POSTED IN Helse, Ideologi, Virkelighetsforståelse

Hvor er den kritiske pressa?

Koronakrisa viser at vi trenger uavhengig og kritisk presse mer enn noen gang.

7 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Artikkelen under av Pål Steigan kommer som en følge av intern kritikk av Steigan.no sin dekning av koronakrisa. Kritikken retter seg naturligvis naturligvis også mot den bloggen jeg driver, derimot.no. Jeg offentliggjør derfor Steigans svar fordi det er helt i overensstemmelse med mine egne synspunkter om saken.

For min egen del må jeg si at jeg har hele tiden regnet med at den politiske linjen jeg har valgt når det gjelder dekningen av Korona-krisa ville føre til politiske omkostninger i form av tapte lesere. Og etter som tiden har gått og jeg har snakket med folk om krisa blir inntrykket mitt at selv oppegående mennesker er langt mer bekymret for virusinfeksjonen enn for tiltakene som er satt i verk angivelig for å bekjempe den.

Kort og godt opplever jeg at det jeg kaller «skremselskampanje» fra regjeringen og de store mediene virkelig virker. Jeg har likevel valgt linjen å bringe alternativ informasjon om dette viruset og tiltakene for å begrense det fordi jeg er overbevist om at det er korrekt.

Jeg anser at poenget med alternative medier er å presentere en annen virkelighetsforståelse enn de store. Og når jeg oppfatter det som skjer som totalt annerledes enn de store mediene, da er egentlig løpet lagt. Hvis jeg ikke griper fatt i dette er poenget med derimot.no borte.

Kampanjen for Svineinfluensavaksinen ble drevet ganske likt det vi nå ser med Korona-kampanjen. Ingen ble etter denne kampanjen stilt til ansvar, hverken helsemyndigheter eller politikere som alle gikk fem på. Dermed ble ingenting lært. Unge mennesker husker ikke engang det som skjedde.

Jeg ble grundig vaksinert mot legemiddelindustriens fremstøt under den såkalte «svineinfluensa-saken» i 2009. Den gang jobbet jeg i helsevesenet. Den var rein svindel og skremsel. Det ser vi i ettertid, men nå vil ikke noen snakke om den og derfor ikke lære noe av det som skjedde. Her fikk de en stor del av befolkningen til «frivillig» å ta en vaksine som var verre enn selve sykdommen.

Men når jeg vil snakke med folk om dette i dag vil ingen snakke om det som skjedde fordi de føler seg dumme som lot seg lure ved å la seg vaksinere. Og de ansvarlige helesmyndighetene som bidro til skremselen fikk fortsette som før til tross for sviktende faglig dømmekraft. Bjarne H. Hansen som var helseminister («Kan dø inntil 13000 av svineinfluensa». Det ble 32.) kom seg over i ny jobb i «First House».

Det som skjer i dag er langt verre men likevel går folk massivt på det jeg oppfatter som den store bløffen. Det skremmer meg for det forteller hvilken makt de store mediene har over befolkningen. Hvis ingen protesterer mot det som skjer, hvilke stilling befinner vi oss i da?

Jeg er derfor egentlig stolt fordi jeg har våget konsekvent fra dag en å protestere mot det som har funnet sted over hele verden, også i Norge, i år. Jeg er helt overbevist om at det har vært korrekt og utviklingen, slik jeg oppfatter den, bekrefter egentlig det nå. Jeg tror vi får en pris å betale i ettertid for nedstengningene og innskrenkninger av demokratiske rettigheter.

Jeg tror den blir høyere enn mange kan forestille seg, men det gjenstår altså å se.

Knut Lindtner

Koronakrisa viser at vi trenger uavhengig og kritisk presse mer enn noen gang.

