POSTED IN Historie, Ideologi

Hvorfor oppstod industrialismen

i England og ikke i Kina?

6 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email
Verdenshistorie-9788272017001-scaled
Utgitt av J M Stenersens Forlag

Terje Tvedt irriterer stadig det globalistiske intellektuelle sjiktet i Norge, og noen av dem stempler han for å tilhøre Facebook-høyre. Det tok av med hans bok Det internasjonale gjennombruddet i Norge der han ga en kritisk versjon av innvandringspolitikken og presenterte beskrivelsen av det humanitærpolitiske kompleks. Tvedt er også imot de norske «humanitære» krigene. Tvedt kritiseres for sin påståtte overdrevne vekt på vannets og elvers betydning for økonomisk utvikling, makt og sivilisasjoners etablering og fall. Sist med Tvedts bok «Verdenshistorie. Med fortiden som speil
Alt Thales for 2 600 år sia snakka om vannet som alle tings grunnlag. Fra biologiske vesener bevega seg opp fra havet flokka de seg rundt elver; vannet i elva ga mat til alle og gjødsel til planter. I Norge ga elvenes navn også navn til fjelltopper rundt dem da turistene kom til fjellet.
Hvorfor oppstod industrialismen i England i utkanten av Europa, og ikke i det avanserte Kina? Fordi England hadde elvene industrialismen trengte og ikke Kina, eller fordi de kinesiske lederne satsa på bevare de forholda som ga dem makt? Kina-eksperten Harald Bøckmann kritiserer Tvedt med at i Kina har «politisk autoritet alltid har overstyrt vannet». Bøckmann og hans  meningsfellers påstand er i strid med det synet at politiske systemer er et resultat av og dermed en overbygning av et samfunns produksjonsforhold og økonomiske struktur.

____________________________________________________________
Innlegget er hentet fra  Politikus
____________________________________________________________

Det er få som kan samle 400-700 mennesker hver gang i seks foredrag om historie, vann og sivilisasjoner. Det gjorde Terje Tvedt da han høsten 2019 holdt de foredraga i Nasjonalbiblioteket (tidl Universitetsbiblioteket) i Oslo. Der presenterte Tvedt innholdet i boka Verdenshistorie og begrunnelsen om hvorfor industrialismen utvikla seg i England av alle steder i verden: Elvesystemet.

Historiker og Kina-forsker Harald Bøckmann er uenig med Tvedt i hans bok Verdenshistorie om grunnen til at industrialismens fødsel ikke skjedde i verdens mest utvikla land Kina, men i England i Europas utkant. Der allerede lagde vannveier tilfredsstillte krava til tilgang på kraft som muliggjorde produksjon og transport døgnet rundt året rundt til hele verden, uavhengig av skiftende vær. Bøckmann karakteriserer Tvedts synspunkt sånn: «tradisjonelle forestillinger om vannkontroll som den primære basisen for statlig makt i Kina, … finner [ikke] støtte i arkeologi eller klassisk tenkning om stat og styring». Bøckmann konkluderer med å vise til et kjent verk om Kina, og til Max Weber, og påstår «at vann har alltid vært politisk i Kina, men at politisk autoritet alltid har overstyrt vannet.»

Men: Politiske maktforhold utvikles på et grunnlag, det økonomiske. Maktforhold tilpasses alltid samfunnets økonomiske grunnlag.

Thales: Vann er alle tings grunnlag: Alt oppstår ved vannets virksomhet
For 2 600 år sida på det som i dag er Tyrkias vestkyst levde Thales. Bertrand Russel skriver at «Filosofi og vitenskap begynner med Thales fra Milet…» (Boka Vestens Visdom, Tiden 1961). «Vannentusiasten» Tvedt kjenner Thales sine synspunkter. Tvedt skriver i boka at Thales ut fra hvordan han så egypterne kopierte og utnytta Nilen «til å skape fantastisk fruktbarhet av det som tilsynelatende var uten liv» (det tørre Egypt) til å oppsummere av observasjonene sine at «Alt er vann». «En empirisk og direkte observasjon av hva generasjoner av egyptere hadde erfart, og som Aristoteles senere gjorde berømt ved å beskrive Thales sitt utsagn som det første virkelig filosofiske utsagn i verdenshistorien», skriver Tvedt.

