk påvirkning og oppvigling av befolkningen til å forlange ‘demokrati’.  

For å kontrollere hva de mange hjelpetiltakene bedriver, er en ny lov satt i kraft. Den bestemmer at en lokal organisasjon som f. eks. Røde Korsforeningen i en bygd, må registreres som samarbeidspartner med en utenlandsk bistandsorganisasjon for å drive en medisinsk klinikk. Da mange lokale, frivillige organisasjoner ikke vil la seg styre av regjeringen, er tillatt utenlandsk bistand fra frivillige organisasjoner blitt mindre enn tidligere.

For å vise hva utenlandsk ‘bistandsarbeid’ kan være, siteres fra USAs program for humanitær bistand med 50 millioner US$ til Myanmar for 2023: 

‘Vi takker det heroiske burmesiske folk for sin motstand, juntaen har mistet kontroll over mye av landet. Svaret fra generalene på vårt bistandsarbeid er flyangrep og nedbrenning av landsbyer. Hjelpearbeidere og demokratiaktivister blir arrestert, bistandsarbeid hindres ved å stanse varedistribusjon.

Det mest effektive bistandsarbeid foregår ved kryssing av landegrenser fra naboland. Juntaen kontrollerer bare en fjerdepart av landet. USA kan med bare små midler endre den kurs som Myanmar nå har, til å bli et demokratisk land.’

Australia disponerer for året 2023 tilsvarende 26 millioner US$ som bistand til Myanmar, ifølge regjeringens hjelpeprogram med overordnet mål å gjøre Myanmar til et land med markedsøkonomi. Av dette ser vi at i Myanmar innrømmer USA og Australia at de søker å endre landets styreform til hva som gavner dem selv, som er å bruke Myanmar som brohode for sine angrep mot Kina slik som Aung San Suu Kyi la opp til. 

En skyggeregjering fører borgerkrig i Myanmar

Etter statskuppet i februar 2021 rømte ledende politikere i Aung San Suu Kyis politiske parti ut av landet. I utlandet dannet de en skyggeregjering med hensikt å gjenvinne makten over Myanmar, noe de australske nettavisene Financial Review og The Guardian meldte i artikler. Hvor skyggeregjeringen befinner seg kan ikke bekreftes, mye tyder på Bangkok i nabolandet Thailand.

Vestlige land som Australia og USA anerkjente snart skyggeregjeringen som Myanmars lovlige regjering, noe Norge også har gjort. Krigen for å gjenerobre Myanmar blir med sikkerhet ført med ubegrensede pengemidler fra USA, med hensikt å la skyggeregjeringen gjenerobre makten for selv å operere fritt der med egen virksomhet som før.

Kampen mot militærstyret i Naypyidaw foregår på tre måter:

   –  påvirkning av Myanmars befolkning

   –  økonomisk

   –  militært.

Skyggeregjeringens radio- og TV-stasjoner i Thailand pumper utrettelig propaganda mot militærstyret, noe som bekreftes av en undergrunns nettavis kalt Irrawaddy News. Avisen må betraktes som skyggeregjeringens talerør, den gis ut i Bangkok på myanmarsk og engelsk.

Duwa Lashi La, leder av skyggeregjeringen.

Sannsynlig sendes politiske aktivister inn i Myanmar for å hisse opp folket, slik Aung San Suu Kyi gjorde med stort hell da hun fikk oppslutning. Bankrøverier utført av terrorister blir meldt, lastebiler med eksportvarer til Kina stikkes i brann av motstandsgrupper.

Hensikten er å svekke regjeringens eneste mulighet til å hente inn valuta fra utlandet. Vestlige land startet etter statskuppet boycott av alle varer som Myanmar eksporterer, inkludert EU og dermed Norge som ikke lenger importerer tropiske frukter derfra.

Drivstoffimporten fra utlandet begrenses på grunn av valutamangel, noe som skaper uro blant folket.

I årevis har de mange miltære grupperingene drevet sine egne trefninger uten koordinering med andre grupper, men 27. oktober 2023 skjedde en forandring. En militær gruppe i Rakhine og to grupper i Shan dukket opp som  Brødrealliansen, og startet koordinerte angrep mot juntaregjeringens militære garnisoner og utposter.

Vellykkede overfall med betydelige avdelinger mot svakt bemannede og dårlig bevæpnede regjeringsavdelinger ga resulteter:

Et belte langs grensen mot Bangla Desh og India synes nå å være under denne militæralliansens kontroll. Mange regjeringsposisjoner er nedkjempet ifølge opprørernes informasjon. Regjeringsstyrkene har satt inn flyvåpnet som motangrep, men til liten nytte. Samtidig med angrepene ved landegrensene i vest, brøt det ut harde kamper i delstaten Shan som grenser til Mandalay sentralt i landet, med store tap blant regjeringens soldater. 

Statsministeren sa 9. november at regjeringsstyrkene ikke kontrollerer krigen i Shan. Med 35 tapte regjeringsposisjoner og 600 falne soldater, er Myanmar på kanten av å bryte sammen ifølge statsministeren. Gjennom Shan går forsyningsaksen med rørledninger til Kina, men skader på dem er ikke blitt meldt. 

Av den grunn bør man forstå at et sterkt væpnet vakthold hersker over de kinesiske investeringene. De mange kampområder medfører internflyktninger, store menneskeflokker er meldt flyktet over grensene til India og Thailand. Forskjellige kilder oppgir sprikende tall.

Kina har hittil reagert med å sende tre krigsskip til havneområdet i Yangon, og starte militærøvelser ved landegrensen mot Myanmar.

Konklusjon

Regjeringen i Naypyidaw har ikke kontroll over deler av landet. Ved at skyggeregjeringen har alliert flere delstaters militære grupper til å handle i fellesskap, har konvensjonell krigføring i større avdelinger medført militære seire. Flere slike militærallianser må forventes dannet. I andre områder av landet antas geriljaoperasjoner å fortsette.

Et nytt statskupp kan ikke utelukkes, skyggeregjeringen og nasjonale aktører er aktuelle kandidater. Kina vil hindre at Myanmar domineres av Vesten, men samtidig ha en regjering i Naypyidaw som blir akseptert av de fleste land, noe handelsmessige forhold tvinger frem. Vil derfor Kina akseptere Aung San Suu Kyi som statsminister, men legge press på henne til å føre en Kinavennlig politikk?

Spekulasjoner over utviklingen overlates til leseren. 

                                 Filippinene 7. desember 2023

Forsidebilde: Julien de Salaberry Inle Lake, Myanmar (Burma)

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

2 kommentarer. Leave new

  • Takk for en spennende og informativ artikkel.
    En god forskjell/forandring i forhold til hva vi får servert av lettvintheter om Myamar ( og Aung Kyi ) i norsk media.

    Svar
  • wasan Totland
    12 desember 2023 17:32

    For en gangs skyld fikk vi her en objektiv artikkel om Myanmar. Vanligvis får vi regelsmessig løgnpropaganda fra Atlantiv Council og et par andre. Jeg har bestandig ment at Kyy er en vestlig marionett og at med henne til makten vil landet snart være like utplyndret som nabolandene. Nå drives Burma i armene på Kina. Jeg lurer på om Statkraft driver noe av sin krimineller virksomhet i landet slik de gjør i Laos? Bygger ut vannkraft og jager vekk befolkningen.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Norges statsminister lurt i intervju med russiske spøkefugler:

Gahr Støre vil ha mer diplomati i Ukrainakonflikten, men er ikke optimistisk.

Forrige innlegg

Is-målinger av temperaturen på Grønland:

Vi går mot en ny istid.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.