POSTED IN Olje-Energi

Hvorfor klarer ikke mediene å stille de viktige spørsmålene?

Er klima et påskudd for å overse energikrisen?

15 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Elefanten i det offentlige rom – Del 2

Av Tor Olav Steine.

Mediabildet i disse Coronatider er som nevnt i Del 1 dominert av antall smittede og døde, selv om det her på våre breddegrader er blitt mindre av det siste. Det sies også at dette kommer til å prege vår hverdag i lang tid fremover.

La oss se litt nærmere på konklusjonen fra Del 1. DnV rapporten Energy Transition 2020 Outlook, signert av CEO og Group President Remi Eriksen, fastslår med all ønskelig tydelighet at Peak Oil er nå passert. Her er en interessant kommentar om COVID-19:

«COVID-19 will reduce global energy demand by 8% this year

  • Although energy demand will pick up again from 2021, it will be from a lower base, and for the remaining years to 2050, annual global energy demand will fluctuate some 6 to 8% lower than our pre-pandemic forecast.
  • Pandemic-linked behavioural shifts, like remote working and reduced commuting,will have a lasting effect lowering energy use»

Dette er i rapporten  illustrert slik:

Man kan spørre seg hvordan DnV vet dette, eller hvor kildene til rapporten har sin informasjon fra. Ifølge denne oppsiktsvekkende rapporten fra en av våre mest pålitelige kilder, kan vi glemme «tilbake til normalt når pandemien har forlatt oss». Vi er på vei inn i en ny normal for verden, slik vår og svenskenes statsministere allerede antyder.

___________________________________________________________
Innlegget er hentet fra Steigan.no
___________________________________________________________

La oss anta at det er slik. Om vi sammenholder denne informasjonen med konklusjonen i Del 1, er vi på vei inn i en dramatisk reduksjon av energitilgang fra dagens tradisjonelle energikilder, der olje og gass er vesentlige komponenter.

Hvordan skal man møte en slik situasjon? Jo, IEA/DnV spår en dramatisk økning i produksjonen av elektrisk kraft.

Her hjemme er vi ikke glade for de fugledrepende vindmøllekraftverkene. De bråker, kapper fugler i to, og må erstattes med jevne mellomrom. Dessuten må det være så ufattelig mange av dem for å kunne erstatte mangelen på olje og gass. Her er skalaen i PetaWatttimer, der 1 Petawatttime tilsvarer omtrent 1 ukes forbruk av olje og gass på verdensbasis.

Vi kan undre oss over hvorfor de opplysningene som ligger der, åpent og tilgjengelig for alle som gidder, ikke dominerer nyhetsbildet i våre statlige nyhetskanaler og i mediene rundt om i verden forøvrig?
I stedet oversvømmes vi av «Corona News» døgnet rundt. Innimellom er nyhetene også fulle av klimakrisen og dødsdommer over vår klode om vi ikke handler nå og fjerner utslipp av CO2 (som forårsakes av at vi forbruker hydrokarboner som kull, olje og gass).

Dette forklarer kanskje våre myndigheters overdrevne iver etter å slippe til utenlandske investorer for å utplassere vindmøller, vår deltagelse i ACER, som fratar Norge suvereniteten i spørsmål om energi, og den massive kampanjen for elbiler. Alt dette forklares med våre politikeres ansvarlighet når det gjelder å bevare klimaet, som skal være truet av vårt samfunns utslipp av CO2. Ja, mon det. Kanskje forklaringen bunner i den forestående og godt dokumenterte mangelen på energi, mens vi blir fortalt noe annet.

En storskala vindmøllefarm som den som planlegges på Dogger bank, vil fullt utbygget kunne levere noe som tilsvarer 88.000 oljefat pr dag, altså 1 promille av verden forbruk av olje i dagens situasjon (https://www.greenfinanceguide.com/blog/reinterpreting-data-the-wind-turbine-that-produces-200-barrels-of-oil-equivalent-per-day). Dette skal være gjennomsnittstall over året. Ulempen med vindmøller i forhold til andre energikilder som olje, gass og vannkraft, er behovet for å lagre energien som skapes mens det blåser og kanskje forbrukes mens det er vindstille.

