POSTED IN Klima, Miljøpolitikk, Olje-Energi

Hydrogen som energibærer:

Et gigantisk sløseri.

15 kommentarer

Hydrogensatsing vil tapetsere Norge med vindmøller

Av Jan Herdal

Hydrogen brukt som energibærer er et grotesk sløseri. En hydrogendrevet brenselcellebil krever totalt sett om lag tre ganger så mye strøm som en vanlig elbil. Derfor bedyrer tilhengerne at hydrogen skal produseres av «overskuddskraft» fra vind og sol.

Som om verdens dyreste overskuddskraft skulle være gratis. Det er en grunn til at i land som Tyskland og Danmark koster husstandsstrøm inkludert alle avgifter over 3 kroner pr. kilowattime, mot for tida 70-80 øre i Norge. Og at karbonavgifta i Europa nå er like høy som kullprisen. 

Bortsett fra det – hva er potensialet? Hydrogen kan kanskje være noe mer økonomisk i andre sammenhenger, men la oss ta utgangspunkt i hydrogen som bildrivstoff, og Tyskland som ledende vindkraftland i Europa.

Skal landet fylles opp med slike for å få energi til å spalte hydrogen?

Nesten 30 000 vindturbiner leverte i fjor ca. 21 prosent av landets strøm. Men siden bare en liten del av Tysklands energiforbruk kanaliseres som elektrisitet, sto vindkraft bare for 4,4 prosent av landets totale energiforbruk.

Om all vindkraft ble brukt til bil, vil omveien om hydrogen i praksis redusere nytteeffekten av hele Tysklands vindkraftproduksjon til 4,4 : 3 = 1,46 prosent av landets totale energiforbruk. Og da trengs all tysk vindkraft, ikke bare «overskuddet».

Realiteten i regnestykket er at hydrogen vil sånn cirka tredoble energiprisen, men at volumet knapt nok vil være å regne med, om det bare er overskudd fra sol- og vindkraftverk som skal brukes.

Like fullt bruker den norske regjeringen tid og penger på å utarbeide en hydrogenstrategi som «et viktig bidrag på veien mot lavutslippssamfunnet». Et utvalg med representanter fra Ap, Sp, SV og MDG mener Norge bør gå inn for storskala hydrogenproduksjon.

Hva bygger de på? Norges midlere kraftoverskudd de seinere åra utgjør om lag 0,3 prosent av EUs strømforbruk. Konvertert til hydrogen for bilbruk vil dette reduseres til 0,1 prosent. Et nytt norsk industrieventyr, basert på et energisløseri uten like?  Neppe. 

De grønne løsningene gjør tysk samfunn i økende grad avhengig f.eks. russisk gass.

Til sammenlikning dekker Norge 15 prosent av EUs importbehov av olje og gass.

Det pågår en like storstilt som dyr og meningsløs elektrifisering av norsk sokkel. Meningsløs fordi gassen som spares inn på drift av installasjonene eksporteres og brennes i EU. Og målet er at hele den norske bilparken skal elektrifiseres. I fjor var Norge så vidt nettoimportør av strøm.

I fjor leverte tysk vindkraft 127 TWh, mot Norges 5,5 TWh. En storstilt, grønn norsk hydrogenproduksjon for eksport vil forutsette en tapetsering av landet med vindkraftverk som vi hittil bare har sett begynnelsen av. Og det er allerede klart flertall mot vindkraft på land.

Hva tenker norske politikere med? 

Bilder m/tekst lagt til av Knut Lindtner

Tidligere publisert på derimot.no



1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 970 ganger.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

15 kommentarer. Leave new

  • » En hydrogendrevet brenselcellebil krever totalt sett om lag tre ganger så mye strøm som en vanlig elbil.»

    Nå skal vi ikke glemme at mye av årsaken til motstanden mot forbrenningsmotor-transport var lokal forurensning, og SMOG i byer og langs transportårer, spesielt om vinteren.
    En batteri-elektrisk motor, og hydrogen-brenselcelle motor, forurenser lik 0 under bruk.
    Forurensning fra transport, et stort problem i tiår etter tiår, er altså løst.
    Hurra.

