Fargerevolusjoner er en oppskrift som vesten har brukt med hell i mange land hvor den folkelige støtten til landets regjering ikke har vært sterk nok. Tidligere var heller ikke mange lands myndigheter klar over dette verktøyet til regime-endring som er utviklet særlig av USA. Det mest kjente eksemplet i nyere tid er Ukraina.

Nå står åpenbart Hviterussland for tur og mønsteret følger kokeboken slik vi kan se i teksten som følger. Men motparten har også åpenbart lært og denne gangen er de forberedt slik vi kan lese. Resultatet kan bli en nærmere union mellom Hviterussland og Russland, altså det stikk motsatte av hva en prøver å få til fra vestens side. De tilhører tross alt det samme historiske fellesskapet, religionen, kulturen og språket.

Situasjonen i Hviterussland kan ikke forståes uten i sammenheng med det pågående konflikten mellom USA på den ene siden og Kina/Russland på den andre siden Landet er en brikke på det globale sjakkbrettet som USA prøver å velte for å svekke Russland.

Det betyr ikke at det er interne problemer i Hviterussland, men den voldsomme fokuseringen på landet i våre medier mens for. eks. våre venners (Saudi-Arabia) forferdelig krigføring i Jemen omtrent ikke omtales – det forteller at dette dreier seg om noe større enn Hviterussland. Og det forteller at mediene våre deltar i denne krigføringen. De er ingen nøytral part men en aktiv deltaker.

Knut Lindtner

Lukashenko er klar til invitere russiske styrker «om nødvendig».

»NATO bygger systematisk opp offensive militær infrastruktur langs grensene våre».

Av Alexander Marrow

Hviterussland vil ikke nøle med å invitere russiske tropper til landet om nødvendig. Dette sa president Alexander Lukashenko på fredag, selv om han også sier at det foreløpig ikke er nødvendig.

Russland har stadig nære militære og økonomiske bånd til sin allierte Hviterussland, selv om vestlige land stadig har fordømt landet siden Lukashenko slo ned mot masseprotester som fulgte etter presidentvalget i fjor.

Lukashenko sier Hviterussland har taklet uroen uten å bruke utenlandske styrker. De har mønstret rundt 500 000 egne styrker i løpet av kort tid.

Men de var forberedt på å hente inn russiske væpnede styrker om det ble nødvendig.

«Men akkurat nå er det ikke bruk for dem. Vi har en ganske sterk, forent og kompakt væpnet styrke … men dersom dette ikke er nok, kan vi hente russiske styrker … om det blir nødvendig vil vi ikke nøle, sier Hviterusslands nyhetsbyrå Belta, som siterer president Lukashenko.

En talsmann for Kreml, Dmitry Peskov, sier at Hviterussland så langt ikke har kommet med noen tilnærming der de har bedt om tropper, og at Minsk må komme med en formell anmodning før noen styrker kan bli utplassert.

Lukashenko snakker om ondsinnete angrep mot det hviterusslandske samfunnet.

Alexander Lukashenko skriver at den hviterussiske staten har vist seg sterk mot teknologien til fargerevolusjoner. Hviterussland har overlevd påvirkningen fra flere forsøk på fargerevolusjon. 

«Og jeg vil dere skal forstå alt vi har vært gjennom ikke har vært spontane angrep, men en konsekvent og koordinert politikk fra Vesten.

Forsøkene på å ryste samfunnet og villede folk fortsetter, og vil fortsette med alle slags tilnærminger», understreker han. 

Det første angrepet. Militære trusler.

«Som en lenke mellom Vest og Øst er vårt land et episenter for konfrontasjoner mellom sivilisasjoner. Og jeg overdriver ikke.

Her har dere fakta: NATO bygger helt systematisk opp en offensiv militær infrastruktur langs våre grenser», sier Lukashenko.

I tillegg til de multinasjonale styrkene som er blitt utplasser i Øst-Europa, så blir det nå utplassert en ny hærenhet – den 18. mekanisert divisjon – etablert i Polen, nær Hviterussland.

Denne divisjonen vil bli utstyrt med amerikanske Abrams tanks, en toppmoderne type. To bataljoner vil bli utplassert så å si 20 km fra Brest, påpeker Alexander Lukashenko.

«Ja, sikkerhets- og forsvars-systemer har blitt bygget opp gjennom år med uavhengighet. Denne vedvarende fredselskende politikken med internasjonale avtaler skaper grunnlaget for en frastøtende militær trussel», understreker han.

Det andre angrepet. Utenlandsk politisk press.

Alexander Lukashenko understreker: «Det blir gjort forsøk på å diskreditere vårt land på den internasjonale arenaen . Dette har foregått uavbrutt siden august 2020. Vi opplever en serie meningsløse demonstrasjonsmarsjer, spesielt i grenseområdene».

Presidenten tror at presset på partnere i Hviterussland vil bli neste skritt.

«Når forholdene er slik er det viktig for oss fortsatt å være pålitelige, konsekvente og forutsigbare i internasjonale forhold, Det er viktig for oss å respektere og ære avtaler med vennligsinnede land», understreker han.

Det tredje angrepet. Forsøk på å ødelegge vår økonomi med sanksjoner.

