Av Terje Sørensen
Pensjonert advokat
Til tross for de gunstige målene de forsøker å oppnå, har vestlige regjeringer fått svekket sin tillit fra publikum gjennom sine forsøk på å kontrollere narrativet.
De siste ukene har mediene advart om den nyeste varianten av Covid-19, den siste i rekken av mange. Det virker som om folk ikke lenger lar seg skremme.
I tankene til mange i allmennheten er pandemien for lengst over og betraktes som fortid. Det siste folk ønsker er å gå gjennom restriksjoner, nedstengninger, bruk av masker og vaksinasjoner på nytt. De siste årene har alvorlig redusert troverdigheten til regjeringer og tilliten til at de tar de riktige beslutningene. Vestlige regjeringer viser ikke lenger politisk vilje eller interesse for å ta upopulære beslutninger, selv om noen slår alarm.
Pandemien var et viktig øyeblikk for regjeringers PR i vestlige land, spesielt fordi det var det første utbruddet av en slik skala i tidsalderen med sosiale medier godt utspredd verden over. Folk, mer sammenkoblet enn noensinne, har nå ubegrenset mulighet til å uttrykke sine meninger, lytte til andre synspunkter og uttrykke uenighet med regjeringer og deres politikk. Sosiale medier har allerede utfordret statlige strukturer betydelig, og vestlige regjeringer har slitt med å gjenvinne «narrativ kontroll» over befolkningen etter å ha mistet den.
Friheten i sosiale medier har spilt en avgjørende rolle, om ikke direkte forårsaket, hendelser som har overrasket eliter, som valget av Donald Trump i USA eller Brexit i Storbritannia. Som respons har vestlige styringsklasser økt sensur og politisk påvirkning på sosiale medieplattformer ved å stemple synspunkter de ikke liker som «feilinformasjon» eller til og med som ondsinnet propaganda fra utenlandske aktører som Kina eller Russland. Covid-19-pandemien så en av de mest omfattende sensurkampanjene utført av vestlige regjeringer (iallfall før Ukraina-konflikten), spesielt mot dem som utfordret nødvendigheten av vaksiner. Regjeringer forsøkte aggressivt å gjenvinne narrativ kontroll og undertrykke dissens mot deres synspunkter, ofte forsterket av etablerte medier.
Selv om vaksiner uten tvil var avgjørende i bekjempelsen av Covid-19-pandemien, spesielt for å redde livene til eldre og sårbare, har regjeringenes håndtering av situasjonen skapt betydelig mistillit til myndighetene generelt. Ikke fordi vaksinene i seg selv er «dårlige», men på grunn av den profitten som Big Pharma-selskapene høstet, den aggressive påvirkningen fra regjeringene for å implementere dem, og tvilen om hvorvidt dette virkelig tjente «allmennhetens interesse». Metoden, det vil si propaganda og sensur, har dermed svekket målet, nemlig innføringen av vaksiner for å redde liv.
Begrepet «Big Pharma» refererer til en gruppe multinasjonale legemiddel- og medisinproduserende selskaper som har tilstrekkelig politisk innflytelse og forbindelser til å styre den offentlige fortellingen til fordel for sine egne produkter. Disse selskapene har derfor en viss monopolmakt når det gjelder oppfattelsen av løsninger på helsekriser eller problemer. De profiterte stort under pandemien og påvirket i stor grad regjeringens politikk angående problemet. Spesielt ble narrativet styrt i retning av å fremme Pfizer- og Moderna-vaksinene som de eneste akseptable, mens kinesiske og russiske konkurrenter ofte ble negativt omtalt.
Som et resultat har offentlig kritikk av pandemirelaterte retningslinjer økt, fordi det nå er en utbredt oppfatning av at disse selskapene, sammen med media, bruker «skremselspropaganda» for å fremme sine kommersielle mål. Kombinert med påvirkningen fra sosiale medier har dette ført til betydelig mistillit, til tross for bevisene for hvor skadelig og dødelig de tidlige formene av Covid var, spesielt for syke og eldre, og det betydelige antallet Covid-relaterte dødsfall som fortsatt rapporteres. Derfor gjør fortsatt alarm om nye varianter og sykdomsspredning mer skade enn godt, da det forsterker oppfatningen om at mediene prøver å skremme befolkningen med noe som ikke er en reell trussel.