Mediene synes lite interessert i å fortelle oss realitetene i energisituasjonen. Det nevnes ikke i nyhetsbildet at vi faktisk er på vei mot en energiskvis med dramatisk utgang, og det har verken med pandemier eller CO2 å gjøre, det dreier seg derimot om en dramatisk forestående mangel på energi!

De spørsmålene VI bør stille oss er, for eksempel:

  • Hvorfor gir ikke våre nyhetsmedier den forestående energimangelen den oppmerksomheten den fortjener?
  • Hvilken agenda har våre politikere som kjører på med klima og pandemitiltak, men ikke nevner energikrisen som både er veldokumentert og befinner seg rett foran nesen vår?
  • Hvorfor serveres vi nyheter om despotiske ledere i fjerne og oljerike land, også når det er på sin plass å diskutere sammenhengen med disse landenes betydning for leveranse av olje og gass?

Hva berøres av en fremtidig energimangel?

Som vi ser av figuren er det ikke bare transport som blir berørt av en forestående energimangel. Alt det vårt samfunn er bygget på vil lide under det vi ser komme. Samtidig ser vi hvordan både klimatrusselen og COVID-19 tiltakene passer inn i en tvungen omlegging av vårt energiforbruk. Om dette er tilfeldig eller ei skal jeg ikke spekulere i, men det kan være et poeng å notere seg.

Når man fokuserer på denne problemstillingen blir man lett overkjørt som både villfaren og ondsinnet. Slike spørsmål skal man ikke stille. La meg minne om at alt jeg har gjort i disse to artiklene, er å referere til kilder som må ansees som verdens beste på sine områder. Konspirasjonsteorier og spekulasjoner må andre ta for seg, jeg stiller noen spørsmål som rett og slett er relevante.

Still deg gjerne også følgende spørsmål: hvorfor er det så mange konflikter rundt alt som har med olje og gass å gjøre? Hva med stikkord som Libya (med sine oljekilder i Benghazi), Syria (man kunne ha ført gass fra Nordfeltet i Quatar via Irak, Syria, Tyrkia og videre til Europa og dermed utkonkurrere Russland?), Iran (verdens 4de største oljeforekomster), Venezuela (verdens største gjenværende oljeforekomster), North Stream (gassleveranser utenom Ukraina, nå vestlig kontrollert regime), Kaukasus (der olje fra BAKU må igjennom russisk kontrollerte Armenia på sin vei til Vesten, ca 1 millioner fat pr dag).

Sjekk gjerne listen over konfliktområder mot denne listen: https://www.worldometers.info/oil/oil-reserves-by-country/

Jeg skal ikke gå nærmere inn på hva vi er med på som NATO land i forbindelse med disse konfliktene (noen er regulære kriger), det kan andre ta seg av. Det bør være nok å påpeke at energirike områder er og antagelig alltid vil være konfliktområder i tiden fremover.

Synes ikke du også det er verdt å stille slike spørsmål?

Tor Olav Steine

Sandvika, Bærum, desember 2020.

Forsidebilde: Kai Gradert

Del 1 kan leses her.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

15 kommentarer. Leave new

  • Hvorfor denne fokuseringen på det negative og frykt, istedet for løsninger som vi også har, – og glede?
    Er det media? Er det bevist politikk for å holde oss frustrerte og lett styrbare?
    Se nå en gang på vår tids store tekniske framskritt. Hva er det egentlig vi tar oss til? Vi studerer naturkreftene for å avlure naturen dens mektige kraftverker. Vi mobiliserer all verdens intelligens med dette formål. I tusener av år har vi ønsket å kunne fly i luften. Vi oppnår det. Men i samme øyeblikk klager vi og sier: Var ikke verden lykkeligere før disse maskiner og motorer var oppfunnet? Vi bygger ut veldige kraftstasjoner for å befri oss selv fra tungt arbeid. Men i neste øyeblikk er vi «arbeidsledige» og jamrer verden over av den grunn. Er det da ikke arbeidsledige vi ønsker å bli? Har vi ikke andre livsmål enn å slite fra vuggen til graven for brød?

