POSTED IN Virkelighetsforståelse, Økonomi

Hvem bestemmer egentlig?

Makta bak makta.

9 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Makta som står bak trona og krigane som aldri tek slutt

Førre veke gav den tidlegare statsministeren i Storbritannia Liz Truss oss eit praktdøme på ei avsløring som Alex Krainer meiner er historisk. Truss var med i ein episode av Steve Bannon sitt program War Room. Som Krainer skriv (mi omsetjing):

Liz Truss. Hun var statsminister i 49 dager høsten 2022.
[Liz Truss sa:] «‘Det eg fann ut då eg kom blant topp ti, eg trudde at dersom eg kom til topp tre, ville eg kunne innføre den konservative politikken… Og det som eg oppdaga var at det var ikkje eg som sat i førarsetet. Setet var halde av Bank of England, av Kontor for budsjettansvar [Office of Budget Responsibility], det var ikkje halde av verken statsministeren eller kanslaren.’

Innlegget er hentet fra Saksyndig.

Truss går deretter over til å peike på det openberre problemet med dette: du kan sparke statsministeren, men du kan ikkje sparke dei banktilsette som sit i førarsetet. På rundt same tid som denne avsløringa kom, sleppte Glenn Beck eit liknande spor. I sitt intervju med Tucker Carlson publisert 21.februar 2024 delte han ei historie om møtet sitt med George W. Bush:

‘Eg kom på noko George Bush sa til meg på Det ovale kontoret. Eg spurde om politikken og korleis dei hadde tenkt å endre den, og han sa: ‘Glenn, uroe deg ikkje, kven enn som sit bak dette skrivebordet, i den stolen, kjem til å få det same råda frå dei same rådgjevarane, og dei kjem til å innsjå at hendene til presidenten er bundne.’ Eg gjekk forskrekka ut frå det rommet… Kvifor har vi eigentleg val?’

Er våre valgte ledere egentlig gallionsfigurer. Hva er poenget med valg da? Å skape illusjoner?

Det G.W. Bush hadde avslørt til Beck og det som Liz Truss oppdaga då ho kom på topp tre, har vore det definerande trekket bak ‘demokratia’ våre i særs lang tid. Den tidlegare britiske statsministeren Benjamin Disraeli sa i 1844 at ‘Verda er styrt av svært annleis personar enn det som dei som ikkje står bak scena kan førestille seg.’ Sir William Pitt, statsminister i 1770, sa ‘Der er noko bak trona som er større enn sjølvaste Kongen.’

Makta ‘bak trona’ er bankierane

Når ein følgjer årsaksfaktorane bak dei mange krisene vi står overfor i dag, fører sporet av brødsmular alltid til det internasjonale bankkartellet som ser ut til å ha den avgjerande påverknadskrafta når det gjeld å forme styresystemet som samfunna våre opererer under. Dette nettverket utgjer sannsynlegvis den særs ‘monolittiske og nådelause konspirasjonen’ som president John F. Kennedy åtvara oss om.

Som ein berømt medlem av det kartellet hevda: ‘Lat meg utstade og kontrollere pengane i ein nasjon, og eg brur meg ikkje om kven som lagar lovene der!’ På mottakssida av pengemakta forstår Napoleon Bonaparte det forholdet so altfor godt: ‘Når ein stat er avhengig av bankierar for å få pengar, kontrollerer dei og ikkje statsleiarane situasjonen.’ Det kan sjå ut som dette er stoda i dag.

I si 1965-bok Tragedy and Hope åtvara Carroll Quigley oss at ‘Maktene til finanskapitalismen har [eit] langtrekkjande mål, ingenting mindre enn å skape eit verdssystem av finansiell kontroll i private hender, som er i stand til å dominere det politiske systemet i kvart land og økonomien i verda som eit heile… Veksten til finanskapitalisme gjorde det mogleg å sentralisere ein verdsøkonomikontroll og bruken av denne makta til direkte fordel for finansierarar og direkte skade på alle andre økonomiske grupper.’ Det verdssystemet av finanskontroll er det som i dag blir fremja som den ‘regelbaserte globale ordenen’.