    Svar
    • Selv om batteri-elektrisk er betydelig mer effektivt enn hydrogen, betinger denne løsningen store batterier, og en dyrere (elektrisk) infrastrukturutbygging enn utbygging av hydrogenfyllemuligheter på alle dagens bensinstasjoner. Med hydrogen/brenselcelle-elektrisk kunne vi altså fylle og kjøre som vanlig – men uten forurensning og lade-problematikk.
      En forbrenningsmotor bruker altså mer energi enn BEGGE disse elektriske løsningene.
      Slik sett kunne vi produsere elektrisitet, eller hydrogen, av olje og gass ( i tillegg til fra fornybart !) stasjonært, hvor det er betydelig lettere å rense utslipp enn i hvert enkelt kjøretøy, og totalt sett komme bedre ut energimessig.

      Svar
  • En kritisk faktor er prisen på drivstoff. Hver gang oljeprisen har oversteget 90$ fatet (målt i 2015-priser) så har vestlig økonomi gått i stagnasjon. Evt PeakOil vil kunne få en slik virkning. Og også omlegging til hydrogen som drivstoff.

    Grønn hydrogen lages vhja elektrolyse og trenger store mengder strøm. Den norske regjering ønsker heller å satse på blå hydrogen som lages utifra naturgass og strøm (dette for å forhindre full nedleggelse av norsk olje og gass virksomhet). Men CO2 fra fremstilling av hydrogen må lagres.

    Men det finnes en del teknologier som ennå ikke har blitt prøvd ut i full skala. Bla skal Equinor bruke en forbedret utgave av reformering. Det finnes også en helt ny teknologi som skal prøves ut på Kollsnes (lager bla ren CO2 som kan selges).
    https://www.tu.no/artikler/her-lages-hydrogen-med-integrert-co-fangst/499732

    I tillegg finnes det også såkalt turkis hydrogen som kan produseres uten CO2 utslipp (isteden får man fast karbon som kan selges). Alt dette bør prøves ut før man trekker for bastante konklusjoner.

    Svar
    • Turkis hydrogen er en umoden teknologi. Men i 2020 åpnes det en ny fabrikk i USA med en forbedret utgave av teknologien (som produserer hydrogen og fast karbon uten CO2). Et problem er at kvaliteten på det karbon som produseres blir for dårlig (og må selges til lavere pris). Lønnsomheten blir da for dårlig og slike fabrikker har tidligere blitt stengt ned av den grunn. Men når det innføres betaling for CO2-kvoter og CO2-avgifter blir situasjonen en annen. Den energi man bruker må nå være CO2-fri og det må ikke skje utslipp av CO2 til atmosfæren. Turkis hydrogen bruker 4-5 ganger mindre energi/strøm enn hydrogen laget med elektrolyse. Og man trenger ikke CCS i og med at prosessen ikke lager CO2. Lave norske strømpriser og lav norsk nettleie vil gjøre at det vil bli billigere å produsere dette i Norge enn i andre land. Men som vi vet ønsker makteliten i Norge å øke både strømpris og nettleie. Man havner da isteden opp med en veldig kostbar CCS-løsning for å produsere hydrogen i Norge.

      Svar
  • Reidar Kaarbø
    27 september 2020 13:20

    De STORE forurenserne er de som frakter varer fra u-land som er produsert av arbeidere på slavekontrakter til i-land der varene blir priset som om de var laget av folk med velferdsordninger. Gevinsten går til de som transporterer kloden rundt. Og disse transportørene har ikke til hensikt å gå over til dyrere og renere drivstoff whatsoever.

    Svar
    • «Og disse transportørene har ikke til hensikt å gå over til dyrere og renere drivstoff whatsoever.»

      Kunne det kanskje settes opp vindturbiner til havs ( f.eks. også på oljeplatformer som ikke lengre har produksjon ) som kunne produsere hydrogen eller ammoniakk som drivstoff istedet for tungolje. Uten avgifter til noe land, kun for energi & klima sin skyld, kunne kanskje drivstoffprisen bli lav nok til at dette ble foretrukket. (?)

