POSTED IN Gaza, Media

Hvordan dekker journalister rundt om i verden krigen i Gaza?

Det er ikke journalistikk å si at palestinerne sulter uten å si at det er Israel har skylden

2 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Av Caitlin Johnstone.

Massemediene trykker noen utrolig fordervede overskrifter fra en ny FN-støttet rapport om sult i Gaza fra the Integrated Food Security Phase Classification*, som sier at halvparten av Gaza-stripens befolkning nå er på det høyest mulige trusselnivået for sult.

The New York Times har en artikkel med tittelen «Hungersnød er forventet for Nord-Gaza, sier eksperter», med undertittelen «En global autoritet for matsikkerhet sa at i løpet av de kommende månedene vil så mange som 1,1 millioner mennesker i Gaza kunne oppleve de alvorligste nivåene av sult».

En uvitende leser kan få inntrykket av de første avsnittene i artikkelen, at folk på et sted som heter Gaza lider av en slags hungersnød forårsaket av naturlige hendelser, som tørke eller noe. Ikke før avsnitt fire vil de lese ordet «israelsk», og ikke før avsnitt fem vil de lese «Israels bombardement og en nesten total blokade».

I en tid hvor bare 20 prosent av nyhets-lesere noen gang leser mer enn bare overskriftene, er dette en ekstremt propagandistisk journalistisk fordreining og vinkling. Redaktørene av The New York Times vet nøyaktig hva de gjør, og pakker inn historien om Israels bevisste utsulting av palestinske sivile, som om det er en urovekkende spådom om været.

Sammenlign New York Times’ overskrift med Al Jazeeras rapport om den samme historien: «Gaza går mot hungersnød mens israel blokkerer hjelpesendingene av mat. Dette er den måten å presentere en historie om en bevisst påført hungersnød på en utsatt befolkning. Hvis en befolkning bevisst ble utsultet av en beleiringskrig fra en nasjon som Russland, Kina eller Iran, kan vi være helt sikre på at navnet på nasjonen ville stå i overskriften.

Men fordi de vestlige mediene eksisterer for å produsere propaganda, og ikke for å rapportere nyhetene, får vi overskrifter fra BBC som «Gaza står overfor hungersnød under Ramadan, den hellige fastemåneden», og «Hungersnød i Nord-Gaza er nært forestående ettersom mer enn 1 million folk står overfor «katastrofale» nivåer av sult, advarer ny rapport» fra CNN, og «Fare for sult overhengende i Nord-Gaza, sier FN-støttet rapport» fra Reuters, og «»Katastrofale nivåer av sult» i Gaza betyr at hungersnød er overhengende, sier bistandsorganisasjoner» fra The Guardian.

Vi så dette med Saudi-Arabias USA-støttede utsulting av Yemen også. Når massemediene i det hele tatt snakket om Jemen (vanligvis ignorerte de det), tilslørte redaktører konsekvent det faktum at dette var en befolkning som bevisst ble utsultet av en grusom blokade, og bevisst gjorde matforsyningen til militære mål. Det faktum at det ble muliggjort av USA ble nesten aldri nevnt.

Dette er forresten et veldig godt eksempel på hvordan vestlig propaganda fungerer. Den vestlige pressen finner vanligvis ikke opp løgner, selv om de ukritisk vil trykke påstander fra vestlige myndigheter; det de gjør er å stole på halvsannheter, forvrengninger og løgner ved utelatelse for å gi publikum et vilt vinklet bilde av hva som skjer i verden. De er raske til å fortelle deg at en fiende av det USA-sentraliserte imperiet begår en grusomhet hvis det ser ut som det kan være tilfelle, og mens de er ulne og uklare om forbrytelsene USA og dets allierte gjør, gir de leserne en feil forståelse av hvem som begår og ikke begår den virkelige ondskapen i vår verden.

Dette skjer vanligvis ikke som et resultat av noen storslått monolittisk konspirasjon; det er stort sett bare den naturlige konsekvensen av at hovedstrømpressen og media er kontrollert av superrike og mektige mennesker, som har en egeninteresse i å produsere aksept blant folk for fortellingene som deres rikdom og makt er basert på. Oligarkene eier mediene, og de ansetter lederne som styrer mediene, og lederne ansetter redaktørene som skriver overskriftene, som instruerer reporterne til å rapportere på en bestemt måte, og dette gir opphav til et system der alle som arbeider for avisen eller nyhetskanalen, skriver på en måte som behager de mektige menneskene på toppen.

Så før du vet ordet av det, har du redaktører på The New York Times — en avis som har vært utgitt av den samme familien i over et århundre —som omskriver en historie om sult forårsaket av en israelsk beleiring, så det ser ut som om det er en historie om avlinger som har slått feil. Det er ingen som behøver å be dem om å gjøre det; de har nettopp lært seg i årenes løp, at det er slik du stiger til toppen i en avis som The New York Times.

*Integrated Food Security Phase Classification, også kjent som IPC-skalaen, er et verktøy for å forbedre matsikkerhetsanalyse og beslutningstaking. Wikipedia.

Fra Global Research, publisert 19 mars 2024.
Oversatt fra engelsk, linker i orginalartikkelen. Oversatt av Northern Light.
Orginalartikkel: It’s Journalistic Malpractice to Say Gazans Are Starving Without Saying Israel Is Starving Them.

Forsidebilde: Lexica

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

2 kommentarer. Leave new

  • Mens spaltemetre skrives om forferdlighetene i Gaza, tar noen «skjeen i sin egen hånd» og reiser ned for å gjøre noe! WCK (World Central Kitchen). «Belønningen» ble nedslakting av 7 medarbeidere, før de fikk utrettet noe som helst. Så nå skrives nye spaltemetre om hvor forferdelig det er. «Roturene» starter. Når de land noen gang?
    Gutten som satt og dunket hodet i veggen, klaget til moren om at det gjode vondt og spurte henne om når smerten ville forsvinne? Hva svarte moren tro?

    Svar
  • Den filosofiske veien for å unnslippe det digitale kontrollnettet er basert på en tilbakevending til verdsettelsen av den fysiske verden, og se det som manifestasjonen av ånd, i stedet for å gjøre det digitale til en ny gudlignende skapelse (i motsetning til Yuval Hararis synspunkter) .
    Mennesket skapte det digitale, mennesket skapte ikke planeten Jorden. Teknologi er aldri nøytral: den har alltid vært et kontrollverktøy. Dette inkluderer digital teknologi. Vi kan prøve å undergrave det, men det vil til slutt alltid returnere oss under den sentrale kontrollen. Det er rett og slett slik makt fungerer.
    Den eneste teknologien vi virkelig trenger er arkitekturen til et hus og tak over hodet og landbruksteknologien for å dyrke mat, og de eneste våpnene vi trenger er for jakt, og alle disse er også selvforsvar.
    Vi trenger ikke lede andre mot den virtuelle verdenen til det digitale nettet: selv de desentraliserte formene av det vil gå tilbake til skjult sentralisering. Vi må tilbake til det fysiske og bruke det digitale til kommunikasjon og noen elementer til kulturell skapelse.
    Den fysiske verden er den virkelige flukt fra det digitale fengselet.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Det føyer seg inn i et mønster.

Drapet på syv vestlige hjelpearbeidere i Gaza var ingen tabbe.

Forrige innlegg

Blinken forlenger Ukraina-konflikten med løfte om Nato-medlemskap.

Det er det hele konflikten dreier seg om.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.