Bankierar og krigar som aldri tek slutt

Spesielt ser bankinteressene ut til å vere nøkkelaktørane bak den evige krigføringa vi er vitne til i dag. Dess betre vi forstår måten systemet fungerer på, dess meir sant kling seiemåten ‘alle krigar er bankier-krigar’. Ron Paul sa at det ikkje var tilfeldig at hundreåret til sentralbankverksemd fall saman med hundreåret til total krig.

Hvem finansierte Hitler? Hvem finansierer Biden eller Macron?

I dag veit vi til dømes at Adolf Hitler og hans nasjonalsosialistar vart dyrka og sjenerøst finansierte av framtredande Wall Street-bankierar (inkludert bestefaren til George W. Bush, Prescott Bush), og at dei multinasjonale konserna som dei kontrollerte kom med teknologien og bistanden til Tyskland si våpen-gjenoppbygging. Skuggeoperatøren som styrte gangen i hendingane var Montagu Norman i Bank of England, som var bestevennen til sitt tyske motstykke Hjalmar Schacht. Eit fåtal av desse detaljane fekk plass i historiebøkene våre, men heile poenget med å militarisere og nazifisere Tyskland var å invadere og undertrykkje Russland. I 1935 sikra Lord Lothian ein besøkjande delegasjon av ministrar frå Tyskland at ‘dei skal skjere seg gjennom Russland som om det var smør’.

I den nylegaste fortida var det Ukraina som vart militarisert og nazifisert for å slå til mot Russland, og dei same maktene sat bak trona og trekte i trådane. Som den USA-installerte statsministeren i Ukraina, Arseniy Yatsenyuk uttrykte takksamt i 2014: ‘…internasjonale bankierar står klare til å hjelpe oss… Vi ville ikkje ha overlevd utan den internasjonale bistanden.’

Etter å ha knust Ukraina, kjem dei til å bruke europeiske nasjonar i neste omgang

Desse oppdagingane burde vere djupt urovekkjande. I det den ukrainske nedslaktinga braut ut mot Russland, har vi alle grunnar for å forvente at dei kjem til å gå over til å forvandle andre europeiske nasjonar til å tene same føremålet. Den prosessen er no undervegs, sidan vi kan høyre det veksande koret av europeiske leiarar snakke om militarisering, verneplikt og utsikta til krig mot Russland. Vi burde ikkje godta desse galne fabuleringane. Det store fleirtalet av det ukrainske folket var i favør av fred og normalisering av relasjonar med Russland. Likevel bestemte maktene bak trona det motsette, og var i stand til å ofre ein halv million unge ukrainske menn og øydeleggje liva til millionar.

Med mindre vi aksepterer at barna våre i nær framtid òg skal bli ofra i bankierane si jakt på russisk pant [engelsk collateral], må vi rette søkjelyset mot dei bak trona som trekkjer i trådane og pressar oss ut i krig. Det er vår plikt i dag å setje oss til motverje mot dei med all vår makt, kreativitet og vilje. Alt mindre enn det risikerer å gjere fleire europeiske nasjonar om til det Ukraina er i dag. Og nei, det har aldri handla om demokrati, ei heller om fridom. Det handlar berre om bankverksemd og panten.

Det handlar om pant, ikkje om ‘demokrati’

Alle pengar i omløp representerer gjeld. Gjeld representerer aktiva på balansearka til bankierane. For å skape meir gjeld må dei kontrollere panten: den aukar direkte rikdommen og makta deira over oss. For alle oss andre er det det same: om vi betaler pengar til Gazprom for gassen vår eller til Royal Dutch Shell, må vi likevel betale.

Er det her den faktiske makten sitter?

Sjølv for Royal Dutch Shell speler det inga rolle: dei kan rett og slett kjøpte russiske ressursar frå Russland og selje det om igjen heime for profitt. Eigentleg er den einaste gruppa i samfunnet der det har noko å seie kven som kontrollerer panten, bankierane, noko som gjer dei til den einaste hovudgruppa med incentiv til å hisse opp til krigar som aldri tek slutt for å kontrollere ressursane. Dei nøler ikkje å gripe til atomvåpen og ofre den eine nasjonen etter den andre for å oppnå dette.