Lederen for landet skriver at uten overdrivelse så har Hviterussland aldri stått overfor mer restriktive tiltak i en slik skala.

Vesten forstår hvilken skade sanksjoner kan få i seg selv – det er derfor de innfører sanksjoner gradvis.

«Det er som de prøver å finne våre svakeste punkter.

«I første omgang har de plukket ut eksportindustrien til den hviterussiske økonomien: den petrokjemiske industrien, mekanisk industri, potaske-industrien, og resten.

Det viktigste målet for dem er at folk ikke skal få pensjon, lønn, fordeler, undervisning, helsetilbud. 

Slik vil de skape misnøye bland befolkningen i Hviterussland», påpeker Alexander Lukashenko.

Det fjerde angrepet. Forsøk på å underminere fra innsiden.

«Du vet når og hvordan det startet. Det gikk så langt som til konspirasjoner, forsøk på å iscenesette terroristangrep, bombetrusler. Dette er alt av samme ulla, og representerer ikke en gang hele arsenalet deres. 

De avslørte fakta viser at alle disse aksjonene ikke har noe virkelig grunnlag.

De som setter i gang dette holder til i utlandet. De er våre rømlinger og med utenlandske medhjelpere», skriver presidenten.

Alexander Lukashenko peker på at de alle arbeider mot ett mål – å skape en illusjon av uorden i samfunnet vårt, at folk konstant skal holdes i spenning, å merke de som opponerer mot dem i kampen for hviterussiske verdier og en sosial-orientert politikk som fiender. 

Det femte angrepet – informasjons-angrepene.

Alexander Lukashenko slår fast: «Alle bør forstå nå hvordan forutinntatte informasjons-ressurser har blitt skapt over hele landet. Det er nettsider, telegram-kanaler, video-blogger, grupper i sosiale nettverk, stadige budskaps-apper.

Hele Hviterussland var fylt av disse nettverkene».

«Systematisk arbeid for å gjenopprette orden på informasjons-området har vi snart greidd å gjennomføre.

Dere må forstå at vi ikke kjemper mot avvik eller meningsforskjeller.

Må Gud forby!

Om vi undertrykker forskjellige synspunkter med slike påskudd vil vi tape. Hele landet vil tape.

Ytringsfrihet forsvarer vi ifølge grunnloven. Men nå har det utviklet seg ekstremist-aksjoner.

Og vi skal kjempe mot dem hardtop bestemt. Vi vil ikke gi oss», understreker han.

Presidenten peker på:» Å kritisere autoritetene er én ting. Vi vil alltid på en skikkelig måte svare på kritikk.

Vi kan ikke si at vi elsker kritikk. Hvem gjør vel det? Antakelig ingen. Men vi må på en skikkelig måte godta kritikk.

Men å gå til opprør og blodige mord mot kritikerne som støtter disse såkalte revolusjonære stemningene, disse banditt-tankene, det er noe annet.

De prøver å få til en atmosfære av frykt og mistro med falske midler, cyber-angrep og tilgang til personlige data. 

Men de vil ikke lykkes!»

Det sjette angrepet. Myk makt.

Alexander Lukashenko slår fast: «Vi har identifisert et klart mønster:

Dersom antallet ikkestatlige organisasjoner (NGOer) øker, betyr det forberedelser til en fargerevolusjon. 

Under dekke av veldedighet og prosjekter av sosial betydning går de etter noen andres politiske mål.

Det samme har nå skjedd i Hviterussland».

Det var omtrent 1500 forskjellige ikke-statlige stiftelser, private institusjoner og falske menneskerettsorganisasjoner i Hviterussland.

Det er blitt gjort noen tiltak, og det er avslørt 185 ødeleggende tiltak som representerte en potensiell trussel mot nasjonal sikkerhet.

Dette inkluderte kontor for en utenlandsk ikke-statlig profitt-organisasjon, 71 over hele landet og lokale offisielle selskaper og 113 institusjoner.

Dette er store tall, skriver Alexander Lukashenko.

«Bak hver av disse ødeleggende institusjonene er det dusinvis og hundrevis av aktivister. Og tusenvis av mennesker hører på dem.

For alle hensikter og formål er en lovlig ressurs for ødeleggende aktiviteter fra utenlandske tilsynsmenn blitt skapt, og med utvalgt og øvet personell», sa landet leder.

Penger blir kanalisert inn via disse stiftelsene og andre ikkestatlige organisasjoner. For å kunne mobilisere til å protestere sprer flere av disse NGOene falske nyheter, der de oppfordrer til ulydighet og der de lærer radikale borgere til å kjempe mot lovlig personell.

Og de produserer svartelister over folk som er trofaste mot landet.

«Dere må forstå at alle disse tiltakene ikke bare er begrenset til propaganda-informasjon og trusler mot de som støtter regjeringen.

Disse menneskene er klare til å sette i gang umiddelbart», påpeker Alexander Lukashenko-

Ifølge landets leder har noen kommersielle enheter omfavnet taktikken til disse NGOene. 

Alexander Lukashenko understreker at tilstrekkelige tiltak er satt i verk, og at de har gitt resultater.

Oversatt av Ingunn Kvil Gamst

Forsidebilde: Pavol Svantner