Innlegget er hentet fra Drammen Nei til EU sitt nyhetsbrev
30.000- 40.000 kroner mer for strømmen?
Jan Christensen
Regjeringa har vedtatt å forlenge midlertidig strømstøtte til husstandene i Sør-Norge til og med mars 2023. I mangel av varige ordninger er sånt selvsagt bra. Selv om det fortsatt betyr at staten tar mye med den ene hånda og gir mindre tilbake med den andre.
I forrige måned nådde spotprisen på strøm i Østlandsområdet nye rekorder. Omtrent fem ganger høyere enn i august i fjor, eller i gjennomsnitt kr 4,30 for hver kilowatt-time. Om ditt strømforbruk var jevnt på alle døgnets timer, gjennom hele august, ville det betydd at du betalte kr 1,60 for kilowattt-timen – altså dobbelt så mye som på samme tid i fjor – mens staten dekket de resterende kr 2,70. Men – siden du høyst sannsynlig brukte mest strøm da døgnprisen var høyest, i morgenrushet og rundt middagstider, ble statens tilskudds-andel mindre og det du sjøl betalte mer.
Minst 2 kr? I så fall betalte du over 15 ganger mer for strømmen enn det den kostet å produsere, og det attpåtil for en strøm som egentlig er «din». Fordi våre kraftverk er offentlig eid.
Det offentlige tjener mer på dagens strømpriser enn det som gis tilbake i form av støtte. For hver ekstra krone som tjenes, gis under halvparten tilbake.
Med i regnestykket om dyr strøm, hører også nettleie. Som kommer i tillegg til selve strømprisen. For vanlige husstander kan denne være nærmere 1000 kroner i måneden, avhengig av forbruk. Her gis ingen strømstøtte. Mens fokuset har vært på spotprisene, har mange nettleieselskaper nå doblet sine avgifter.
Hva skjer når strømstøtten faller bort?
Om strømprisene holder seg på samme nivå som i dag, vil de fleste få store problemer.
En husholdning som for august får en total strømregning på 2.500 kroner, vil minst få doblet sin regning.
Ekstra årlige strømutgifter på 30-40.000 kroner vil ikke være usannsynlig.
Selv om mange husstander kan klare dette, gjennom omprioriteringer, vil det for andre ødelegge hele økonomien. For disse kan økt bostøtte, det vil si at strømstøtten blir en del av bostøtten, bli nødløsningen. Fra å være en almen støtteordning, vil strømstøtten da kun bli for de aller fattigste.
For nordmenn flest vil fortsatt høye strømpriser bety ytterligere innstramming i levestandarden. Dette er da også i tråd med råd som gis av ledende «internasjonale» økonomer: Folk har det for godt i Norge. Vanlige folk har fått for stor del av samfunnskaka. Nordmenn må ned på europeisk nivå.
Europeiske priser på energi er en del av denne «kuren». I neste omgang kan vanlige arbeidsfolk måtte tåle lønnsnedslag – om vi skal klare å konkurrere «på like vilkår» med Europa. Lave strømpriser blir ikke lenger næringslivets konkurransefordel.
Sånt vil være i strid med EØS-regelverket. På sikt går vi da mot en slags samling i bånn. Den norske velferdsstaten demonteres. Våre lønninger, pensjoner og tjenester harmoniseres med EU-landenes. For noen kan det kanskje bli en trøst med billigere matvarepriser, selv om også det vil ha sin pris: Mindre sjølberging, større importavhengighet, avfolking av utkantstrøk, sentralisering.
Sett i et sånt perspektiv blir dette med strømpriser en slags spydspiss. Tapes denne kampen, må vi være forberedt på stadig flere forverringstiltak.
På dagsorden nå står nasjonal kontroll over egen vannkraft. Dette er også et viktig krav i forbindelse med den kommende strømdemonstrasjonen, i Oslo mandag 19. september.
Stortinget må avvise ytterligere tilslutning til ACER, EUs energibyrå, og allerede inngåtte avtaler må endres eller sies opp. Det er vi her i Norge som skal bestemme en eventuell strømeksport til Europa. Ikke EU – som for lengst har spilt fallitt med sin energipolitikk.
På sikt må strømmen igjen bli en del av vår infrastruktur. Det betyr en strømpris uten urimelig fortjeneste, bestemt av våre folkevalgte og frakoblet Nordpool, useriøse strømselskaper, ACER og alskens markedsmekanismer.
Det er blåøyd å tro at vi kan få til dette uten samtidig å si opp EØS-avtalen – som bør erstattes med et likeverdig handels-samarbeid med EU.
Fram til en sånn erkjennelse vinner flertall, må vi jobbe for allmenne og varige støtteordninger som både ivaretar husholdningenes og næringslivets behov, og som samtidig har mekanismer for strømsparing og fornuftig energibruk.
Redaksjonen har lagt til bilde m/tekst
Forsidebilde: Sam Manns
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 335 ganger.
