POSTED IN Korrupsjon, Norsk politikk

Hvorfor dyr strøm i Norge?

Norske strømkunder subsidierer global storkapital med milliarder av kroner.

8 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Sertifikatene fra helvete

(Illustrasjonsfoto, Creative commons)

Av Jan Herdal

Stadig flere oppdager at gjenværende norsk natur er i ferd med å bli nedluset av monsterturbiner. Det er dyr, ustabil og lite kraft, og det er ikke bruk for den i Norge. Vi har overskudd av vannkraft. Protestene øker over hele landet.

____________________________________________________________________________

Innlegget er hentet fra oljekrisa.no

____________________________________________________________________________

Men som vanlig er folket på hæla. Løpet som har ført fram til den verste naturvandalismen i landets historie, ble lagt allerede da energiminister Terje Riis-Johansen (Sp) sørget for at Norge ble meldt inn i det svenske elsertifikatmarkedet fra 1. januar 2012. Det er en del av EUs første fornybardirektiv.

Det var grønt skifte og fornybar kraft, må vite. Dette var Sps og SVs baby i den såkalte rødgrønne regjeringen. Det skal sies til statsminister Jens Stoltenbergs forsvar at han var skeptisk, men han prioriterte statsministertaburetten, som springbrett for sin videre karriere.

I årene som har gått, er saken blitt et skoleeksempel på hvordan den norske dypstaten fungerer. Ingen har rørt ved monsteret. I dag løper Frps energiministre rundt som lydige skolegutter og forsvarer en avtale som er så dårlig for Norge at den egentlig hører hjemme i en riksrett.

Dårlige avtaler skal avsluttes

Men hvem skal åpne riksrett – de medskyldige? Slik fungerer konsensus. Vi har gitt opp. Misbruk av offentlige midler i inn- og utland er blitt en del av dagens (u)orden.

En utrolig bestemmelse i avtalen er at hvert land skal betale like mye, uansett hvor kraften bygges ut. Av siste statusrapport fra NVE framgår at målet på 28,4 TWh ved utgangen av 2020 praktisk talt allerede er nådd. 19,9 TWh er bygget ut i Sverige og bare 8,3 TWh i Norge.

Med en snittpris på 16 øre pr. KWh er det allerede klart at norske kraftkunder kommer til å subsidiere svenskene med mange milliarder kroner i åra som kommer. Som kunder er vi også pålagt å betale to tredeler av kostnadene for nettutbyggingen.

Videre skriver NVE at over 23 TWh er under bygging pr. april i år, av dette snaut 13 TWh i Sverige og 9,5 TWh i Norge. Det synes å ha blitt et kappløp som er kommet ut av kontroll. Selvsagt vil svenskene ha ut mest mulig av norske kraftkunder.

Finansieringen skjer ved at alle kraftselskap i Norge er pålagt å kjøpe sertifikater tilsvarende en viss andel av sitt strømsalg. Andelen har økt kraftig, og vil fortsette å øke. Den var på rundt 5 prosent i 2013, økte til 15 prosent i fjor, og vil nå toppen, 20 prosent, i 2021. Etter tre år begynner den sakte å synke ned mot null i 2035.

Utgiftene videreføres til kundene. I forfjor høst økte påslaget på hver enkelts strømregning fra 3,4 til 4,4 øre pr. KWh, eller med 30 prosent. Den utgjør dermed ca. 10 prosent av selve kraftpriskomponenten på strømregningen, som også består av andre offentlige avgifter og nettavgift.

For å usynliggjøres, er elsertifikatavgiften bevisst bakt inn i selve kraftprisen.

De fleste vindindustrianlegg i Norge eies av utlendinger. Milliardene i kraftsubsidier som vi betaler inn til anlegg på norsk jord gir null innflytelse. De går bare rett i lomma på eierne, uten at vi får noe som helst igjen for dem.

Det er lenge siden demokratiet fungerte i Norge. 

Tidligere publisert på derimot.no



1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 2 184 ganger.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

8 kommentarer. Leave new

  • Weather Channel rapporterer at Grønlands isbreer vokser, noe som forbauser såkalte «vitenskapsmenn». De påstår at økningen bare er midlertidig. Men vintertemperaturene har falt i tre år nå. Sannsynligvis vil vi få se BETYDELIG lavere temperaturer i årene som kommer.

    https://weather.com/science/environment/video/greenland-glacier-reverses-course-scientists-stunned