Pandemien har hatt en politisk utmattende effekt og har ført til en utfordrende overgang tilbake til det «virkelige» livet. Folk er ikke interessert i å ofre igjen, i navnet til en sykdom som allerede oppfattes som «overstått», spesielt når det antas å være en skjult agenda bak det hele – ikke bare fra Big Pharma, men også knyttet til maktsentralisering, sensur og narrativkontroll fra regjeringene. Samlet sett har pandemien og Ukraina-konflikten markert en fase der vestlige stater har forsøkt å gjenvinne makten som gikk tapt i sosiale medier-æraen, men har i stedet oppnådd det motsatte resultatet.
Artikkelen er inspirert av ulike synspunkter fra nettportalen «The Unz Review – An Alternative Media Selection» og andre kilder. Illustrasjonen nederst i artikkelen er lagd av forfatteren.
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 1 183 ganger.
8 kommentarer. Leave new
« Selv om vaksiner uten tvil var avgjørende i bekjempelsen av Covid-19-pandemien, spesielt for å redde livene til eldre og sårbare,»
« Ikke fordi vaksinene i seg selv er «dårlige»
Vaksinene var IKKE avgjørende i bekjempelse av plandemien, tvert imot. Vaksinene var ikke bare dårlige, men livsfarlige.
At derimot.no velger å publisere dette sprøytet er virkelig skuffende. Vanskelig å støtte derimot økonomisk når de publiserer slikt vrøvl.
—
Fra redaksjonen:
Vi får ofte tilsendt artikler fra eksterne artikkelforfattere.
Redaksjonen har ikke som krav til det vi får tilsendt, at vi skal være enig i innholdet for å publisere det. Minner om det som står nederst i hver artikkel: «Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis http://www.derimot.no sin.» – Slik er det, også i dette tilfellet.
JA. Noe så misvisende som dette som bare sinker kan tro, det er en klamp om foten for å stanse folkemordet, eller begrense det, i det minste. Blant de injiserte kan noen få som bare fikk en injeksjon ha hatt flaks, for i første runde var det en andel placebo så massedøden ikke skulle bli så påfallende. De «forfriskningsdoserte» er tikkende bomber og kan klappe sammen raskt ved hjertefeil eller seigere med turbokreft eller tidlig demens når som helst.
UTEN TVIL avgjørende i bekjempelsen av covid for å redde livene til eldre og sårbare, leser jeg. Håpløst naivt! Å avlive eldre er hensikten, så de ikke skal unnes sin pensjon etter et langt og slitsomt slaveliv. Bruk og kast. BEVISENE for hvor skadelig og dødelig covid er, (?), hvor tallene ble tuklet med, hvor enhver død ble tilskrevet covid, døde AV eller døde MED, «bevist» med PCR som i forkant av «krisen» beleilig avlivede oppfinner Kary Mullis sa er ubrukelig til diagnostisering, og vanlig influensa som helt normalt dreper gamlinger, den bare forsvant, det er virkeligheten, ubehagelig å se ondskapen rett i øynene, jeg vet det, men høyst nødvendig. Skånselløs ærlighet må til heller enn å gå rundt grauten i ring mens FHI vil sette flere sprøyter, helst på «omsorgssentrene» hvor de nytteløse spiserne bor.
Pfizers Albert Bourla forsnakket seg og kalte sprøyta ved sitt rette navn som er BIOVÅPEN, helt bevisst designet for avfolkning av kloden. Å dille rundt med håpet om at dette var velment gjør saken bare verre. Det har vi ikke tid til.
100% overlevelse for friske, maks 99,5% risiko for de allikevel nesten døde. Helt vanlig influensa-statistikk, ikke verre, men brukt med hensikten å endre hele menneskehetens genetikk til Hararis velbehag.
Jeg bøyer meg i støvet for retorikken din her, og istemmer 101%.
Tiltredes absolutt
Dette var den dårligste artikkelen jeg noensinne har lest på Derimot. Han synseren av en advokat har ingenting annet enn propaganda å støtte seg på å sin påstand at denne vaksinen bidro til å stoppe pandemien. Det er derimot mange historier om sykehjem som ble tilnærmet utryddet for gamlinger i etterkant av injisering i USA.
«Selv om vaksiner uten tvil var avgjørende i bekjempelsen av Covid-19-pandemien, spesielt for å redde livene til eldre og sårbare, har regjeringenes håndtering av situasjonen skapt betydelig mistillit til myndighetene generelt.»
Terje Sørensen om du leser dette: fint om du kunne ha kommet noen kilder til denne mildt sagt kontroversielle påstanden. Resten av artikkelen din er bra, men akkurat dette punktet høres ut som snytt ut av nesa på en eller annen myndighetsperson og/eller Big Pharma.
