POSTED IN Konspirasjoner / Sammensvergelser, Ukraina

Hvorfor skal Russland forhandle med folk som bryter alle inngåtte avtaler?

Angela Merkel innrømmer at de aldri hadde til hensikt å gjennomføre Minsk-avtalen.

2 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Ikke til å stole på 

Av Helmholtz Smith

Russisk har et ganske komplisert adjektiv недоговороспособны (nedogovorosposobny) som det ikke finnes noe god engelsk tilsvarende ord for. Det klønete engelske ordet som brukes er «ikke-avtaledyktig». Betydningen er «du kan ikke inngå en avtale med dem, og selv om du kunne, ville de bryte den».

Minsk-avtalene ble forhandlet frem mellom Kiev og utbryterregionene Lugansk og Donetsk med to varianter i 2014 og 2015. I hovedsak ble de enige om en våpenhvile og oppstart av forhandlinger om en form for autonomi for Lugansk og Donetsk innenfor grensene til Ukraina. Den andre versjonen (Minsk 2, red.) hadde et stort engasjement fra Frankrike (president Hollande) og Tyskland (kansler Angela Merkel) – de var garantistene for den. Russlands rolle var å tvinge Lugansk og Donetsk til bordet (de ville ha foretrukket uavhengighet eller sluttet seg til Russland.) Avtalene trådte aldri i kraft.

Kurt Volker U.S. State Department.jpg
Kurt Volker, tidligere Nato-ambassadør og USAs spesial-representant til Ukraina.

Kiev lot aldri som om de forsøkte, og daværende president Porosjenko har nylig innrømmet at Kiev bare så det som et tiltak for å kjøpe tid og Donetsk og Lugansk kunne «sitte der i kjellerne sine». Vestlig publikum som bare følger egne medier ville bare ha hørt om dette i tilknytning til overskrifter som «I Ukraina har vi opprettholdt en innsats under ambassadør Kurt Volker for å gi midler slik at Russland kan leve opp til sine forpliktelser under Minsk-avtalene.» 

Flere løgner – Russland hadde ingen forpliktelser i avtalen, forpliktelsene var utelukkende for Kiev, Donetsk og Lugansk. Russland leverte de to sistnevnte til signeringsbordet og Frankrike og Tyskland skulle levere den første. Hadde avtalene blitt levd opp til – altså hvis Frankrike og Tyskland hadde presset Ukraina – kunne befolkningen i Kiev i dag kunne laget måltidene sine i opplyste rom etter en varm dusj og sovet i sine egne senger. Tusenvis av mennesker ville vært i live og friske nå.

Putin sa nylig til en gruppe soldatermødre:

«I ettertid er vi alle smarte, selvfølgelig, men vi trodde at vi ville klare å komme til enighet, og Lugansk og Donetsk ville kunne gjenforenes med Ukraina på en eller annen måte under avtalene – Minsk-avtaler… Vi beveget oss oppriktig for å få dette til.»

Hva hørte vi nettopp her om dagen av den tidligere tyske kansleren Angela Merkel?

Og Minsk-avtalen fra 2014 var et forsøk på å gi Ukraina tid. Landet brukte også denne tiden til å bli sterkere, som du kan se i dag. Ukraina i 2014/15 er ikke dagens Ukraina. Som du så i kampen om Debaltsevo (jernbanebyen i Donbass, Donetsk fylke, red.) tidlig i 2015, kunne Putin lett ha overkjørt dem den gang. Og jeg tviler sterkt på at NATO-landene kunne ha gjort like mye da som nå for å hjelpe Ukraina.

[Sie hat diese Zeit hat auch genutzt, um stärker zu werden, wie man heute sieht. Die Ukraine von 2014/15 ist nicht die Ukraine von Heute. Wie man am Kampf um Debalzewe (Eisenbahnerstadt im Donbass, Oblast Donezk, d. Red.) Anfang 2015 gesehen hat, hätte Putin sie damals leicht überrennen können. Und ich bezweifle sehr, dass die Nato-Staten damals so viel hätten tun können wie heute, um der Ukraine zu helfen.]

Sammenlign det med det hun sa den gang – «Vi er her for å implementere Minsk-avtalen, ikke for å stille spørsmål ved den

Petro Porosjenko – Wikipedia
Petro Porosjenko. Tidligere president i Ukraina (2014-19)

Så, Poroshenko hadde rett – det var bare en forsinkende taktikk, NATO og Kiev hadde aldri noen intensjon om å forhandle frem en ordning der Lugansk og Donetsk, inne i Ukraina, ville nyte en viss grad av autonomi og Tyskland, i det minste, aldri hadde til hensikt å presse Kiev. .

Putin ble løyet for og lurt.

Jeg har tre spørsmål.

1. Hvorfor skulle noen i Russland noen gang bry seg med å forhandle med disse menneskene om noe som helst igjen?

2. Hvorfor skulle noen i resten av verden – Kina, India, Iran, Midtøsten, Afrika, Sør-Amerika – noen gang gidde å forhandle med disse menneskene om noe som helst igjen?

3. Hva fikk henne til å innrømme dette nå? En det en fremvoksende samvittighet? Arroganse – vi er nummer én og vil alltid være det, og vi bryr oss ikke om hva du synes? 

En skulle tro etter katastrofen som nå rammer Ukraina og Europa fordi hun (og andre) ignorerte diplomati og forhandlinger at hun ville holde kjeft: (Korybko spekulerer i motivene hennes.)

Maskinoversatt, litt forkortet og bearbeidet av redaksjonen

Forsidebilde: vadim kaipov



1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 750 ganger.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

2 kommentarer. Leave new

  • Trofimova Natalia
    10 desember 2022 14:30

    Merkel og Poroshenko må betale erstatning til innbyggerne i Donbass for 8 år med folkemord og skade.

    Svar
  • BoJo forhindret forhandlinger på et tidspunkt det kunne hatt noe for seg, men så kommer dette utkrøpne falskspillet fra Merkel som en utrolig repektløs hån og legger alle forestillinger om at avtaler vil bli holdt i grus,
    og Putin beklager til soldatmødrene at han var så dum å stole på Vesten, som snakker med spaltet tunge og lyver så dyktig at det ikke slår ut på løgndetektoren. Så det kommer han nok aldri mer til å gjøre. Hvorfor forhandle? Bortkastet tid og mer fornærmelser.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Vennligst skriv inn en gyldig e-postadresse.

Next Post

Covid-vaksiner og bivirkninger.

Fremstående patolog fikk munnkurv: Blir dødsfall etter vaksinering dekket over?

Previous Post

Nytt, men ikke godt utprøvet koronamedikament.

Erfaren lege: Hvorfor ikke fortsette med de som virker?

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.