Da Svineinfluensa-kampanjen med forsøk på massevaksinasjon ble brått stanset skyldte det ikke at vaksinene forårsaket mange døde, men noen relativt få tilfeller med narkolepsi. En annen grunn var naturligvis at det var omtrent ingen som døde av svineinfluensaen. Hvorfor vaksinere mot en helt ufarlig sykdom?

Altså skadene som følge av vaksinene (narkolepsi) var større enn gevinstene ved vaksinering. Jeg kjenner en som ble påførte en slik skade og vedkommende er nå permanent arbeidsufør.

Nå står vi overfor en ny massevaksinering. Tallene fra mange land, også fra Norge, forteller om tusenvis rapporterte døde som følge av vaksinene og svært mange flere med alvorlig bivirkninger, også av vaksinene. Mange sier at det som innrapporteres er toppen av isfjellet og at de reelle tallene er langt høyere.

Vi vet dessuten ikke om disse vaksinene har negative langtidsvirkninger i form av døde og alvorlig syke. Det vil vise seg etter som tiden går og er langt vanskeligere kontrollere. For folk dør jo før eller siden. Etter som tiden går kan det være vanskelig å avgjøre om det er vaksinen som har skylden eller andre forhold.

Men alvorlig bivirkninger kan være mye forskjellig. jeg kjenner ikke kriteriene for denne kategorien, men jeg forestiller meg at et vesentlig kriterium er at vedkommende i korte eller lengre perioder blir arbeidsufør. Noen blir det permanent som med narkolepsi.

Denne gruppen er vesentlig høyere enn antallet som dør av vaksinene. Ser en på rapportene fra ulike land er tallene over rapporterte alvorlig bivirkninger etter vaksinering skyhøye. For å forstå hva dette dreier seg om presenterer jeg derfor en personlig rapport fra en som er havnet i denne gruppe «alvorlige bivirkninger».

Enhver forstår at dette ikke er bagateller men egentlig dramatiske reaksjoner, i dette tilfellet som eksempel fra en enkelt person. Vedkommende som har skrevet denne ønsker å være anonym.

Knut Lindtner (red. derimot)

En vaksinehistorie 

Mann på 32 år, arbeider i kommunal institusjon. Har ingen kjente allergier eller autoimmune sykdommer fra før. Helsen var tilfredsstillende og han jobbet 100 %. Ganske aktiv i hverdagen og veldig sosialt anlagt. 

Onsdag 3. mars ble jeg vaksinert med AstraZeneca, ingen umiddelbare reaksjoner. Natt til 4. mars fikk jeg feber og generell sykdomsfølelse, ble hjemme fra jobb denne dagen. Lørdag 6. mars følte jeg meg fin og dro på jobb. Jeg hadde jobbehelg, dermed jobbet jeg også søndag 7. Denne søndagen ca. Klokken 17 på ettermiddagen var det akkurat som om jeg ble knivstukket i ryggen, en dyp og kraftig stikkende smerte hogg tak i meg. Smerten forsvant like fort som den kom. Etter noen timer begynte jeg å verke i absolutt hele kroppen, spesielt i ryggen. Mandag 8. mars dro jeg til legen fordi jeg tenkte det var lurt å dokumentere bivirkningene. Jeg var ikke blitt noe bedre og hadde kraftige symptomer som minnet om influensa. Legen sykemeldte meg i to uker med mistanke om at immunforsvaret jobbet hardt. 

Dagene gikk, og jeg ble mer og mer sliten. Jeg verket, hadde feber og høyt søvnbehov. Torsdag 18.3 var jeg med på et personalmøte på teams. Dette varte i litt over to timer, jeg ble ekstremt tappet for energi og måtte sove litt. Klokka 15:30 kom min ektefelle hjem med mat og jeg satte meg på sengekanten for å kle på meg. 25 min. senere kommer jeg til meg selv ved at jeg ligger i stabilt sideleie med ambulansepersonell rundt meg. Jeg hadde ikke kommet til mat, men ligget bevisstløs i sengen med krampeanfall i 25 min uten å respondere.
Jeg ble ambulansen til sykehuset og tok masse undersøkelser av hodet for å være sikker på at ikke noe var galt. Det ble ikke funnet noen årsak til anfallet, heller ingen tegn til epilepsi. For sikkerhetsskyld ble jeg fratatt førerkortet i 6 måneder. 

Mandag 22.3 ble jeg videre sykemeldt med diagnosen «Reaksjon ved vaksinasjon»
Jeg var subfebril, altså lett feber på 38 grader og verket. Det verste var den ekstreme fattiguen (tretthet), det var slitsomt å bare skulle gå på do. Dette varte til rett over påske. Etter påske avtok alle symptomer og jeg fikk et vindu 3-4 timer hvor jeg klarte å være noe aktiv, med det mener jeg handle, lage mat og hente posten. Dette var ikke nok til at jeg kunne begynne å jobbe, det er ikke mulig med korte vakter på min arbeidsplass. Etter to uker snudde formen brått, og jeg ble sengeliggende i to uker med feber, skjelvinger, kroppsverk og fatigue. Jeg har videosamtale med legen hver 14. dag. 19.5 foreslo legen en kur med prednisolon, jeg hentet pillene samme dag og det var som å vri på en bryter. Feberen og verken forsvant, og fatiguen 

Ble bedre. 27.5 tok jeg andre dose, men denne gangen Pfizer. Jeg reagerte ikke noe spesielt på denne vaksinen. 

Nå etter snart 3 måneder er jeg fremdeles 100% sykemeldt og sliter enda med fatigue og tidvis kroppsverk. Dagene svinger voldsomt i hvor sterk fatiguen er, men den blir sakte bedre. Jeg føler meg dum og svak. Både kollegaer og venner er flinke til å påpeke hvor tregt det går eller hvor voldsomme reaksjoner jeg fikk. Andre kommenterer: Jøss, er du syk igjen? Hvor på jeg må svare at jeg ikke har vært frisk siden jeg fikk første dose med AstraZeneca. Stadig må jeg forsvare meg, og jeg føler meg mistrodd.

Akkurat som om jeg selv har valgt å tilbringe 3 måneder i senga.

Pr i dag 3.6 er jeg sykemeldt til 5.7, med en forhåpning om at fatiguen skal være så redusert at jeg kan klare en arbeidsdag. 

Forsidebilde: Adrian Swancar