Lord Acton spådde for lenge sidan: ‘problemet som har feia gjennom hundreåra og som vil måtte kjempast mot før eller seinare, er folket mot bankierane.’ Denne kampen er no komen til oss. Den ‘monolittiske og nådelause konspirasjonen’ fører tydelegvis ein ikkje-erklært krig mot menneskeheita, som kan bli den ultimate kampen mellom frigjeringa og slavebindinga vår.»

Redaksjonen har lagt til bilder m/tekst

Forsidebilde: iStock

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

9 kommentarer. Leave new

  • Torfinn Slettebø
    8 mars 2024 9:30

    Vel og bra, men utan lydige politikarar kan ikkje krigsindustrien få sugerøyr ned i statskassen.

    Me har ei regjering som til og med let krigsindustrien øydeleggja Oslo-fjorden, stikk i strid med alt snakk om det motsette:

    https://steigan.no/2024/03/ofret-miljokrav-i-oslofjorden-etter-press-fra-forsvaret/

    Det som skal skal forsvarast, må altso fyrst øydeleggjast av «forsvaret». Logikken er i stjerneklassen!

    Eg har 0 tillit til Støre sitt krigs-kabinett. I går var miljøminister Eriksen på helikoptertur med EU, siklande over norsk vasskraft. Eit ufjelgt syn. Di mindre tillit me har, dei meir og oftare snakkar politikarane om kor mykje tillit me har til kvarandre i Noreg.

    Svar
    • deafdumbblind
      8 mars 2024 10:31

      Marit Arnstad ser ut til og være en politiker med beina på jorda.

      Svar
    • T.F.
      Fra lenken du la ved. :

      » Alle andre rundt Oslofjorden pålegges kostbare kutt i utslipp av nitrogen. Men regjeringen lar en sprengstoffabrikk femdoble forurensingen sin.
      Anlegget til Chemring Nobel på Sætre i Asker produserer eksplosive kjemikalier som brukes til å lage ammunisjon.
      Et avfallsstoff fra produksjonen er nitrogen, som slippes ut i Oslofjorden. Nitrogen fra avløpsvann, industri og jordbruk er en av hovedårsakene til miljøproblemene i Oslofjorden.
      Klima- og miljødepartementet har likevel gitt fabrikken lov til å femdoble nitrogenutslippene sine, fra opptil 41 til 200 tonn i året, fram til 2028, skriver Teknisk ukeblad.
      Grunnen er at regjeringen vil øke produksjonen av ammunisjon.»

      Nå har ALLE lokalaviser, og politiske partier i kommuner rundt Oslofjorden stadig hatt artikler om nitogenforurensningen i Oslofjorden. Sikkert for å få politisk aksept for bygging nye dyre innbyggerbetalte renseanlegg.
      INGEN av de politiske partiene eller lokalavisene har nevnt dette. 😉

      Svar
  • Kanskje er det så enkelt som at når det er god økonomisk vekst i verden så er det mulig å låne penger og tilbakebetale disse med renter fordi økonomisk vekst skaper økt produksjon og økt konsum og økt inntekt dvs økt BNP, som igjen kan finansiere tilbakebetaling av gjeld med renter. Når det er slutt på økonomisk vekst så drukner verden i gjeld som ikke lar seg tilbakebetale.
    Da er det på tide med såkalt jubelår (dvs sletting av gjeld). Eller kanskje revolusjon.

    Globaliseringen har vært en periode med ganske stor økonomisk vekst over lenger tid, men nå ser det ut som man har nådd slutten på globaliseringen.
    Det er som president Macron sier at det nå er slutt på overfloden av råvarer, billig energi og ledig arbeidskraft i verdensøkonomien (altså at det nå er problemer med å skaffe til veie innsatsfaktorene i næringslivet, dermed svekkes både internasjonal vekst og internasjonal konkurranse og man får prisstigning og inflasjon på over 2% pga svak økonomisk konkurranse og vanskeligheter med fortsatt økonomisk vekst)

    Svar
  • » Makta som står bak trona og krigane som aldri tek slutt.»

