I Krigsmodus

Som aktive deltakere i USAs kriger i mer enn tjue år er militær intervensjon og okkupasjon blitt normaltilstand for det norske Forsvaret. Nederlaget i Afghanistan rokker ikke ved troen på krig som virkemiddel for å nå politiske mål.

En gang var Forsvaret et «invasjonsforsvar» som skulle sikre Norges territorium i tilfelle et militært angrep på landet. I løpet av de første 50 årene som NATO-medlem var det kun aktuelt å sende soldater til fredsbevarende oppdrag i FN-regi, vi deltok aldri i USAs mange kriger rundt om i verden. Slik kunne en norsk offiser gjennomføre hele yrkeslivet uten å være i kamp.
_________________________________________________________________________________
Innlegget er hentet fra Spartakus.no
_________________________________________________________________________________

Denne linjen er for lengst forlatt. I mer enn tjue år har vi systematisk bygd ned det innenlandske forsvaret og i praksis også skrotet ordningen med allmenn verneplikt. I dag har vi et spisset «innsatsforsvar» som stiller avanserte stridskrefter til rådighet når våre allierte ber oss om det. Vi har bygd opp eliteavdelinger som sender spesialsoldater til USA-ledede oppdrag i den tredje verden, og ofte skjer det i hemmelighet, uten kritiske blikk fra mediene og dermed i skjul for opinionens oppmerksomhet.

Norske soldater kan ha drept tusenvis i Afghanistan

At norske soldater deltar i kriger i andre verdensdeler, mot land som aldri har angrepet oss, er blitt den nye normalen som hele det politiske establishmentet har støttet opp om. Vi sørger over de 10 norske som mistet livet i Afghanistan, men få bryr seg om hvor mange afghanere som er drept av nordmenn i sitt eget land.

En oppsiktsvekkende spørreundersøkelse, som ser ut til å ha gått helt i glemmeboken, ble utført i 2013. Den indikerte at norske soldater i Afghanistan kan ha tatt flere tusen liv. Antallet må ha økt betraktelig siden den gang. 13 % av de norske soldatene svarte at de hadde tatt ett eller flere liv i Afghanistan, 1 % at de hadde drept mellom 12 og 50 afghanere! Men norske politikere var mer opptatt av at all drepingen kunne føre til traumatiserte norske veteraner enn at noen tusen afghanerne falt for norske soldaters våpen.

En ny type yrkesmilitær

Dagens norske yrkesmilitære sitter derfor ikke rolig i forlegningen og venter på at fienden skal angripe vårt territorium, de er aktive krigsdeltakere i «det fremskutte forsvaret av Norge», der frontlinjen går i Afghanistan, Irak eller Jordan, eller hvor som helst Pentagon mener «vestlige verdier» er truet. En norsk yrkesoffiser er i dag mentalt forberedt på å bli sendt ut på «skarpe» oppdrag. Som en følge av dette har vi fått en ny type yrkesmilitær i Norge, en gruppe offiserer som er vant til å være i aktiv kamp og der oppdrag i krigssoner er blitt en del av hverdagen.

Han som mer enn noen andre representerer denne nye typen er forsvarssjef Eirik Kristoffersen. Kristoffersen ble sendt som spesialjeger til Afghanistan allerede i 2001. Der gikk han rett inn i «Operation Anaconda», en CIA-ledet aksjon mot Al Qaida og Taliban-styrker. I alt har Kristoffersen over 10 års erfaring fra «spesialoperasjoner» i Afghanistan.

I intervju sammenligner han spesialstyrkenes innsats i Afghanistan med motstandsbevegelsens innsats i Norge under 2. verdenskrig, jfr. postulatet om «det fremskutte forsvaret». Den historiske parallellen havarerer imidlertid når han i andre intervjuer må innrømme at de aldri klarte å vinne befolkningen i Afghanistan over på sin side.

Så hvem kriget han for når afghanerne ikke ville vedkjennes ham?