    ‘…ingen statsmann eller embetsmann har mer makt eller annen makt enn tidsånden og den alminnelige tenkemåte vil det. «Pengene» har nøyaktig så stor makt som menneskene i sin ubevisste lek med pengene gir dem. Dukken har til enhver tid så mye liv som «Lilleba» tenker seg. En vakker dag er dukken «død», og nettopp slik gikk det og går det med alle «molokker» i menneskenes historie, de lever og hersker og har en uhyggelig og mystisk makt så lenge vi tror på dem. Siden «dør de». «Tidene og konjunkturene» er i sannhet lunefulle, nemlig like uberegnelige og lunefulle som vi mennesker selv er, inntil vi får selvkontroll og får fjernet alle demagogene fra den offentlige administrasjon. ‘
    http://www.samfunnsliv.no/kunst-01.html

    Svar
    • Man må gjerne være optimist, men det er klart mest konstrultivt å være realist.
      Dette er FAKTA.

      Svar
  • Mitt inntrykk er at det for tiden er større fokus på å redusere utslipp av CO2 enn på å rense atmosfæren for gamle CO2-utslipp (ved å trekke CO2 ut av atmosfæren). EU er veldig skeptisk til såkalt blått hydrogen (hydrogen laget fra naturgass med CO2-lagring) enn til grønn hydrogen (hydrogen laget vhja elektrolyse). Det kan virke som om makteliten først og fremst frykter PeakOil og PeakGas. Energimangel (i form av knapphet på billig olje og gass) kan utløse noe som ligner på panikk i vide kretser innenfor finans, økonomi, industri og politikk. IMF har en håndregel som sier at en oljemangel på så lite som kun 1% vil utløse en prisstigning på olje på hele 50%!!! Bla er Saudi Arabia såkalt svingprodusent som skal forhindre at oljeprisen både blir for lav og for høy. Hvis vi nå fremover skulle oppleve bråstopp for fracking i USA, så kan dette veldig raskt føre til stor oljemangel i verdensmarkedet på kanskje 5-6%, noe som kan være mer enn hva Saudi Arabia mfl klarer å kompensere for. Men korona-krisen kommer jo på et veldig gunstig tidspunkt og reduserer verdens oljeforbruk med 8%.

    Svar
    • Har du skjønt hva disse to artiklene går ut på?

      Svar
      • Nei, det blitt for mye på siden. Beklager.

      • Kommentaren skulle inn på en annen artikkel. Så hvis Lindtner kunne fjerne hele kommentaren, så hadde det vært bra.

      • Kjernepunktet er vel følgende: «The level of conventional crude oil approvals therefore needs to double if there is to be a smooth matching between supply and demand».
        På norsk er vel dette «påviste ressurser». Altså at det oppdages for lite ny olje eller egentlig at det klargjøres for lite ny olje for oljeutvinning, slik at det oppstår mangel/knapphet på olje (til tross for at det finnes en god del olje i undergrunnen, men som det vil ta både tid og penger for å hente opp i tilstrekkelige mengder raskt nok).
        En ørliten oljemangel på kun noen få prosent (feks 2%) vil føre til en voldsom prisstigning på olje. Og en oljepris på rundt 110 dollar fatet (målt i 2020-priser) har hver gang ført til stagnasjon i verdensøkonomien siden 1970-tallet.
        Tilsynelatende ser alt bra ut, for verden som helhet ligger R/P (resources-to-production) for 2019 på 50 år (altså nok olje i hele 50 år). Men det forutsetter at de store oljelandene bla i Midt-Østen øker sin oljeutvinning med noe slikt som 50%, men det er nok urealistisk.

      • Hvis man feks ser på årets oljestatistikk fra BP, så vil man se at flere middels store oljeland har en R/P på under 20 år (veldig enkelt sagt betyr det at disse oljeland vil gå helt tomme for olje innen 20 år med dagens utvinningstempo, men de vil nok finne en del ny olje i disse land, men da trolig i små mengder). Det er litt over 16 oljeland som har en R/P på under 20 år. Disse 16+ oljeland hadde i 2019 en oljeutvinning som tilsvarer ca 40% av verdens totale oljeutvinning. Hvis disse oljeland går tomme for olje innen 20 år, så må de større oljelandene øke sin oljeutvinning med kanskje så mye som 50% for å kompensere for dette bortfallet. Trolig vil ikke dette skje. Venezuela som har enorme oljereserver har kollapset, og Saudi Arabia mfl frykter nok tiden etter oljen (hva skal Saudi Arabia leve av, eksport av sand er kanskje eneste alternativ).
        Dette kommer i tillegg til at nye påviste oljereserver blir stadig mindre over tid. I 2019 var nye totale påviste oljereserver i verden omtrent like store som årets oljeutvinning (verdens totale påviste oljereserver minket med 2 milliarder fat i 2019, og det er lenge siden man har opplevd noe slikt).