      Svar
  • Det sies at mesteparten av verdens skipsfart kan gå på grønn ammoniakk istedenfor på tungolje og diesel. Dette skal nå prøves ut i Norge. (Grønn ammoniakk er laget av grønn hydrogen fra elektrolyse med bruk av fornybar strøm).
    https://energiogklima.no/kommentar/blogg/hele-skipsfarten-kan-potensielt-ga-pa-gronn-ammoniakk/
    Noen opplysninger herfra:
    «Ifølge Yara, som skal produsere den grønne ammoniakken til supplyskipet Viking Energy, må strømprisen være ca. 10 øre/kWh for at grønn ammoniakk skal være konkurransedyktig med ammoniakk produsert fra naturgass, hvis prisen på gass er 3 dollar/million BTU».
    Mulig at dette også vil være konkurransedyktig mht diesel.
    Men denne prisen på 10 øre/kWh må også inkludere el-avgift, nettleie og moms. Dette vil bli veldig problematisk, og spesielt hvis det skal produseres ammoniakk for hele verdens skipsflåte.

    Svar
    • Om det plasserer hydrogen/ammoniakk-produserende enhet i slike… langt til havs , kun for påfylling til skip?

      ‘Slår kalkylene til, vil bølgekraftverkene om bord samlet kunne gi en effekt på 30 MW. Dermed kan hele konstruksjonen yte 72 MW. ‘
      https://www.tu.no/artikler/stalkonstruksjonen-er-storre-enn-14-fotballbaner-flyter-i-vannet-og-skal-sorge-for-store-mengder-gronn-strom/499598

      Svar
      • Strøm fra havvind er uansett veldig kostbart (normalt ca 5 ganger dyrere enn strøm fra vindkraft på land). Et havvind anlegg krever mye større investeringer pr kWh enn vindkraft anlegg på land.

        Svar
        • Ja, alt er relativt, også energipriser.
          Men teknologien er der altså.
          Og man satt jo krav/forbud til skipsfart-industrien om å bruke olje med lavere svovelinnhold, selv om dette ble dyrere.
          Og istedet for å kjøpe/selge klimakvoter & politikk kunne man bruke resurser til slike fornybar-plattformer rundt omkring på havene. ( Hvor mange ville man trenge?)Til fri benyttelse, uten avgifter, til verdens skipsfart.
          Problemet med skipsfart-forurensing, løst.

          Svar
          • Jeg mener det vil føre til en kraftig økning i prisen på drivstoff til internasjonal skipsfart (hvis ikke drivstoffet blir subsidiert). Dette vil redusere volumet på internasjonal skipsfart. Dette vil ha både økonomiske fordeler og ulemper. Det blir som en slags tollavgift på internasjonal handel ang visse typer varer. Ikke nødvendigvis en dårlig løsning. Kan føre til re-etablering av en del industri i flere land.

  • Ja, det er mulig. Jeg har ikke regnet på dette. Men man kunne jo tenke seg at istedet for å flytte på problemet ( med klimakvoter) kunne disse installasjonene bygges for samme sum som klimakvotene. – Som en dugnad. Da er det ikke sikkert at produksjon av hydrogenet/ammoniakken og vedlikeholdskostnadene på installasjonene hadde gitt høyere energipris. Kanskje tvert i mot?

    Svar
    • Ta deg en bolle, og nyt snøen i oktober. Satser på at iter.org prosjektet blir velykket og da er diskusjon over.

      Svar
  • Riktig/rettferdig overskrift på denne artikkelen burde være:

    «Forbrenningsmotor-transport bruker 3 ganger så mye energi som hydrogen-elektrisk transport !»

    Og forurenser altså i tillegg (mer).
    Vi kunne altså, istedenfor, forbrenne oljen på stasjonære energianlegg som lettere kan renses for avgasser, for å produsere hydrogen eller strøm. Og energimessig komme flere ganger bedre ut enn å sende milloner av forurensende forbrenningsmotorer rundt.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Vennligst skriv inn en gyldig e-postadresse.

Next Post

I Afrika har befolkningen dårligere helse og dårlige helstjenester:

Vaksinering vil bli en katastrofe.

Previous Post

Kongsberg-drapene:

Menneskerettighets-ideologien mot tvang kosta fem mennesker livet

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.