Av Pål Steigan

I en lengre artikkel her på steigan.no har Sindre Mørk framført en omfattende kritikk av den redaksjonelle linja vi har lagt oss på i forbindelse med koronakrisa. Vi skal svare på kritikken, og vi mener at det er svært viktig å ha en åpen og saklig diskusjon av alle de temaene Mørk reiser. Men først vil vi si litt om hva vi betrakter som vårt oppdrag overfor leserne og vår rolle som ei uavhengig og kritisk nettavis spesielt i denne situasjonen.

Nettavis og ikke parti

Som nettavis har vi tatt på oss rollen med å gå myndigheter og maktpersoner kritisk etter i sømmene. Mens praktisk talt alle andre medier i Norge har fungert som talerør for myndighetene, har vi sett det som vår oppgave å stille kritiske spørsmål ved alt vi finner tvilsomt eller uholdbart. Vi har også sett det som vår rolle å bringe fram andre perspektiver og andre analyser enn dem hovedstrømsmediene har presentert døgnet rundt.

Vi er ikke noe parti, og det betyr at det heller ikke er vår oppgave å utforme en politikk. Vi har et grunnleggende samfunnssyn som er uttrykt i vår formålsparagraf. Der heter det blant annet at vi skal «drive en seriøs, kritisk og etterrettelig journalistikk, med allsidige politiske og økonomiske avsløringer av imperialisme og krig, utbytting, undertrykking og miljøtrusler«.

Dette er vårt oppdrag overfor leserne. Hvis vi begynte å bli etterplaprere av myndighetene og begynte å godta deres politikk på samme som andre medier, ville vi ha brutt denne kontrakten med leserne.

Det betyr at vi svært ofte må gå mot strømmen, at vi må løfte på steiner som de offisielle mediene lar ligge urørt og at vi må tale makta midt i mot, også når det koster. Det er dette vi har lovt å gjøre, og det er det leserne forventer av oss.

Dette er et arbeid som gjøres i sann tid. Vi analyserer begivenhetene og vedtakene når de skjer og ikke noen måneder i ettertid. Det øker naturligvis faren for å ta feil, og det legger et ekstra press på å dokumentere det vi gjør og være etterrettelige. Vi tar det ansvaret på alvor.

All grunn til å være kritisk

La oss bare rekapitulere litt av det som har skjedd under denne koronakrisa:

