EØS-avtalen begrenser Norges handlingsrom. Hvorfor vil ikke statsminister Jonas Gahr Støre forklare konsekvensene eller diskutere en reforhandling?

Støres uforbeholdne knefall for EU.

Ap nedprioriterer Norge.

Av Dan Odfjell, Samfunnsdebattant

Siden NRK og riksmediene ikke vil omtale dette knefallet, må andre krefter få slippe til, til beskyttelse for folk og land. Siri Hermo har blant annet gjennom Derimot.no forklart hvordan kombinasjonen av EU og EØS får uheldige konsekvenser for Norge. Den skader oss, og det helt unødvendig.

Statsministeren nekter arrogant å forklare realitetene. Politisk betyr det ganske enkelt at konsekvensene knapt tåler dagens lys. EU er selvfølgelig på Jonas Gahr Støres side, fordi en tettere norsk tilknytning tjener unionen. Spørsmålet er om den tjener Norge. Hvis ikke, hvorfor kan vi ikke i det minste reforhandle de mest ugunstige delene av EØS-avtalen?

Herr statsminister, her er det noe som skurrer alvorlig. Hermo påpeker det hun ser som en opplagt og ukomplisert løsning: EØS-avtalen gir oss rett til å si den opp med tolv måneders varsel. Hva er det da Støre nøler med? Er han ikke på vår side? EU begrenser både vår nasjonale frihet og vårt økonomiske handlingsrom. Norge er et fritt og selvstendig land. Island har også valgt å stå utenfor EU, blant annet av økonomiske grunner og av hensyn til selvstendigheten. Hva skjuler vår uetterrettelige statsminister? Noe politisk «unorsk» må det være. Dessverre stoler vi ikke lenger på ham.

Et voksende klasseskille

Hva feiler våre arrogante politiske myndigheter når et av verdens rikeste land sjangler sidelengs uten å komme av flekken? Det blir bare snakk. NRK og riksmediene arbeider, som om de hadde fått en skjult ordre, mot oss. Samtidig forherliger de politikermakten og innvandringspolitikken, som etter mitt syn svekker landet på nær alle områder.

Også EU feiler, men roper på flerkulturelle løsninger uten å innrømme at unionen har havnet på feil side av fremtiden. EU ligner et synkende Titanic: Realitetene fornektes mens orkesteret spiller for å berolige passasjerene og late som om alt er under kontroll. Det er det ikke, verken i EU eller i Norge. Befolkningene blir fattigere sammenlignet med sine politiske eliter. De sistnevnte forsyner seg rått og hensynsløst av kaken, mens folk knapt sitter igjen med smuler.

Det minner om fortellingen om Marie Antoinette, som levde fjernt fra folkets nød og skal ha sagt at de kunne spise kaker når de manglet brød. Folk kunne knapt overleve, selv med den største nøysomhet. Stadig flere i Norge nærmer seg dette grenselandet. Hør bare med Frelsesarmeen om den økende nøden de må ta seg av.

Klasseskillet har gjenoppstått i Norge. Politikerklassen bryr seg knapt. Om noe trekker den stigen opp etter seg: De har lykkes, og alle vi andre blir stående igjen. Dette er opplagt begynnelsen på et folkeopprør. Men makten har brukt våre penger på å sikre seg støtte gjennom kostbar mediekontroll. Slik blir den folkelige oppvåkningen dessverre utsatt.

Mediemakt og motstand

Det var symptomatisk da et stort flertall ville kaste Hans Rustad ut av Redaktørforeningen. Han arbeider for folket og avdekker for mye av det makten ikke ønsker frem: folkelige sannheter og maktens løgnaktige og forvrengte fremstillinger. Spørsmålet om Norges forhold til EU gjennom EØS er et skoleeksempel på slike forvrengninger.

Uten mediemakten i ryggen stiller nei-siden med et voldsomt handikap. Vi druknes nesten uten å komme til orde. Vi skal kanselleres, akkurat som Rustad, fordi den politiske makten sitter med bukten og begge endene og misbruker sin stilling. Dette er ikke demokrati. Det begynner å ligne et diktatur. Rustad fikk ikke engang avslutte argumentene sine i NRK-debatten.

Men endringene presser seg på, ikke bare i Norge, men i hele EU-området. AfD i Tyskland og Marine Le Pen i Frankrike viser at mange i de to største EU-landene har fått mer enn nok av diktat og vranglære. Det svake EU-fellesskapet vakler i sin manglende respekt for nasjonal selvstendighet, både som følge av globalisme og islamisme.

Forsidebilde: KI-generert