Hva er «skyhøyt» D-vitaminnivå
Spørsmål: Legen min sier jeg har skyhøyt D-vitaminnivå. Men hva er egentlig «skyhøyt» D-vitaminnivå?
Spørsmål: Legen min sier jeg har skyhøyt D-vitaminnivå. Men hva er egentlig «skyhøyt» D-vitaminnivå?
Ifølge siste gjennomgang av D-vitamin fra Helsedirektoratet er et D-vitaminnivå i blodet på 50 enheter (nmol/L) nok til å unngå at det utvikles skader på skjelettet. Definisjonen på normalt D-vitaminnivå er ifølge de samme anbefalingene mellom 50 og 150 enheter.
«Skyhøyt» bør derfor ligge over «normalt» nivå; altså over 150. Grensa for at det kan oppstå D-vitaminforgiftning er satt til 375 enheter. Det er registrert få symptomer på D-vitaminforgiftning ved nivåer under 600 enheter.
Ernæringsrådene sier også at grensa for trygg øvre dose D-vitamin for alle over 11 år er 100 mikrogram/dag. Det er altså offisielt helt trygt for både ungdom og voksne å spise 100 mikrogram vitamin D hver dag hele året, uavhengig av sommer og sol eller vinter og mørketid. Rådene sier også at det aldri er observert negative helseeffekter ved daglig inntak av 250 mikrogram vitamin D pr. dag, uten at de vil garantere at 250 mikrogram er trygg dose for absolutt alle.
Et forhold det ikke er tatt høyde for i anbefalingene, er at behovet for D-vitamin varierer. Kroppen forbruker D-vitamin for å produsere et hormon som styrer celledeling (kalsitriol). Når behovet for celledeling øker, øker også forbruket av D-vitamin. Da synker nivået i blodet raskt:
– Når vi blir infisert av et virus, mobiliseres immunforsvaret og starter eksplosiv celledeling og produksjon av immunceller.
– Når vi skader oss (f.eks. får et brannsår), øker behovet for celledeling og produksjon av nye hudceller, som også trenger D-vitamin for å produsere hormonet som utløser celledeling. Ny hud lages ved at hudcellene deler seg.
– Når vi brekker et bein, er det D-vitamin som utløser produksjon av cellene som bygger nytt bein og frakter kalsium og magnesium til bruddet. Det er påvist at beinbrudd gror tregere hos folk med D-vitaminmangel.
Er det ikke rart at vi vet så lite om hva kroppen egentlig bruker D-vitamin til? Hadde vi fått vite mer om det, ville det være enklere å forstå poenget med å sørge for at kroppen får nok.
Store Norske Leksikon har nettopp publisert en splitter ny artikkel med kvalitetssikret og oppdatert informasjon om D-vitamin. Den er verdt å lese for den som vil vite litt mer om D-vitamin enn det som står i reklamen fra Helsedirektoratet.
Her står det bl.a. at:
Aktivt kalsitriol påvirker også genekspresjon og celledeling i en rekke ulike celler som immunceller, prostata-, bryst-, og tykktarmsceller.
En kunnskapsoppsummering fra 2021 fant en signifikant sammenheng mellom lave nivåer av vitamin D og fedme, økt kroppsmasseindeks, dyslipidemi, høyt blodtrykk og forstyrret glukoseomsetning.
Innlegget er hentet fra Mer D-vitamin!
Forsidebilde: Antonino Visalli
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 454 ganger.
1 kommentar. Leave new
Kunnskapene/viten på enebak.no kommer mer & mer fram, flere steder. :
‘Danskere med lavt D-vitamin niveau, der blev smittet med covid-19, blev ramt hårdere af virussen end danskere med tilstrækkeligt D-vitamin niveau. Det viser et forskningsprojekt fra Statens Serum Institut, der har undersøgt sammenhængen mellem D-vitamin niveau og covid-19 sværhedsgrad hos smittede.
….
”Det er vigtigt at understrege at vores resultater ikke er en opfordring til at indtage høje doser af vitamin D eksempelvis igennem kosttilskud,” siger professor Anders Hviid, som er en af forskerne bag undersøgelsen. ”Vores resultater understøtter, at vi skal sørge for at have optimale vitamin D niveauer som Sundhedsstyrelsen anbefaler, hverken mere eller mindre.” fortsætter han.
ssi.dk/aktuelt/nyheder/2022/danskere-med-lavt-d-vitamin-niveau-havde-alvorligere-forloeb-med-covid-19
😉 Jeg tror både FHI i Norge og Sundhetstyrelsen i Danmark kan surre rundt for seg sjøl, som bakstrevere. Så får hver og en av oss sørge for å være eksperter i eget liv, og også søke informasjon andre steder enn hos myndighetene som er i lomma på WHO og legemiddelprodusentene.