      • «…har hver gang ført til stagnasjon i verdensøkonomien siden 1970-tallet»

        Olje brukes som energi til å produsere velstand med mindre slit.
        Vinterlandet Norge har vannkraft, og eventuelt vindkraft/bølgekraft til havs for å dekke hele nasjonens energibehov.:
        ‘ For å demonstrere hvor mye plass som trengs for å bygge ut vindkraften til havs, … vi trenger et område på 80 ganger 80 kilometer til havs for å produsere like mye energi som all vannkraft i Norge i løpet av et år. – I forhold til norsk sokkel er det bittesmå arealer ‘
        https://sysla.no/gronn/dette-omradet-kan-produsere-like-mye-strom-som-norsk-vannkraft/

        Hver (varmere) nasjon har muligheter for å dekke behov av energi for å produsere oppvarming/kjøling og materiell velstand til eget behov. Enten det er fra sol, bølge,vind, termisk eller bio. (alge). Og ny teknologi gir muligheter for fornybar energi, som var en drøm bare for få år siden. Og fornybar energi er desentralisert og skaper færre konflikter enn olje.
        En økning i oljepris og/eller en stagnasjon i «verdensøkonomien» burde bety lite for folks velstand. Velstanden er uansett høyere enn noen gang i historien, for alle nasjoner. Hver nasjon bør samkjøre egen fornybar energi, matproduksjon, og befolkningsstørrelse. Dette er ikke et «verdensproblem».
        Det hele er kun et penge-økonomisk spill. Og om det kriges om olje så er det ikke fordi det er mangel på olje. De som vil krige/stjele finner alltid på noe å krige for. Så får vi (først) feie for egen dør, og stille for retten de gærningene i vårt eget land som bomber og ødelegger andre nasjoner; enten det er for olje eller pengemakt.

      • Et sentralt trekk ved den industrielle revolusjon er at kostbar muskel-energi blir erstattet av billig fysisk energi (fra kull, olje, gass, vannkraft). Den industrielle revolusjon var primært en energi-revolusjon og sekundært en teknologi-revolusjon. Billig energi er veldig viktig for det moderne industrisamfunn. Energiproduksjon dreier seg ikke bare om volum men også om kostnad/pris.
        Havvind er en dyr form for energi. Og hva gjør man når det ikke blåser? Hvor hentes strømmen fra da? I kostnaden for havvind må man også ta med kostnaden for den energilagring og backupenergi som skal brukes når det ikke blåser (feks prisen på batterier).
        Veldig høye energipriser har betydning for folks velstand. Da oljeprisen lå på over 100 dollar i 2008 hadde man en situasjon i USA hvor mange levde fra hånd til munn, alt man tjente gikk til mat og drivstoff (pumpeprisen i USA økte med ca 170% mens den i Europa bare økte med 50%). Økte transportkostnader fører til økte priser på varer og tjenester, veldig mye blir da dyrere.

  • SHO:
    «kostbar muskel-energi blir erstattet av billig fysisk energi »

    Ja, dette er viktig. Energi erstatter slit . Og maskinene er vår tids slaver.
    Men all energiproduksjon som frembringer mer energi enn det forbruker ( av arbeid & slit) i et samfunn, er et pluss..
    Det er fravær av slit som i første rekke er det viktige.
    Og med vår nye teknologi innen sol, vind, bølge, termisk-energi, m.m., har vi muligheter for å høste energi i all evighet. Så får oljen( som en gang tar slutt) hjelpe oss med å bygge den evigvarende/fornybare energien. Og vi bør sørge for å bygge samfunnet slik at den fornybare energien er til strekkelig.
    Om penge-markedet , og merkantilistene, lager kriser (» » ) som gjør at fornuftige trekk/løsninger «ikke lønner seg», så får vi flire av dette. Penger har ingen egenverdi. Det er ikke «tilbud og etterspørsel» som skal sette prisen, – men produksjonskostnader. ( Bruk av arbeidskrefter)
    Backup for å regulere den fornybare/varierende energien gjenom døgnet/året har vi, hvis vi vil.

