POSTED IN Krig-fred

Hvis ikke USA vil krige i Afghanistan:

Krigsinvestorer truer med å saksøke Pentagon.

7 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Kontraktører truer med å saksøke Pentagon hvis USA trekker seg ut av Afghanistan. Fred er et uakseptabelt kontraktsbrudd for amerikanske krigsprofitører.



For de som investerer i krig er fred det verste som kan inntreffe. Private investorer frykter for at lukrative kontrakter vil bli kansellert dersom USA trekker seg ut av Afghanistan. Disse har nemlig inngått kontrakter verdt mange milliarder for å være i landet, og nå frykter de for store økonomiske tap om USA trekker styrkene ut. Pentagon kan i tilfelle vente seg en rekke søksmål for økonomiske tap.
________________________________________________________________________________
Innlegget er hentet fra Spartakus
________________________________________________________________________________

Et tydeligere bilde på den amerikanske kapitalismens krigsdreven økonomi er det knapt mulig å forestille seg. Afghanistankrigen føres i dag helt i samsvar med nyliberal ideologi, der mest mulig med fordel kan overføres til markedet. Faren for fred gjør imidlertid forretningsjus og kontraktsrett til et nytt minefelt for det amerikanske Forsvarsdepartementet.



Tildeler kontrakter i strid med Doha-avtalen

Ifølge avtalen mellom USA og Taliban, som ble inngått i Doha 29. februar i fjor, skulle alle amerikanske militære styrker, allierte og koalisjonspartnere, inkludert alt ikke-diplomatisk sivilt personell, private sikkerhetsentreprenører, instruktører, rådgivere og støttetjenestepersonell, være ute av Afghanistan innen 1. mai 2021. Uttrekning innen 1. mai vil ikke skje, men Joe Biden har ymtet frempå om at USA kan forlate landet i løpet av neste år.

Til tross for Doha-avtalen har det amerikanske Forsvarsdepartementet inngått minst 18 kontrakter på til sammen 931 millioner dollar relatert til Afghanistan etter at avtalen ble undertegnet, med fullføringsdatoer som overskrider uttaksfristen 1. mai 2021. Noen av kontraktene gjelder for flere år fremover og er dermed uforenelig med at USA trekker seg ut.

De fleste kontraktene ble signert under Trump-administrasjonen, som reduserte antall soldater veldig raskt etter signeringen av Doha-avtalen med Taliban. I løpet av ett år minket antall amerikanske soldater i Afghanistan fra omtrent 13.000 til dagens nivå på 2.500. Trump hadde en reell intensjon om å forlate Afghanistan fullstendig innen 1. mai 2021, mens Biden hele tiden har sagt at det ikke lar seg gjøre. Det dreier seg selvsagt om politisk vilje, men for krigsindustrien og parasittene rundt den er det også snakk om store penger.

Noen av kontraktene kan bli kansellert under det som kalles «Termination for Convenience of the Government», der kontraktene avsluttes «i regjeringens interesse». Kontraktøren kan da godta et forlik med regjeringen, eller saksøke hvis de ikke er enige om et forlik. Pentagon kan potensielt måtte betale hundrevis av millioner dollar i erstatning eller se frem til årelange rettssaker.



Krig er forretningsområde

Det er for tiden rundt 18.000 kontraktører i Afghanistan, hvorav 6.350 er amerikanske statsborgere. Til sammenlikning har USA altså kun 2.500 militære personell igjen i landet. Okkupasjonen av Afghanistan er i stor grad konkurranseutsatt og blitt et offentlig-privat samarbeidsprosjekt der offentlige bevilgninger sluses ned i private lommer.

Dette illustrerer hvordan krigen i stigende grad privatiseres, ved at kommersielle aktører overtar oppgaver som tidligere har vært utført av militære. Krig er blitt et voksende, profitabelt marked for private investorer. Globalt omsatte private militær- og sikkerhetstjenester for 223 milliarder dollar i 2020, og det beregnes en årlig vekst i dette markedet på 7,4 % det neste tiåret. For disse er muligheten for fred rett og slett «bad for business».

En konsekvens av privatiseringen av krigføringen er at flere amerikanske kontraktører tilknyttet ulike sikkerhetsfirmaer er drept i Afghanistan, Irak og Syria enn amerikanske soldater. Ifølge «Afghanistan Papers» hadde 3.814 kontraktører blitt drept i Afghanistan frem til slutten av 2019, mens tallet på drepte militært personell var ca. 2.300.

Kilder:

“Pentagon could open itself to costly litigation from contractors if US pulls out of Afghanistan this year”, cnn.com 29.03.21, “US and Taliban sign historic agreement”, cnn.com 29.02.20, “Private Military & Security Services Market to Total $457.3 Bn in 2030”, ASDNews19.02.20

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

7 kommentarer. Leave new

  • «Et tydeligere bilde på den amerikanske kapitalismens krigsdreven økonomi er det knapt mulig å forestille seg.»

    Dette er ikke kapitalisme, men oligarki. Håper de venstrevridde Derimot skribentene snart kan lære det, så dere slutter å feilinformere leserne.

    Svar
    • Ja, viktig Billy:
      Og : «Det dreier seg selvsagt om politisk vilje, men for krigsindustrien og parasittene rundt den er det også snakk om store penger.»