  • For første gang i menneskehetens historie har et stort antall land møtt en epidemi gjennom å stenge ned økonomien. Det finnes ingen dokumentasjon på at dette har vært riktig eller nødvendig. Det er et gigantisk eksperiment.
  • I en rapport som ble publisert fra Imperial College 26. mars 2020 het det at dersom man ikke gjorde noen tiltak ville 40 millioner mennesker dø. Men hvis man gjennomførte politikken med stengning og sosial distansering ville man kunne redusere tallet til 10 millioner. Disse tallene har vist seg å være totalt ute av proporsjoner med det som virkelig har skjedd.
  • I en del land har portforbud og husarrest overgått hva man ellers har sett i krigstid, slik som for eksempel i Italia.
  • Lockdown har ført til en massearbeidsløshet globalt. ILO anslår at ytterligere 195 millioner mennesker kan bli arbeidsløse på grunn av nedstenginga.
  • Lockdown har ført til at behandlinga av andre alvorlige sjukdommer ikke har skjedd eller blitt alvorlig hindret. Organisasjonen for å bekjempe tuberkulose, stoptb.org, anslår at tre måneders lockdown fulgt av ti måneders gradvis normalisering kan føre til 6,3 millioner flere TB-smittede og 1,4 millioner flere dødsfall.
  • 121 millioner flere mennesker kan bli presset til randen av sult i år som et resultat av de sosiale og økonomiske konsekvensene av pandemien. Så mange som 12.000 flere mennesker står i fare for å dø hver dag før året er omme, sier Oxfam i en analyse.
  • I USA har lockdown ført til den største økonomiske krisa noen gang. 40 millioner er arbeidsløse, og skattemyndighetene mener at virkningene kan vare fram til 2028.
  • I Norge har stengninga av økonomien ført til den største arbeidsløsheten siden den alvorlige krisa på 1930-tallet.
  • Regjeringa Solberg foreslo opprinnelig at den skulle få nærmest diktatoriske fullmakter i ett år. Den ville sette viktige deler av våre grunnlovsfestede rettigheter til side, slik som møte-, forsamlings- og demonstrasjonsfriheten til side. Kritikere kalte lovforslaget «demokratisk galskap». Dette drastiske forslaget ble stanset, men fortsatt har regjeringa fullmakter til å styre landet ved dekret og mange av innskrenkningene i de demokratiske rettighetene er opprettholdt.
  • Denne krisa har ført til den største økonomiske overføringa fra flertallet av verdens innbyggere til en håndfull multimilliardærer noensinne. Mens små- og mellomstore bedrifter forsvinner, øker formuene til de aller rikeste. Siden det ble erklært pandemi har den samlede formuen til de 12 rikeste milliardærene økt med $283 milliarder, ei økning på nesten 40 prosent.
  • De som har ført an i kampen for lockdown er ikke minst ei gruppe superkapitalister rundt Bill & Melinda Gates Foundation, som er i tett forbindelse med den farmasøytiske industrien som har mest å tjene på mulige vaksiner.
  • Opprinnelig sa WHO at ansiktsmasker mot virus gir falsk trygghet. Nå som det nesten ikke er innlagte på sjukehus for korona i Norge presses det på for bruk av masker.
  • Midt under sommerferien lanserer Erna Solberg en hastelov som vil unndra uprøvde og potensielt farlige GMO-vaksiner fra det normale kontrollregimet. Forslaget hadde høringsfrist til 18. august.
  • Regjeringa har satt ned en Koronakommisjon som av mange er kritisert for å være inhabilt og inkompetent. Utvalgets utredning skal være hemmelig i 100 år!
  • Lockdownpolitikken har ført til overgrep mot ytringsfriheten og demokratiske rettigheter i mange land.

Ja, vi har valgt å være kritiske til alt dette

Lista over kunne vært gjort mye lenger. Dette er den verste krisa som har rammet menneskeheten siden andre verdenskrig, og svært mye av den skyldes politiske vedtak.

Hva skal man med ei uavhengig presse hvis den ikke stiller seg kritisk til dette? Hvis pressa lar så drastiske og til dels avkt underbygde tiltak passere uten å utsette dem for kritikk, graving og ubehagelige spørsmål, så har pressa utspilt sin rolle.

Vi har valgt å innta kritikerens rolle. Vi har valgt å utfordre konsensus og den ensidige propagandaen i mediene. Det betyr ikke at alle formuleringer vi har valgt i kampens hete har vært riktige, eller at det ikke kan være ting vi har oversett. I ei krise som er så total som denne, er ikke det til å unngå. Men det vi virkelig hadde skammet oss over, er om vi ikke hadde brukt all vår energi til å kritisere en politikk som vil skade menneskeheten i mange år framover, en politikk som vil drepe mange flere enn det viruset vil gjøre, og drive hundrevis av millioner ut i fattigdom. Det ville ha vært å svikte våre lesere og å svikte vanlige folk i Norge og utlandet.

Det er ikke mulig å foreta en full oppsummering av virkningene verken av epidemien eller av tiltakene nå. Det vil kanskje ta et år eller to. Vi får komme tilbake da, og se hvordan da vi skal vurdere det vanvittige året 2020.

I neste artikkel skal vi svare på den konkrete kritikken til Sindre Mørk.

