Afghanistan og bevisst løgn

Av Reidar Kaarbø

Norske mediers omtale av hvorfor USA og NATO invaderte Afghanistan har konsekvent utelatt ett viktig ord: Rørledning. For i oktober 1996 skrev The Telegraph at Kazakhstan hadde mer oljereserver enn Saudi-Arabia. Turkmenistan skulle ha den femte største gassreserven i verden. Og den våte drømmen til Cheney og USA var en rørledning fra Det kaspiske hav gjennom Afghanistan til Det indiske hav. Problemet het Taliban, og dette problemet ryddet de av veien i krigen. En israelsk journalist var forbløffet over hvordan de amerikanske basene i Afghanistan ble anlagt langs rørledningens planlagte trassé.

Anslagene over gass og oljereservene til Kazakhstan  og Turkmenistan er siden justert betraktelig ned, og hva som skjedde med oljerørledningen vet jeg ikke.

Den største løgnen oppnår man ved å la være å omtale en side av saken, og at norske medier bruker dette bevisst for å servere folk en ”offisiell versjon” som på grunn av utelatelser ikke er riktig. Du kan ”faktasjekke” og verifisere slike omtaler til du blir blå, de er like fullt løgn.

Nylig hadde vi en skandale der en politiker i USA ble hudflettet for et sitat. Setningen var helt riktig sitert, men dersom sitatet hadde tatt med påfølgende linje, ville det fremgått at politikeren mente det motsatte av det som gikk frem av sitatet. Det er fristende å tenke på uttrykket ”som Fanden leser Bibelen”.

Selv en uangripelig riktig dokumentasjon kan altså gi feil. Dokumentarfilmer fra Cuba-krisen i oktober 1962 viser hvordan spenningen økte mellom president Kennedy og Sovjetunionens leder Nikita Khrusjtsjov i en verden på randen av atomkrig. Noen av oss fulgte med på TV.

Men vi fikk ikke vite hele historien. For ett år tidligere, i april 1961, forsøkte USA å invadere Cuba i strid med FNs charter, vi fikk slaget i Grisebukta. USA tapte så det suste og ble jaget hjem med uforrettet sak. Castro var ganske sikker på at USA ville forsøke seg igjen, og allierte seg med russerne for å etablere et solid forsvar mot en aggressiv fiende. Dette er jo informasjon som endrer bildet litt.

Fortsatt var det noe som manglet. Det hørte vi senere fordi president Kennedy fikk tatt opp på bånd alt som ble sagt i Det hvite hus. Han sa noe slikt som: ”Det er virkelig crazy det Khrusjtsjov holder på med, utplassere atomvåpen på Cuba! Det er som om jeg skulle utplassere atomvåpen i Tyrkia!” Presidentens sikkerhetsrådgiver svarte en smule beskjemmet: ”Vel, herr president, det har vi faktisk allerede gjort!” For i 1959 utplasserte USA atomvåpen i Tyrkia og Italia, uten at det ble noen ”Tyrkia-krise” av den grunn.

På ny endret bildet seg. Var det ikke bare rett og rimelig at russerne kunne utplassere atomvåpen på Cuba når USA hadde utplassert atomvåpen i Tyrkia? 

Fritt gjenfortalt etter historiker Daniele Gansers foredrag på youtube.

Det er altså ikke nok å ha gode og historisk riktige kilder. Vi må ha alle kildene, se alle sidene av saken. Hvis du bare ser på en kilde, kan den være så riktig som bare det, og likevel blir totalbildet galt. Hvis NRK bare viser en side i en konflikt, kan en uangripelig riktig reportasje være reinspikka løgn.

(hentet fra boken ”20 år etter 11. september 2001” på https://hvamenerpartiene.com/ )

Knut Lindtner har lagt til bilder m/tekst