    Svar
    • Anne-Grethe Christensen
      17 januar 2020 13:01

      Jeg lærte at vi gikk mot ny istid på barneskolen på begynnelsen av 70-tallet.
      Vi hadde en mini-istid på 1700-tallet, men jeg tviler på at FN har sjekket om vi har tint opp fullstendig etter denne.
      Min mening er at vi bør kreve at hvert land skal bruke minst 80% fornybar energi i stedet for å kreve 50% reduksjon av fossil energi.
      Og FACE IT, oljeutvinning gir ikke CO2 før olje/gass forbrennes. Vi bruker litt til drivstoff, men bruker vannkraft til strøm i våre boliger og vårt næringsliv.
      Men klart fjErna & Co. oppnår ingen FN-engasjement dersom de ikke tvinger oss, som eter landets reserver, til å betale prisen India og Kina skulle betalt

      Svar
  • Vannkraft gir til folket – vindkraft stjeler fra folket og gir til de rike
    Vannkraft = fornybar energi vindkraft er fordyrbar energi

    Svar
  • Politikerne bruker strøm til folket som melkeku for avgifter. I dag har vi tre forskjellige slike «ekstraskatter» på ren, fornybar, miljøvennlig vannkraft:
    – grønne sertifikater (5 milliarder kroner?)
    – ENØK avgift på 1 øre kilowatten = 1 milliard kroner (?)
    – moms til Staten
    Og gevinst fra strømselskaper og nettselskaper på «overskuddet» går til eierne, (kommuner, fylker og Stat) ikke til dem som faktisk har betalt for kraftverk og strømnett i generasjoner.

    Svar
    • «I dag har vi tre forskjellige slike «ekstraskatter» »

      Det verste er hvor mange årsverk/arbeidskrefter som kastes bort på det ene systemet mer finuerlig enn det andre. Der man forveksler utgifter og inntekter, forveksler penger og velstand. Hele folket i arbeid, men nå i arbeid for systemets skyld; ikke for innbyggernes langsidige velferd.
      Hvor mange arbeidskrefter kastes ikke bort på strømselgere og reklame i denne liksom-konkurransen? På kvotepolitikk og CO2-bytte.
      Det koster 10 øre pr. kWh å produsere vår CO2-frie vannkraft energi I Norge.
      En pris som er (burde være) forutsigbar i vinterlandet Norge.
      Istedet må vi alle betale for å oppretteholde et system som gir oss uforutsigbarhet, og dårlig samvittighet for holde en levlig temperatur inne.
      Har det norske samfunnet råd til å kaste bort arbeidskrefter og velferd på slik konstruert politikk?

      Svar
  • I skrivende stund koster strømmen 2,05 ØRE per kilowatt i sør-Norge. Sertifikater, ENØK, nettleie og moms gjør at vi betaler nærmere 50 øre kilowatten. Systemet er nå hinsides enhver anstendighet, men det affiserer ikke politikerne det minste.

    Svar
    • Norge produserer altså elektrisk energi nok til å varme opp boligene våre i vinterlandet Norge, til en pris av 10 øre pr. kWh. Og til nødvendig energi for produksjon og transport. På fornybar kraft i kraftstasjoner som er betalt ned for lengst av innbyggerene i Norge.
      Oppgrader gjerne kraftstasjonene , hvis behov. Vi betaler som vanlig med glede, så lenge dette gir trygghet og forutsigbarhet for nasjonens velferd.
      Og bygg gjerne vindturbiner på land, hvis de ikke ødelegger opplevd velferd for folk. Eller til havs. Og selg det gjerne som et produkt til eksport/bytte med andre land. Men la dette være et eget regnskap, med egne kabler.
      Vi vil ikke lengre bli bedratt, og leve i uforutsigbarhet og utbytting.
      Vi skal ikke la merkantilistene, og politikere som ikke har nasjonens velferd i fokus, styre dette fordyrende spillet på børs eller gjennom Acer.
      La folk få sitt, til produksjonspris og vanlig fortjeneste. Statens avgifter bør hentes fra andre ting enn nødvendigheter som strøm og mat.
      Og ikke skyld på vær, hverken i Europa eller i Norge. Vannkraften koster det samme ( 10 øre pr. kWh) samme om det er sommer eller vinter. Uansett pristriksing med børs eller liksomkonkurranse fra strømselgere.
      Vi, som nasjon, har ikke lengre råd til et fordyrende statsapparat, og en EU-administrasjon, som skattelegger oss og så «gir oss støtte», der halvparten går bort i administrasjon, merkantilisme og byråkrati.

      ‘ Straumprisen vart femdobla i dag tidleg, frå 50 øre til 2,60 kroner per kilowattime.
      Grunnen er at det er både kaldt, tørt og lite vind.’ 😉
      https://www.nrk.no/vestland/den-kaldaste-veka-sa-langt-i-vinter-_-og-hoge-straumprisar-1.15353848

      Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Vennligst skriv inn en gyldig e-postadresse.

Next Post

Lov om portforbud –

høringsfristen går snart ut, hva mener partiene?

Previous Post

Mot korporativisme:

Interesseorganisasjonene kneler og ivrer for regjeringa mot medlemmene sine

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.