    ‘Styrer du det økonomiske systemet, kontrollere du alt.
    Dette er selve essensen av finansnæringen.
    For å gjør oss alle, enten vi er nasjoner eller enkeltpersoner, til slaver av gjeld. ( -og renter)
    ‘Målet er ikke å kontroll krigen, det er å kontrollere gjelden konflikten produserer. Den reelle verdien av en konflikt, den sanne verdien, er i gjelden som det skaper. ‘
    youtube.com/watch?v=ZqEIHotbxxU

    Svar
  • » Adolf Hitler og hans nasjonalsosialistar vart dyrka og sjenerøst finansierte av framtredande Wall Street-bankierar»

    Så var det også slik:

    Hitler/Nasjonal-sosialistene greide bygge et sterkt industrielt Tyskland med velferd for alle arbeidere ved hjelp av ‘fripenger’ altså UTENOM de store ( w.w.- jødestyrte) bankartellene. Altså ikke penger med renter som akkumulerte gjeld, men som var byttemiddel innad i nasjonen.
    Dette var årsak til krigen mot Tyskland. Ikke et militært sterkt Tyskland, men et INDUSTRIELT sterkt Tyskland, som truet de som styrte og ville fortsette å styre verdenshandelen og en verdensvaluta.

    Så ble Tyskland da også boikottet av dette kapital-nettverketw.w. Og måtte benytte bartrade , varer i bytte mot varer. F.eks. korn fra Argentina, i bytte mot tyske maskiner.

    Churchill etter krigen, da han hadde greid å løse seg fra personlig jødisk konkurstrussel, og ikke lengre var psykisk syk:

    ‘ Tysklands utilgivelige forbrytelse i tiden før den 2. verdenskrig var å trekke sin store økonomiske virksomhet vekk fra verdens handelssystem og utvikle sine egne vekslingssystemer for utenlandsk valuta slik at de som kontrollerer verdens finanser ikke lenger fikk tjene penger på den tyske handel.’ 
    Kilde: Churchill til lord Robert Boothby i Winston Churchill «The Second World War,» Scherz, München 1960.

    ‘ Både Quisling, Hitler og Mussolini var innbitte motstandere av kapitalismen. Bare hør på hva Quisling skrev i nyttårstalen fra 1941 hvor han brukte ordet “samholdskraft”:
    “Liksom de amerikanske kolonisters heldige opprør mot England for 170 år siden, startet den revolusjonen som var bestemt til å gjøre slutt på feudalvesen og fyrstevesen og å skape de 19de århundres ordning, således gjør den europeiske revolusjon nå slutt på kapitalismen og demokratiet og skaper det 20de århundres nasjonal-socialistiske stats- og samfundsordning.”
    “Det er i sandhet en forrykt idé å hevde at i denne Europas frihetskamp faller Norges interesser sammen med Englands kapitalistiske og imperialistiske maktpolitikk.’
    onarki.no/blogg/2011/12/samholdskraft/

    Svar
    • ‘Det israelske folket verden over erklærer økonomisk og finansiell krig mot Tyskland.

      Vi benekter ikke og er ikke redde for å innrømme at denne krigen er vår krig og er utkjempet for å befri Jødedommen… Sterkere enn alle fronter til sammen er vår front, den jødiske. Vi gir ikke denne krigen bare økonomisk støtte som hele krigsproduksjonen er basert på, vi gir ikke bare vår fulle propagandamakt som utgjør den moralske energi som får denne krigen til å fortsette. Garanti for seier er basert på en svekkelse av de fiendtlige styrkene, å ødelegge dem i sine egne land, innen motstanden. Og vi er den Trojanske hest innenfor fiendens forlegninger.
      …og bringe det tyske folk til fornuft gjennom å ødelegge deres eksporthandel, en eksporthandel som er deres eksistensgrunnlag.” – Samuel Untermeyer i en radiosending på WABC i New York, 6 august 1933. Gjengitt i New York Times, 7 august 1933.
      Sammen med Samuel Untermeyer i agitasjonen for krig mot Tyskland, talte Bernard Baruch samtidig for forberedelser for denne krigen. ”Jeg understreket at et nederlag for Tyskland og Japan og deres påfølgende utestengelse fra verdenshandelen ville gi Storbritannia en fantastisk mulighet til å øke sin utenlandshandel BÅDE i volum og profitt.” ‘