Forsidebilde v/Dmitry Dreyer

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

7 kommentarer. Leave new

  • Man må stille en del grunnleggende spørsmål i denne sak:
    -Er Covid-19 mer smittsom enn en vanlig sesonginfluensa?
    -Er det å dø av Covid-19 mer grusomt enn å dø av influensa?
    -Kapasitets problemer: Når det gjelder sesonginfluensa har helsevesenet stor behandlingskapasitet, når det gjelder Covid-19 er/var derimot behandlingskapasiteten mye mer begrenset pga et lite antall respiratorer (og fagpersonell).
    -Skal myndighetene gjøre mottiltak eller skal de ikke gjøre noe?
    I New York City var antall dødsfall 129% høyere enn normalt i perioden 15 mars – 8 august 2020, det er mer enn en fordobling av antall døde i forhold til det som er normalt for denne årstiden.
    Er dette en akseptabel dødsrate? Eller skal myndighetene gjøre mottiltak?
    https://www.nytimes.com/interactive/2020/05/05/us/coronavirus-death-toll-us.html

    Svar
    • «I New York City var antall dødsfall 129% høyere enn normalt i perioden 15 mars – 8 august 2020 »

      Samtidig var antall døde av/med influensa i vinteren 2017/18 nesten 60% høyere enn i årene før.
      Hvor var krise-teamet?
      Vi vet også at antall døde av/med virus/influensa er mye (70%?) høyere om vinteren enn om sommeren. Hvor er krise-teamet?
      Vi vet også at hvis folk holder seg hjemme fra jobb/forlystelser så senker man antall døde med 60 % . ( «Vi har ingen å miste, som noen sier.)
      Noe å iverksette kommende år?

      Svar
      • I perioden 15 mars – 8 august ble det etter hvert iverksatt mottiltak i New York City mot Covid-19. Uten disse mottiltakene (fra myndigheter og enkeltpersoner) ville antall døde i New York City ha vært (mye) større enn 129%.

  • Pressen har statstøtte for eksempel Vårt Land 40 millioner og er lydige lakeier for makta Et annet eksempel er angrepet på ytringsfriheten og SIAN. Det må være lov å kritisere makta ( Konge Storting og politikere ). Men Islam og innvandrer menn angriper ytringsfriheten og SIAN og politikerne er på Islam sin side. SIAN og Lars Thorsen er en nasjonal folkehelt i forhold til makta som er renegater ( sviker overløper til Islam )

    Svar
  • Urovekkende? Bytt ut «Korona» med forkjølelse.
    Er det medias ( og helsemyndigheter sin ) oppgave å skremme mer enn å informere?
    Og hvorfor? Vi vet jo at frustrasjon og håpløshet går ut over folkehelsa.

    ‘ Pasient i Hongkong koronasmittet for andre gang
    Mannen hadde kun milde symptomer første gang han ble smittet, og ingen symptomer andre gang. ‘
    https://www.nettavisen.no/nyhetsstudio/koronaviruset?p=lc-1455619-6370

    Svar
  • Det er en underlig (døds-) pandemi når man må LETE etter symptomer. ( Som i verste fall likner på en vanlig forkjølelse eller influensa.)

    ‘Det er først når du tar en coronatest du kan være sikker på om du er smittet.’

    https://www.abcnyheter.no/helse-og-livsstil/helse/2020/08/25/195700795/ny-studie-dette-er-ofte-det-forste-tegnet-pa-at-du-er-smittet-av-covid-19

    Svar
  • Korona; tilværelsens uutholdelige letthet?

    ‘…. at hun sannsynligvis ble smittet med coronaviruset i april ‘
    https://www.dagbladet.no/nyheter/elin-37-fortsatt-syk-etter-fire-maneder/72777710

    ‘«Ingen energi – bokstavelig talt – depresjon som kryper inn (min stakkars kjæreste som må holde ut alle følelsene mine i denne berg-og-dal-banen …) Selv med mange mennesker som støtter meg og er der for meg, så klarer jeg ikke å riste av meg det mørke hullet» ‘
    https://www.dagbladet.no/kjendis/skriker-og-grater/72775600

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Nesten krise i økonomien:

Massiv spekulasjon mot USAs statsobligasjoner i mars.

Forrige innlegg

Er det sant det mediene forteller oss.

Er det borgerkrig i Syria?

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.