      På samme måte som vindmøller i Norge ikke dreier seg (kun) om å produsere nødvendig energi. (Men parasittene er viktige medspillere her. )
      Det dreier seg om kontroll over nasjoners egen-styring, et mål på veien til globalisme- kontroll. Globalistene trenger parasitter, – og at vi godtar parasitter.
      Og de trenger at vi ikke ser forskjell på penge-verdier og virkelige verdier.
      ‘ De som styrer det økonomiske systemet ( og rentene) styrer politikken, lokalt og globalt.’

      Svar
    • Tor Larsen
      5 april 2021 14:22

      Oligarki betyr fåmannsvelde og blir neppe et mer dekkende begrep enn kapitalisme. Ord som rovkapitalisme har blitt brukt sammen med ordet imperialisme eller nyimperialisme, men ingen av disse begrepene synes jeg er mer dekkende enn fascisme som helt etter Mussolinis definisjon innebærer sammenblandingen av stat og konsern. Staten sørger for å opptre som konserndelens forlengede arm -som i krig, overfor folket og ressurser, men skal også sørge for at folket får sitt, litt etter prinsippet om at «når det regner på presten (konsern) så drypper det på klokkeren (folket).»

      Benito Mussolini startet ut som avismann og sosialist, men mente å innse at staten ikke kunne drive konsern, at konsern likevel var en nødvendighet og at staten heller skulle legge forholdene til rette slik at alle (fasces) kunne tjene på det. Forskjellen til i dag er at da kunne konsern (korporasjon) være nasjonale, mens i dag kan konsern umulig være det. Altså tvinges dagens fascisme til å ha internasjonal profil og bør kunne kalles for neofascisme.

      Et tidlig ord for fascisme var neososialisme og dagens sosialister har flere av de neofascistiske trekkene enn før 11.09.2001 da kombinasjonen stat/konsern/korporasjon gikk helhjertet inn for å utnytte situasjonen som ble skapt ved falsk-flagg angrepet på WTC. Vi har neokonservative, neoliberale, neososialister og altså neofascister, kanskje også neo-nasjonal-sosialister! Ordlek i den kontemporære postmodernismens tid.

      Bernie Sanders er helt inne på samme tankegang når han sier «we are all socialists now» og mener at staten tar vare på konserndelens interesser i en slags total markedsliberalisme, sosialiserer falitt, privatiserer profitt og er sammen med privateide selskaper befolkningens «rettledere» inn i noe som minner mistenkelig om Kinas statskapitalisme. Her er altså en mengde ord og begreper, men alt som alt innebærer de underliggende realitetene at staten opptrer som buffer mellom Big Money og Big Populations i Big Assholes sine interesser. Private kontraktører, tidligere kalt leiesoldater, er en naturlig følge av at staten i realiteten er privatisert og prostituert for konserninteresser, men samtidig skammer staten seg fortsatt i godt selskap litt over å ha prostituert seg.

      Svar
      • Godt skrevet Tor.

        Enig i at oligarki alene ikke dekker det helt. Det er som du skriver klare fascistiske trekk også. Men å kalle det kapitalisme – slik som i artikkelen – blir veldig feil. Jeg tør påstå at velfungerende kapitalisme med alle sine mangler fortsatt er overlegent alternativene. Men som denne artikkelen viser, så blir de amerikanske myndighetene, som skal være regulerende part, skyldig de private aktørene. Da har man ikke lenger et fornuftig regulert marked, men fascisme primært styrt av noen oligarkifamilier.

        En god artikkel fra derimot hvor Jimmy Carter sier at USA er gjennomkorrupt og styrt av oligarker:
        http://derimot.losi.no/tidligere-usa-president-jimmy-carter-usa-er-na-gjennomkorrupt/

      • Tor Larsen
        5 april 2021 22:48

        Jeg må være enig med deg i at å bruke ordet kapitalisme slik som artikkelforfatteren gjør blir feil og villedende. Det er som om forfatteren henger igjen i en slags forloren sosialistisk oppfatning fra forrige århundre. Clinton har rett, og samtidig ser man at oppfatningen om et oligarkisk og gjennomkorrupt USA nå er så utbredt at man kan anse den som nesten main stream. Da er det et sært skue å se at delstatene nå via lovgivning markerer så kraftige skiller fra føderasjonen og fra hverandre. Noen bærer preg av mislykkede statsdannelser mens andre ordner kraftig i sysakene, som om de vil løsrive seg. USA rives i stykker på rekordtid og det mangler nesten bare frigjøringskriger.

      • Ja, fascisme og oligarki river nok mest sannsynlig USA fra hverandre. USA ble tidenes imperium ved hjelp av frihet, kapitalisme og en minimal stat som beskyttet de svakeste og fokuserte på at innbyggerne skulle være opplyste med ekstra vern for journalister. Lurer også på om det blir frigjøringskriger i USA snart. Særlig om Texas bryter ut. Alle imperier faller innenfra, så tipper det skjer denne gangen også.

        Veldig rart at en sannhetssøkende redaktør er så objektiv og dyktig i geopolitiske spørsmål, korona og klimakrisen, mens den venstrevridde ideologien stopper hans kritiske sans når det kommer til økonomi og korrupsjon.

  • Kan vi ikke bare kalle USA sin politikk for det det er?
    Djevelskap !
    Det går en ondskapens akse gjennom Washington.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Krig:

Overlater vi politikken til generalene ville vi fått krig. Det er det de kan.

Forrige innlegg

Frykt som våpen:

Hvordan den britiske regjeringa brukte skjult taktikk for å skremme befolkninga.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.