Thales utforma derfor «vannteorien». Det er uklart hva den gikk ut på, skriver Arne Næss i bøkene sine Filosofiens historie. Næss gjengir fire tolkinger av Thales´ syn på vann:

  • Vanner alle tings opphav.
  • Alt oppstår ved vannets virksomhet
  • Vann er alle tings opprinnelige opphav
  • Rent vann er alle tings opphav

Arne Næss skriver at det er flere tolkinger av disse utsagna, der de alle kanskje bare er andre måter å si det første på: At vann er alle ting opphav.  I denne sammenhengen holder det med å legge til grunn dagens umiddelbare oppfatning av ordlyden i Thales´påstander. For henvisningen til Thales er bare ment som en illustrasjon på at det Terje Tvedt er inne på, er tanker som er tenkt for svært lenge sida også. Satt på spissen sier vel Tvedt at bruken av elver er grunnlaget for sivilisasjoners og økonomiske samfunnssystemers vekst og fall.

Glittertinds navn:
Ikke fordi snøen på toppen glitrer i sola, men fordi næringssenteret , elva Glitra, er like ved
Navneforskeren Per Hovda skriver om hvordan navn oppstår i boka «Til fots i Jotunheimen» (Gyldendal 1973):

Me nemnde tidlegare at veidemenn, ferdamenn og gjætarar fyrst gav namn til stader som høyrde til interesseområdet. Det var der viltet reika, der fisken leika i vatn og elvar, der vegane gjekk og der det var godt beite. Det var ingenting som interesserte oppe på dei høgste fjella og tindane. … Såleis har Glittertinden namn etter elva Glitra, d. e. «den blanke, ho som glitrar». 

Fjellet Glittertind har altså ikke navn etter snøen på toppen som glitrer i sola, men den livgivende elva Glitra som glitrer i dalbunnen.

Viktigheten av vann og geografi for samfunnsutvikling og makt
På kysten, ved vann og ved elver samler mennesker seg i samfunn. Der kan det dyrkes, fanges mat (dyr) og fraktes ting. Særlig viktig: Langs elvene kan det produseres energi som til sager. Uten vann og elver ingen samfunn.

Er det i samfunnskunnskapen, i verdenshistoria og i politikken lagt for liten vekt på vannets og elvers grunnleggende betydning for samfunns og sivilisasjoners vekst og fall? At det er kontroll over vannet og særlig elver som har vært grunnlaget for politisk makt? I så fall det som gir kulturell, teknologisk og i siste instans militær beskyttelse og dermed makt? Men: «Elveløp er ikke selv årsak til utvikling. Elveløpene, som blant andre Tvedt viser, må bli utnyttet på bestemte måter for å tjene en ønsket utvikling». (Thorvald Gran, Klassekampen 29.12.20).

Akerselva, grunnlag for industri, økonomisk rikdom og politisk makt på 1800-tallet

Dette er omfattende spørsmål, og viktige. De har ikke bare «akademisk interesse». Det dreier seg om industrialismens utvikling. Tvedt: «Fortolkningene av denne prosessen har vært i sentrum av de store ideologiske kampene mellom den tradisjonelle høyre- og venstresiden i generasjoner: fra den mellom Karl Marx´ vektlegging av produktivkreftenes utvikling og klassekamp og Max Webers søkelys på protestantismens etikk og og den kapitalistiske ånd…Det er allment anerkjent at hvordan man forstår denne viktigste av alle verdenshistoriske begivenheter for mer enn 10 000 år siden, vil ha betydning for hvordan man ser på den moderne verden overhodet».

Den som eier produksjonsmidlene og kontrollerer overskuddet, beskytter verdiene sine militært og skaffer seg politiske institusjoner tilpassa behovet deres for å sikre seg makta. Men de som har makta kan også miste den om det tidligere økonomiske grunnlaget taper for et helt annet økonomisk system. Som når jordbrukssamfunnet tapte for industrisamfunnet.

I Klassekampen har det vært en flere debattinnlegg fra Tvedt og hans kritikere. Mer om argumentene i den diskusjonen kommer i neste del.

Ove Bengt Berg

Framhevet bilde: Themsen, 346 km lang, i London.
Senter for næring, transport og politikk. Foto av coombesy, Pixabay.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

6 kommentarer. Leave new

  • Etter det jeg har fått med meg fantes det tre-fire grunnleggende faktorer:
    -England hadde på dette tidspunkt verdens billigste kull.
    -England hadde på dette tidspunkt verdens dyreste arbeidskraft.
    -England hadde på dette tidspunkt forbud mot import at bomullsstoffer fra India.
    -England hadde import av billig bomull fra Amerika (dyrket vhja negerslaver).
    Navigasjonsakten gjorde at all eksport fra koloniene måtte foregå via England, dette økte behovet for arbeidskraft i England. Britiske sjøhelter hadde plyndret spanske og portugisiske skip for sølv og gull og skaffet således England kapital. Potensialet for britisk tekstilproduksjon var veldig stort, store mengder billig bomull fra Amerika sammen med et stort marked for tekstil i India. Og tekstilproduksjon med maskiner kunne i første omgang benytte seg av vannkraft. Deretter dukket dampmaskinen opp. Frankrike kopierte på dette tidspunkt det som skjedde i England (vhja engelske eksperter), men det ble ikke lønnsomt i Frankrike (pga dyr kull og billig arbeidskraft). Først når det kom mer kostnadseffektive dampmaskiner ble dette lønnsomt i Frankrike.

