POSTED IN Norsk politikk, Olje-Energi

Hydrogenproduksjon på Møre:

Et Fata Morgana.

1 kommentar

En norsk hydrogen-utopi

Av Jan Herdal

Kjell Inge Røkkes nyskapning Aker Horizons har vært en av børsspekulantenes «grønne» favoritter siden selskapet ble børsnotert til 20 mrd. kroner i februar. Ikke desto mindre har kursen i skrivende stund falt med over 20 prosent siden starten. Det er ikke rart.

Hva er det dette selskapet egentlig skal drive med? Her er et eksempel.

Investeringsdirektør Karl-Petter Løken sier til Montel at Aker Horizons ser på muligheten for å bygge en blå hydrogenfabrikk på Aukra, basert på gass som kommer på land i Nyhamna. Ut over disse luftige vyene er det ikke stort Løken vil si, og det er nok lurt.

Nyhamna utenfor Røkkes hjemby Molde ble etablert for å håndtere gassen fra Norges nest største gassfelt, Ormen Lange. Siden er gassfeltet Aasta Hansteen kommet til via rørledningen Polarled. 

All gass fra Nyhamna fraktes i rør til Europa. Salget går greit. Skal Røkke kjøpe gass, må han konkurrere på pris. Det er så sin sak. Det virkelige problemet er at når Røkke eventuelt måtte ha en fabrikk ferdig, er gasstrømmen halvert, og aktiviteten i Nyhamna like så.

Hovedkilden, Ormen Lange, er ifølge oljedirektoratet nedtappet fra et opprinnelig innhold på 300 mrd. til 70 mrd. kubikkmeter ved årsskiftet. Årsproduksjonen har falt fra en topp på 22 mrd. kubikkmeter i 2012 til snaut 12 mrd. i fjor.

Deler vi 70 på 12, lever Ormen Lange i seks år til. Slik går det ikke, men tallene sier sitt om gjenværende gassmengde. En halvering av produksjonen i løpet av 4-5 år er sannsynlig. Europa kommer til å skrike etter den gjenværende gassen.

Aasta Hansteen ble satt i kommersiell drift i 2019, og er allerede nedtappet fra opprinnelig 50 til 35 mrd. kubikkmeter. Fjorårets produksjon på snaut 9 mrd. kubikkmeter gir feltet en teoretisk levetid på 4 år. I praksis betyr det at produksjonsfallet må bli enda brattere enn for Ormen Lange.

Drømmer som skal realiseres må ha en rot i virkeligheten

Lite ny gass er i sikte. Konkret er nevnt Asterix, som inneholder 24 mrd. kubikkmeter og trolig vil bli utbygget i tilknytning til Aasta Hansteen. Det er langt fram. Søknad om utbygging og drift kan bli levert til neste år, og så tar det mange år før eventuell drift. 

Operatøren Shell arbeider med en Fase 3 for Ormen Lange. Den kan gi 4 mrd. kubikkmeter ekstra årlig fra 2026 og noen år framover. Produksjonen vil uansett aldri komme i nærheten av fjorårets nivå, og på den tiden vil gassen fra Aasta Hansteen være redusert til en brøkdel av i dag.

Nyhamna går magre tider i møte. Gasstrømmen vil være omtrent halvert i løpet av 4-5 år.

Aker Horizon er et fata morgana for stadig mer desperate børsspekulanter. 

Forsidebilde: Raimond Klavins



1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 212 ganger.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

1 kommentar. Leave new

  • Iflg BP-statistikk for 2019 har Norge en såkalt R/P-ratio for gassutvinning på rundt 14 år. Dvs at om 20 år er det i all hovedsak slutt på gasseventyret i Norge (mulig at det kan bli om 20-30 år). Det betyr at produksjon av blå hydrogen vil bli relativt kortlivet i Norge (men 20 år er bedre enn intet).

    Russland og land i Midt-Østen og Nord-Afrika har derimot mye mer å gå på enn Norge når det gjelder gassmengde og levetid. Hvis det skal produseres blå hydrogen så vil dette trolig skje i disse landene eller eventuelt i forbrukslandene i EU (slik som i Tyskland).

    Men produksjon av blå hydrogen er veldig kostbart hvis CO2-utslippene fra denne prosess skal pumpes ned i bakken vhja CCS. Dette vil kreve store offentlige subsidier. Men i produsentlandene kan CO2 pumpes ned som kunstig trykkstøtte feks i gamle oljefelt for å få til økt oljeutvinning.

    Ser at Zeg Power (norsk selskap) har utviklet en mye mer effektiv prosess for fremstilling av blå hydrogen (og har integrert utskilling av CO2). Men det er trolig likevel en ganske kostbar prosess når CO2 fremdeles må pumpes ned i bakken.

    Produksjon av såkalt turkis hydrogen har ikke utslipp av CO2, men bruker en del strøm (men strømforbruket her er mye mindre enn ved framstilling av grønn hydrogen). Fremstilling av turkis hydrogen passer trolig best for de land som har både mye gass og mye billig strøm.

    Info om produksjon av turkis hydrogen i USA:
    https://monolithmaterials.com/about/news

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Vennligst skriv inn en gyldig e-postadresse.

Next Post

Japan:

Ingen lockdown og likevel de laveste dødstallene.

Previous Post

4-åring drept av ukrainsk drone:

Terroren mot befolkningen i øst fortsetter.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.