I 2008 ble Kristoffersen innrullert ved “US Marines Command and Staff College” (Marine Corps University) og i 2014 ved “United States Army War College”, en eliteinstitusjon for fremtidige militærledere. Forsvarssjefen er altså en mann som er sosialisert inn i den amerikanske krigskulturen, gjennom både operativ utøvelse sammen med amerikanerne og med utdanning fra amerikanske krigsinstitusjoner.

Ville gjort det samme igjen

– Når jeg ser tilbake på Afghanistan 20 år etter, og tenker på om 11. september hadde skjedd i år, med all den etterpåklokskapen jeg sitter med nå, så mener jeg likevel at det var rett å gå inn den gangen. Og jeg ville gjort det igjen.
– Forsvarssjef Eirik Kristoffersen til tv2.no 05.09.21

Hvordan kan forsvarssjefen si at han ville ha gjort det samme en gang til når vi nå ser resultatene av 20 års krigføring i Afghanistan? Er ikke den åpenbare konklusjonen at Kristoffersens krig har vært fullstendig mislykket? Hvordan er det mulig å forsvare at 176.000 mennesker er drept i landet som følge av USAs, NATOs og Norges militære intervensjon og okkupasjon?

En slik konklusjon er det bare mulig å trekke når CVen din er drapert i Stars and Stripes og du er indoktrinert fra militærakademier som propaganderer for krig. Sannheten er jo at Kristoffersens militarisme feilet katastrofalt og at ingenting ble oppnådd:

– Taliban er tilbake i regjeringskontorene i Kabul
– Afghanistan topper «2020 Global Terrorism Index» som det landet i verden der flest terrorhandlinger skjer. Al Qaida er til stede i minst 15 av Afghanistans 34 provinser og er større i dag enn det de var før 2001
– Krigen har skapt 2 millioner afghanske flyktninger og nesten 4 millioner internt fordrevne
– Landet er i en akutt humanitær krise. 3 av 4 afghanere lever under fattigdomsgrensen og 18 millioner mennesker trenger øyeblikkelig hjelp for å overleve.

«Det finnes knapt et problem som har en såkalt militær løsning»

Da er det befriende å registrere at tidligere generalløytnant Robert Mood tar fullstendig avstand fra den blinde troen på militære løsninger og at han bruker Afghanistan som eksempel på hvor galt det kan gå. Mood avviser det forsvarerne av krigen stadig hevder; at Vesten ikke hadde noe annet valg enn å angripe militært. «Vi kunne valgt samarbeid over landegrensene og styrking av Interpol og FN for å pågripe de skyldige og stille dem for en internasjonal domstol. Vi valgte hevn.»

Det nærmest gammeltestamentlige hevntoktet, kjent som «krigen mot terror», og som Norge sluttet seg til, har hatt katastrofale konsekvenser.

– Både krigen i Irak, overgrepene i Abu Ghraib, samt internering og tortur i Guantánamo-leiren, hadde sitt utspring i denne mentaliteten. Likeledes dronedrapene i Pakistan og bruk av ny teknologi til omfattende overvåking på tvers av landegrenser.
– Robert Mood, nrk.no 20.09.21

En forsvarssjef i krigsmodus bør merke seg Robert Moods utsagn: «Det finnes knapt et problem som har en såkalt militær løsning.»

Kilder:

«940 nordmenn tror de drepte», bt.no 19.02.13, «Reagerer på høge dødstal», bt.no 19.02.13, «Åpenhjertig forsvarssjef om krig og kjærlighet», nrk.no 26.08.20, «– Vi klarte aldri vinne befolkningen i Afghanistan. Det gjorde vi i Libanon», forsvaretsforum.no 28.08.20,  «Norges forsvarssjef: – Jeg ville gjort det samme igjen», tv2.no 05.09.21, «Terrorekspert: – Al-Qaida er en større gruppe nå enn i 2001», tv2.no 24.08.21, «Misforstått tro på militære løsninger», nrk.no 20.09.21

Knut Lindtner har lagt til bilde m/tekst

Forsidebilde: Damir Spanic