POSTED IN Historie, Klima

Hvordan klarte Hannibal å gå over Alpene med elefanter?

Isbreene var nesten borte.

2 kommentarer

I over halvparten av de siste 10 000 år har det vært mindre is i Alpene enn i dag.

Alpene var nesten isbrefrie

Av Jan Herdal


Krympende isbreer i Alpene er blant vår tids favorittskremsler, men det har neppe noe med menneskelig aktivitet å gjøre. I mer enn halvparten av de siste 10 000 år har det vært klart mindre is i Alpene enn i dag – som følge av helt naturlige klimavariasjoner.

I Norge søker glasiologene langs iskanter som trekker seg tilbake. Her fins mange bevis på menneskelig aktivitet i tidligere tider. Den naturlige konklusjonen – at breene var mindre før – tones ned eller forties helt, fordi den ikke stemmer med det offisielle klimadogmet.

_______________________________________________________________
Innlegget er hentet fra oljekrisa.no
_______________________________________________________________

Også i Alpene krymper breene. Men allerede for 20 år siden la den sveitsiske professor emeritus og isbreekspert Christian Schlüchter ved universitetet i Bern, fram resultater fra 10 års forskning som viste at Alpene under den romerske varmeperioden for 2000 år siden var nesten isbrefrie.

For interesserte, her er en litt lengre omtale.

I gamle avsetninger i en isbreelv i Bernese Oberland fant Schlüchter trestykker og rester av en lynghei. Analyser av funnene viste at i litt mer enn halvparten av de siste 10 000 år har isbreene i området vært betydelig mindre enn i vår tid. I alt 8 slike perioder er dokumentert.

Christian Schlüchter Foto: Nicole Philipp / Tamedia AG

Schlüchter sier at for mellom 1 900 og 2 300 år siden lå nederste del av isbreene i området ca. 300 til 500 meter høyere enn nå. Romerne la knapt nok merke til breene, av den enkle grunn at de da lå over de alpepassene som ble benyttet.

De ellers så detaljerte romerske krønikene nevner aldri isbreer. At Hannibal i år 218 f. Kr. tross store tap i det hele tatt kunne krysse Alpe-passene med elefanter vinterstid (!) er en indikasjon på det samme. Dette var i den såkalte romerske varmeperioden.

– Middeltemperaturen var 1,5 grader høyere enn i 2005. Dagens utvikling er ingenting nytt i jordas historie, sier han.

Schlüchter er en internasjonalt anerkjent kapasitet på området. Hans forskning er møtt med skepsis, men er aldri tilbakevist. Den bare forties. Han avviser forøvrig ikke menneskelig innvirkning på klimaet.

Han mener imidlertid at forskningens renommé ødelegges av politisk innblanding.

– Djevelen er en av menneskets største oppfinnelser. Du kan gjøre store penger ved å male ham på veggen, har han uttalt med indirekte adresse til sveitseren Thomas Stocker, en sentral bidragsyter til IPCCs klimarapporter.

Tidligere publisert på derimot.no



1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 917 ganger.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

2 kommentarer. Leave new

  • Klimakrise; dvs. at snøen blir borte i Norge, i år ….?
    Hva sa Al Gore, hva sa Stoltenberg?

    ‘ Men forholda i fjellet er såpass uvanlege at Vestland fylkeskommune i ei pressemelding trekk fram dei høge brøytekantane som ei ekstra utfordring. ‘

    https://www.nrk.no/vestland/fryktar-at-broytekantar-kan-kollapse-1.15002872

    Svar
  • Når «Kriser» blir politisert, holdes utenfor vitenskap og tallforståelse, og lages skremsler av bør vi være på vakt.
    Enten det gjelder klima, virus eller pengeøkonomi.
    Da er det noen som vil øke sin politiske og/eller økonomiske makt.
    Likeledes når «redningen» er mindre nasjonal, og mer global makt.
    Da er det noen som ønsker En verden/ En leder, og En valuta.
    Så bør disse avsløres, – og fjernes.
    Mentalt og fysisk.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Vennligst skriv inn en gyldig e-postadresse.

Next Post

Konflikten i Israel:

Sterke religiøse undertoner.

Previous Post

Spartakus:

Kinesiske anti-kommunister med norsk nettavis

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.