      Svar
  • ‘Dei var Europas mektigaste.
    Få familiar har vore meir myteomspunne eller rikare enn Rothschild. Familiehistoria
    Rothschild-dynastiet strekkjer seg over 200 år. Historia startar innanfor fire murar.
    I 1744 vart Mayer Amschel Rothschild fødd i jødegettoen i Frankfurt am Main.
    DET FØRSTE HUSET: I Judengasse i Frankfurt am Main, cirka 1868.
    Dei fleste som vaks opp her, levde heile livet sitt på innsida av murane, men Rothschild blei send i lære hos ein forretningsmann i Hannover. Her kom han i kontakt med mange prominente kundar gjennom å selje sjeldne myntar og medaljongar.
    21 år gamal kom Rothschild tilbake til Frankfurt, der han bygde opp byens leiande mynt- og antikvitetshandel ved hjelp av bror sin.
    DYNASTIETS FAR: Mayer Amschel Rothschild (1743–1812).
    Så starta brødrene det som skulle bli familiens hovudgeskjeft: ein bank.
    Rothschild-familien skapte nesten på eiga hand ein ny måte å låne ut pengar på, nemleg den private obligasjonsmarknaden.
    Det vil seie at Rothschild utferda verdipapir til folk og institusjonar som trong å låne pengar. Pengane kom ikkje frå Rothschild, men frå investorar som Rothschild skaffa. Rothschild garanterte for lånets sikkerheit, men trong mindre eigenkapital enn ein tradisjonell bank. I tillegg forvalta han formuane til etter kvart ganske så prominente folk.
    Det store gjennombrotet kom då han fekk
    William XI som kunde. Rothschild forvalta formuen så bra at landgreven sat igjen med mykje ekstra etterpå, og namnet Rothschild fekk dermed ein klang av eksklusivitet og kvalitet.
    – Det Rothschild driv med, er ei form for koplingsverksemd. Det er på mange måtar eit omdømespørsmål. Viss eit lån er tilrettelagt eller garantert av Rothschild, så er det eit uttrykk for kvalitet, forklarar Øksendal.
    Frøet var sådd. No venta resten av Europa.
    I løpet av to–tre generasjonar blei Rothschild-familien ekstremt mektige og rike.
    Mayer Amschel Rothschilds søner vidareførte familieforretninga i fleire europeiske byar –éin i London, éin i Paris, éin i Wien, éin i Napoli, og sistemann tok over i Frankfurt.
    Ved inngangen til 1900-talet hadde Rothschild-familien verdas største privateigde formue. Dei blei kalla «den jødiske kongefamilien», ‘
    nrk.no/kultur/xl/slik-blei-bankfamilien-rothschild-europas-mektigaste-1.16574726

    Svar
  • ‘ Den jødiske utenriksminister i Frankrike Itzig Aron Cremieux sendte i 1860 et opprop til verdens jøder, og det heter her bl.a.:
    «Unionen som vi vil grunnlegge, skal ikke være noen fransk, engelsk, irsk eller tysk, men en jødisk verdensunion. I ingen henseende vil en jøde bli en venn av en kristen eller en muslim, før øyeblikket kommer da den eneste rettens religion stråler over hele verden i jødetroens lys…. Vår nasjonalitet er våre fedres religion og ingen annen nasjonalitet kjenner vi…. Tiden er nær da Jerusalem vil bli et bedehus for alle nasjoner og folk Vår makt er ufattelig, hvis vi lærer å sette inn makten for vår sak … Dagen er ikke fjern da alle rikdommer og alle jordens skatter skal bli Israels barns eiendom.» ‘

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Bedraget om at global oppvarming er en klimakatastrofe

Mer varme gir roligere og bedre vær!

Forrige innlegg

Klima og skremsler:

Havet blir ikke surere pga CO2.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.