Australia blir til latter for hele verden, men for australierne er vitsen ikke lenger morsom.

Julingen vil fortsette inntil moralen bedres. 

I sommer, da resten av verden åpnet opp, så begynte delstat etter delstat i Australia å innføre flere restriksjoner på grunn av en håndfull Covid-tilfeller. Det gjorde Australia til latter for hele verden. Nå er det ingen som ler.

Tidligere kunne vi – til og med i Melbourne – klukke og le av absurditeten i Covid-reglene. Vi ble fortalt at maskebruk, som var obligatorisk ute og inne, også var påkrevd for å drikke kaffi, men ikke for å drikke øl. Vi ble også fortalt at dersom en gruppe på mer enn fem voksne bodde sammen, så var det ikke tillatt å forlate huset i en gruppe. Innendørs var man ikke en risiko for hverandre, men med en gang man befant seg utendørs så var man et veritabelt fruktfat av smitte.

Munterheten har siden blitt til sinne. Etter 230 dager med hard lockdown, så har det som måtte ha vært igjen av Melbournes sosiale kontaktmønster forsvunnet. Byen har blitt rammet av demonstrasjoner og vold i ukesvis.

Den 17 september kunngjorde regjeringen i delstaten Victoria at det nå ble obligatorisk å vaksinere seg for å jobbe i byggebransjen og bygningsarbeidere ble gitt seks dager på å sette første sprøyte med vaksine eller å bli hindret i å utøve sitt virke. Ikke overraskende var slett ikke alle bygningsarbeidere like begeistret for dette. Påfølgende mandag, 20 september, lot de sitt sinne gå ut over fagforeningen ved å demonstrere utenfor fagforeningskontorene. 

Fagforeningen hevdet – underlig nok – at det var «høyreekstreme og nynazister» som stod bak protestene. Like underlig var den påfølgende avgjørelsen som regjerningen i Victoria tok da de vedtok å stenge ned hele byggebransjen i 2 uker. Til og med de vaksinerte ble forbudt å arbeide. Et enda større antall demonstranter dukket da opp igjen neste dag og tiltrakk seg mennesker fra mange forskjellige samfunnslag.

Politiet valgte ei voldsom hard konfrontasjonslinje. Videoer fulle av politivold har gått verden over. Ei eldre kvinne ble slått i bakken og deretter sprøytet full av pepperspray i ansiktet. En mann som snakket fredelig med politiet på en jernbanestasjon ble angrepet bakfra av en annen politibetjent og slo hodet hardt i bakken. Politiet har også brukt gummikuler mot demonstrantene.

Det er ikke bare politiet som har stått for voldsbruken. En annen video som går på sosiale medier viser politifolk som står skulder ved skulder og prøver å stoppe en urolig menneskemengde på flere hundre personer. Demonstrantene brøt gjennom sperringen og mange politifolk ble innlagt på sykehus etter den dagens begivenheter.

Dette er prisen vi må betale for å «vinne» over Covid. Antallet døde av Covid er svært lavt og vesentlig lavere enn i resten av verden, men hvor lenge kan ha det på denne måten?

Innbyggerne i Melbourne har fått beskjed om å ha det slik til tidligst den 26 oktober. Det er datoen da Melbournes sjette lockdown etter planen skal være over, men å finne noen som tror at det faktsik er slutt da, er mye lettere sagt enn gjort. Hvis det skjer, så har Melbourne da vært nedstengt og hatt lockdown lenger enn noen annen by i hele verden.

Vi er der vi er nå på grunn av våre lederes mål om null Covid (Zero Covid). Suksesssen de hadde med det i 2020 har gått dem til hodet og de trodde de kunne gjøre det intet annet land har klart, nemlig å eliminere viruset. Det var denne måten å tenke på som satte Melbourne i  lockdown  den 5 august, etter bare åtte – 8 – tilfeller av Corona og byen har vært under lockdown siden.

Der er noen tegn til håp. Delstaten Victorias statsminister, Daniel Andrews, har erkjent at delta-varianten spres seg for lett til å kunne elimineres. Han sier nå at «innbyggerne i Victoria må leve med Covid».

Andrews ord er lovende, men det er langt mellom liv og lære. Innbyggerne i Melbourne lærer slett ikke å leve med Covid. Det de derimot må lære er å leve med autoritarianisme. Å leve med viruset betyr å tillates å være i grupper sammen med andre mennesker, å nyte det livet har å tilby; musikk, kunst, film, idrett, å gå ut om kvelden. Alle disse tingene er fremdeles enten enten under strenge restriksjoner eller rett og slett forbudt. På hvilken planet kaller man portforbud etter klokken 21 for å «leve med Covid»?

De som støtter restriksjonene sier hele tiden at det ikke er satt nok vaksiner til at vi kan leve med Covid, men Victoria vil sannsynligvis ikke nå sitt vaksinemål før en gang i november. Bare da vil folk kunne besøke hverandre og gå uten maske på offentlig sted. 

Mens drømmen om null Covid i teorien er død, så fortsetter man å prøve å begrense Covid på alle mulige måter og til hvilken pris som helst. Allerede altfor hardt prøvede mennesker må fortsette å lide under drakoniske restriksjoner på alle livets områder.

Når australiere ser sine landsmenn bli oversprøytet med pepperspray og omgitt av nedstengte forretninger og næringsliv, så fortviler de over den arven som null Covid-politikken har gitt deres en gang så stolte nasjon.

Oversatt av Væringen