6 kommentarer. Leave new
Straumstøtte kamuflerer straumpriselendet. Straumstøtte svekkjer rettkome raseri mot våre politiske leiarar. Straumstøtte gjer oss til umælande krek som har å vera takksame for «rause» ordningar (næringsminister Vestre).
Straumstøtte gjer at spekulantar og parasitterande straumseljarar får halda fram utan at me greier å endevenda rotenskapen. På tide å okkupera/blokkera våre lokale energiverk og krevja nye takter? Det føreset at me er mange nok og villige til å halda ut heilt til energiverket lovar å senda ut skapelege straumrekningar i staden for å driva pengespel via Nordpool. Straum skal vera folket sin eigedom.
Stortinget lovar «hastemøte» 19.09. Det vil visa seg om det er meir å stola på enn aksjonar.
Norge har blitt en forbanna Bananrepublikk !
Hva hjelper det med ekstra milliarder i statskassa grunnet økte strømpriser når landet går konkurs ?
Staten det er OSS ALLE og ikke ufattelige udugelige politikere som skal forvalte folkets verdier !
De er redd for inflasjon sier De, hva med den inflasjonen som rammer systemet i seg selv , den er faktisk mer alvorlig ! – Total Hjernedød !
Det behøver ikke å være så vanskelig vel ? – Kan man ikke sette et øvre tak på hva et normalt strømforbruk vil være for en normal husstand eller en kraftkrevende industri & landbruk og sette prisene deretter. Deretter kan man regulere overforbruket ved å beskatte et visst (unormalt)overforbruk !
Er dette så vanskelig da ? – Kua skal leve mens grasset gror !
Dette med å sylte ned overskuddet av disse milliardene i vi har statskassa vil det snart vokse mugg på og da kan de ikke benyttes til noe som helst og dessverre ikke til fremtidige generasjoner !
Intensjonene var en gang i tiden at disse «ressursene» skulle benyttes i krisetider samt benyttes til å bygge en såkalt «bærekraftig» og fremtidsrettet industri. Men intet gror av intet, spesielt ikke når grunnmurene for velstand til slutt vil ligge øde landet over !
Krisa den er nå og grunnlaget for velstand må bygges hele tiden og ikke i fremtiden ! Det samme gjelder helsa vår og se hvor dette har ført oss nå – Reparasjon etter Reparasjon av noe som til slutt ikke kan repareres! – Grøssende !
Synn
Vi blir ranet. På høylys dag.
– Av våre egne ( nåja) politikere.
– Og blir innbilt at vi blir støttet. 😉
Kan det bli mer Orwelsk?
Professor i PENGE-økonomi.:
–’Det eneste folk opplever, er at strømprisen blir høyere, akkurat som bensinprisen blir høyere når oljeprisen blir høyere. De ser bare halvparten av regnestykket, sier han og legger til:
Den andre halvparten (av regnestykket) er altså at stat og kommune blir veldig mye rikere og så mye rikere at de kan kompensere oss strømbrukere og likevel sitte igjen med en netto, forteller samfunnsøkonomen.
Det er det som gjør at jeg sier at vi bør juble for høyere strømpriser.’
nrk.no/norge/okonom-om-hoyere-strompriser_-_-vi-bor-juble-1.16087924
Professor, hva er (opplevd) velferd i en nasjon som Norge?
1. Det er forutsigbarhet og trygghet, – og stolthet.
2. Det er å ikke fryse i et vinterland.
3. Det er å ikke ligge våken å grue seg til neste regning eller skremsel.
Så glemmer du to ting i ‘regnskapet’ ditt, professor.
A. Hva koster det hele samfunnet å kaste bort gode arbeidskrefter på å holde et byråkrati i kosten som ikke ‘arbeider’ med annet enn å fordele til folk som må søke og stå med lua i handa. Få ‘ støtte’ med det som med tryllekunstneri plutselig har blitt ‘ offentlige’ penger’. ?
B. Disse stjålne pengene som skrur opp prisene i hele samfunnet, brukes også til å heve rentene, som igjen hever prisene. Tjener ‘vi ‘ på dette også?
Kanskje vi kan heve skattene til alle også; f.eks. 200 %? Eller 100 % skatt på lønna til byråkratene om ikke annet; så ‘tjener’ vi jo på hele sirkuset. 😉
Duverden så penge- rike ‘vi’ kommer til å bli. Og så mange luer vi må kjøpe oss.
Den Gud har gitt et embete har han også gitt forstand?
‘Noreg, Støre, er opne for å diskutere pristak på gass for å lindre den europeiske energikrisa.’
nrk.no/vestland/store-opnar-for-a-diskutere-fastpris-pa-gass-1.16094763
Jeg prøvde det samme da jeg skulle betale for strømmen sist måned.
Jeg lekte politiker, og satt et ‘pristak’ på hva jeg ville betale, for å lindre familiens økonomi.