«Selv om vaksiner uten tvil var avgjørende i bekjempelsen av Covid-19-pandemien, spesielt for å redde livene til eldre og sårbare, har regjeringenes håndtering av situasjonen skapt betydelig mistillit til myndighetene generelt.»
Her er det minst to påstander som jeg har problemer med:
1) Covid-19 er en pandemi, noe som krever et virus, men dette viruset er ikke påvist
2) Injeksjonene var avgjørende for å redde liv
Det finnes ikke ett vitenskapelig forsøk som påviser eksistensen av patogene nukleinsyrekjeder, også kalt virus.
Jeg ekskluderer alle såkalte isolasjonsforsøk, som handler om alt annet enn isolasjon av noe som helst.
Tenk litt: hvordan påvise eksistensen av en nukleinsyrekjede bestående av 30.000 aminosyrer? Hvordan gjør de det? Og ikke minst: hvordan påvise at denne kjeden skaper sykdom? Husk at denne kjeden på noen tusen aminosyrer er så liten at den ikke kan sees med optiske mikroskop, og da vet vi umiddelbart at den kun kan observeres på statisk vis, altså ikke i bevegelse – for alt som kan observeres med elektronmikroskop har blitt fiksert og er derfor fullstendig urørlig.
Men først: hvordan «finner» de denne kjeden på 30.000 aminosyrer? Jo, de setter den sammen fra tusenvis av små biter, der alle bitene er kjeder som består av mindre enn 150 aminosyrer. De bruker to dataprogram for dette, kalt Megahit og Trinity. Utgangspunktet er 50-60 millioner småkjeder, og programmene kommer med et par millioner forskjellige forslag. Så velger de det lengste forslaget, på 30.474 nukleinsyrer, og modifiserer så denne litt – spesielt på slutten, der 33 A’er legges inn.
Hvis du ikke vet hvordan de finner noe, hvordan kan du da tro på at de har funnet det? Kun fordi de sier det? Ja, tror du det, kun fordi de påstår det? Vil du ikke vite hvilken metode de bruker? Tror du ikke at du kan forstå metoden? Hvis man setter noe sammen, fra ørten småbiter, har man da funnet sammensetningen? Eller har man laget den selv? I et dataprogram? Hvor virkelig er egentlig det, bør man spørre.
Du tegner noe i et dataprogram – er det ekte? Finnes det plutselig da automatisk i den ytre, fysiske verden? Det er det vi snakker om her. Man trenger ikke være noen rakettforsker for å skjønne dette. En tanke er ikke nødvendigvis et uttrykk for realitet. Det er jo nettopp der vi strever, at vi tenker irrasjonelt og tror på ting som ikke finnes – det har vært menneskehetens utfordring gjennom alle tider.
Man må spørre seg selv hvorfor man tror på noe som man aldri har sett. Er det på grunnlag av vitenskap, så sjekk den vitenskapen: er det bare bløff, eller har de gjort det på en måte som kan gi et riktig resultat. Manipulerte de forsøket, slik at de fikk det resultatet de ønsket? Det har skjedd før, for å si det mildt. Hvem profiterer på resultatet? Skaper det frykt? Blir det inngangen til et ekstremt kontrollregime? Hvis så, er det desto større grunn til å ettergå alle metoder med argusøyne. Hvor er debatten om metodene? Jeg hører ikke et pip om det. Hvis skal bare tro blindt på systemet og autoritetene, og ikke stille spørsmål.
Forsvarer du eksistensen av patogene virus, så viser det at du ikke aner noe om hvordan disse angivelig påvises, eller så har du ikke oppdaget hvordan isolasjonsforsøkene manipuleres. Straks du skjønner at de aldri påviser eksistensen av den uavhengige variabelen – viruset – før de starter isolasjonsforsøk, så har du løsningen, for isolasjonsforsøket i seg selv påviser ikke, og kan ikke påvise, eksistensen av viruset. At de overhodet kaller det et isolasjonsforsøk er sterkt misvisende, og blank løgn. Dette fordi flere ingredienser blandes inn allerede i starten av forsøket, før de aner om det er noe virus i én av ingrediensene. Den angivelige viruskilden er da kontaminert, og forsøket er derfor ikke egnet til å påvise eksistensen av et virus gjennom cytopatisk effekt, dvs. celleskade/død, fordi årsaken like gjerne kan være tilstedeværelsen av én eller flere av ingrediensene som blandes inn, bl.a. antibiotika.
Kan vi skjønne noe? Bør vi skjønne noe? Ja, mener jeg. Vi bør også snakke om det, for det hjelper oss til å skjønne det.
Gi meg én god grunn til at vi ikke skal skjønne disse tingene, og heller tro blindt på autoritetene.