    Svar
    • Dampmaskinen er en historie for seg. De første dampmaskinene ble utviklet ifbm pumping av vann fra dyptliggende gruver. Vanligvis ble det benyttet hester til dette arbeid ved at hestene gikk i ring og drev innretninger som pumpet opp vann. Når det ble snakk om å pumpe opp store mengder vann fra dyptliggende gruver ble dette problematisk, og man havnet opp med å bygge dampmaskiner (med lav virkningsgrad som deretter ble forbedret).
      Det kan se ut som det britiske imperiet benyttet seg av proteksjonisme i mye større grad enn feks det spanske imperiet. I Spania kunne man vhja store mengder sølv og gull fra den nye verden kjøpe store mengder med varer produsert i andre land og stimulert dermed disse landenes produksjonsvirksomhet, mens Spanias eget produksjonsliv ble for kostbart (ganske likt det som har skjedd i USA i vår tid hvor bla handel med Kina har bygd opp produksjonslivet i Kina og av-industrialisert USA). I første runde stimulerte britisk proteksjonisme til industrialisering i eget land istedenfor å kjøpe billige varer fra koloniene, men i neste runde førte de britiske kornlovene til at videre industrialisering stoppet opp etter ca 1790 (begrensinger på import av mat/korn førte til at lønningene gradvis økte pga knapphet på mat og dermed høye matpriser, og profitten i samfunnet havnet derved hos landeierne istedenfor hos industri-kapitalistene, og hvor landeierne ikke var interessert i å investere i industri).

      Svar
    • Interessant, og sikkert riktig. Jeg har ikke noen sterk mening om industriens fødsel. Bruken av vann er viktig, og økonomiske og militære ressurser må også være viktig. Men hva avgjorde at det kinesiske regimet var fornøyd med sin makt, at de ikke blei utfordra internt og at de ikke hadde egeninteresse av å utvikle sitt økonomiske grunnlag?
      Ove Bengt Berg

      Svar
      • Jeg tipper at den kinesiske makteliten og overklassen i sin tid i utgangspunktet var fornøyd med tingenes tilstand i Kina, men at de fryktet vestlig militærteknologi og vestlig militær styrke (noe som fikk et oppsving gjennom industrialiseringen i vestlige land).
        Det kan nesten se ut som om Storbritannia hadde en mer demokratisk styreform enn andre land i sin tid hvor man i større grad kanskje tok hensyn til ulike gruppers interesser. Men det kan også skyldes en militærstrategisk holdning hvor Storbritannia fryktet en omfattende sjøblokade ved feks krig med Frankrike. Det kunne derfor være viktig for Storbritannia å være selvforsynt med mange viktige produkter slik som bla tekstiler og mat (og mye annet) i tilfelle krig og blokade. Mulig at de også hadde lært noe av feks Spanias feilgrep og Spanias fall som stormakt. Ser man feks på fordeling av jord til innvandrere i Nord-Amerika kontra i Syd-Amerika så kan man se en veldig stor forskjell hvor økonomien mange steder i Syd-Amerika stagnerte mens økonomien i Nord-Amerika blomstret.

  • «…vannet som alle tings grunnlag.»

    Både vann, jordbruk og energi er selvfølgelig viktig for en nasjon. Enten vannet eller energien brukes til produksjon eller transport.
    Industrialiseringen STARTET da en oppfinner fikk ide til å bygge en maskin som kunne produsere mer enn mange mennesker greide. Overskuddet ble ikke delt til velferd for alle, heller ikke brukt opp av oppfinneren eller de som finansierte maskinene, men ble brukt til å videreutvikle og videre-konkurrere produksjonen . På godt & vondt for England og konkurrerende land.
    Enhver nasjon kunne ( og kan) la være å kjøpe billigere fra andre land ( f.eks. England) hvis de ønsket dette som trygghet for egen nasjons produksjon.
    MEN Industrialisering «starter» hele tiden med videreutvikling av materialer og produksjonsmetoder. Nå, i vår tid, «starter» ( f.eks.) automatisk produksjonen en NY type industrialisering.

    Svar
  • Vi blir skapt og ligger de første 9 måneder i vann.
    Kroppen vår består av 72% vann.
    Kloden vi bor på består av 72% vann.
    Og dette skulle ikke være viktig?

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Sør-Afrika:

Nå får økonomiske innstramninger store konsekvenser.

Forrige innlegg

Vaksinene:

Mange rapporterer om menstruasjonsforstyrrelser.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.