    Svar
    • Jeg snakker ikke her om energi generelt, men om billig energi. Dette er en veldig viktig forskjell.
      Man har et teknisk begrep som heter EROEI (energy returned on energy invested). Det er et slag begrep som angir energiavkastning, hvor man altså setter inn energi for å utvinne energi og at man må få mer energi tilbake enn den mengde energi man anvender for å utvinne denne energi.
      Det er feks ikke noe vits i å drive med utvinning av energi hvis dette forholdtallet er lavere enn 1:1
      Professor Charlie Hall mener at det moderne industrisamfunn vil bryte sammen hvis EROEI blir lavere enn 5:1. Man må altså unngå å bruke for store mengder med for dyr energi.
      http://www.scitizen.com/future-energies/charlie-hall-s-balloon-graph_a-14-1305.html

      Svar
      • «hvor man altså setter inn energi for å utvinne energi og at man må få mer energi tilbake enn den mengde energi man anvender for å utvinne denne energi.»

        Ja, hvis det er energi som menes, og ikke pris og penge-avkasting på energi.
        Og om det moderne industrisamfunnet «bryter sammen» så trenger ikke dette å være noen katastrofe, bortsett fra for de som mener at all produksjon må sendes verden rundt for å sammenliknes/konkurrere med andre nasjoners penge-priser.
        En nasjon trenger forutsigbarhet, egenkontroll og å bruke egne arbeidskrefter i velferdsproduksjonen, i stolthet. Dette er en viktig del av opplevd velferd for en nasjon.
        ( Så kan man gjerne samarbeide om teknologi og enkelte produksjonsområder.)

      • Det er stor forskjell på om det er globaliseringen (eller nyliberalismen) som bryter sammen eller om det er selve industrisamfunnet som bryter sammen. Vi kan ikke gå tilbake til et gammelt selvforsørgende bondesamfunn med stor grad av ren lokal produksjon (selv i ny innpakning). Det som kjennetegner et industrisamfunn er høy grad av spesialisering, arbeidsdeling og stordrift, noe som igjen krever mye transport og kommunikasjon (inkl et godt utbygd strømnett med samkjøring). Dessuten trenger man internasjonal handel med bla energi, mat, metaller og mineraler (alle land er ikke selvforsynt med alt dette i dagens verden hvor det nå er 8 milliarder mennesker).
        Det blir spennende å se om det er noe land som i det hele tatt klarer å basere sin energiforsyning utelukkende kun på energi fra slikt som vindmøller, solceller, jordvarme, biodrivstoff og trevirke. Den totale energiavkastning (EROEI) kan bli for lav.

      • « gammelt selvforsørgende bondesamfunn med stor grad av ren lokal produksjon (selv i ny innpakning)»

        Den nye innpakningen er jo et godt stykke fra det gamle bondesamfunnet.
        Og lokal produksjon, som er sterkt utviklet siden den gang, må vi ha uansett. Det kan vel ikke være riktig at vår velferd skal være avhengig av materiell produksjon fra andre («fattige/billige» ) nasjoner. – F.eks. Kina, som når som helst kan komme til å dekke innenlands behov istedet for å forsyne OSS med dupeditter & leker. Da må vi selvfølgelig omstille oss uansett; dette er ikke å «bryte sammen»
        Kan Kina produsere leker & biler til oss, et bondesamfunn for få år siden, så kan selvfølgelig vi også, til oss sjøl. Penge- prisen her er nesten uvesentlig, hvis nasjonen har arbeidskrefter. Det er forutsigbarhet, stolthet og utvikling som er viktig for et samfunn.
        Det kan være nyttig & morsomt med internasjonal handel. Mye av dette er/kan være ny teknikk/teknologi som kan handles/byttes digitalt, og produseres lokalt. Altså samarbeid med andre nasjoner som vil det samme, i nytte & vennlighet. Eller fisk i Norge mot korn fra Russland, f.eks.
        Det er et ( dødt) SYSTEM, og global styring fra internasjonale bakmenn, som eventuelt vil bryte sammen, i sammen med penge-tenkningen forhåpentligvis.
        Ikke det levende samfunnet.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Storbritannia ut av EU uten avtale?

Fører det til krig om fisken?

Forrige innlegg

Misbruker jødene

ved å si: «Muslimene er de nye jødene». – Nei, jødene trues og jages av muslimer: «Vår tids jøder er rett og slett jødene».

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.