POSTED IN Norsk politikk

Hva står på spill?

Baneheia-saken og norsk rettsvesen.

1 kommentar
Print Friendly, PDF & Email

Denne artikkelen publiserer jeg som et partsinnlegg. Personlig kjenner jeg saken for dårlig til å ha noen klar mening om den. Imidlertid har den florert i norsk rettsvesen fra før domfellelse og helt frem til i dag. Jeg mener at drapene i Baneheia er en personlig tragedie for alle involverte, ikke minst for familiene til de berørte uansett hva en mener om saken.

Men vi har hatt en rekke rettssaker i de siste årene som har endt med frifinnelse etter lange fengselsstraffer. Det er alltid verdifullt å stille kritiske spørsmål til viktige begivenheter i samfunnet.

Knut Lindtner

Hva betyr det om en domfelt i Baneheia-saken får ny behandling i retten? Vil rettsvesenet kunne takle det? Og videre: Hvem er da egentlig ansvarlig for drapene?

Av Tor Johansen

Det var 18. februar i år at det ble gjort kjent at en av de dømte får gjenåpnet straffesaken. Gjenopptakelseskommisjonen avgjorde det.

Bakgrunnen for saken er kort: 19. mai 2000 forsvant to jenter i Baneheia i Kristiansand. To dager senere blir de funnet voldtatt, knivstukket og drept i Baneheia, et friluftsområdet rett ved Kristiansand sentrum. I september 2000 ble to unge menn arrestert, Viggo Kristiansen og Jan Helge Andersen, senere ble de begge dømt for drapene; i 2002 ble Kristiansen idømt lovens strengeste straff: 21 års forvaring med 10 års minstetid.

Andersen har tilstått. Kristiansen oppgir å være uskyldig dømt, og det er han som nå får saken gjenopptatt. Han har forsøkt det samme flere ganger tidligere, men har da blitt avvist.

Det er flere ting Gjenopptakelseskommisjonen har lagt vekt på når den har besluttet gjenåpning:

Politiets avhørsmetoder har fått kritikk. Moderne teknologi har satt DNA-beviset i et dårlig lys – og dermed har det blitt usikkerhet omkring antall gjerningsmenn. Mobilbeviset – kan Kristiansen i det hele tatt vært til stede da drapene fant sted?

Det hører med til historien at Kristiansens familie mener han har sonet 20 år i fengsel som uskyldig.

Spørsmålet som da dukker opp: Kan rettsvesenet i Norge tåle at noe slikt kommer for en dag?

Det følges opp av følgende problemstilling: Hvis Kristiansen ikke er skyldig, kan Andersen i det hele tatt ha gjort dette alene? Hvis svaret er nei, er det norske rettsvesenet avkledd.

– Det finnes ingen beviser

I forbindelse med et intervju av Kristiansens advokat, Arvid Sjødin, trekker Aftenposten fram at Gjentakelseskommisjonen skriver: «Det foreligger en rekke bevis og omstendigheter som kan tale for at dommen mot Viggo Kristiansen er riktig».

Sjødin er mildt sag uenig: «Det finnes ingen beviser som knytter Viggo til Baneheia-drapene. Ingen. Han har ikke vært på åstedet.»

I en leder i avisen framheves det at Riksadvokaten har en viktig rolle, men innstiller han for frifinnelse er jo rettsskandalen et faktum, der Kristiansen løslates og får millionerstatning. «Den andre muligheten er en full, ny behandling i lagmannsretten. Da kan det altså hende at Kristiansen likevel blir dømt. Men statens fallhøyde øker ytterligere, for også her kan justismord bli konklusjonen.»

Kristiansen har gjennom årene fått støtte for sin sak. Ikke minst via boken «Drapene i Baneheia. To historier. En sannhet». Den er skrevet av Bjørn Olav Jahr og kom i 2017. Jahr er av den oppfatning av Kristiansen er utsatt for justismord. Han har ikke uventet fått kjeft for det.

På samme tid peker Jahr på at Andersen sannsynligvis er eneste gjerningsmann. Men det svært interessant er at han i tillegg legger fram informasjon som peker i andre retninger, inkludert at det var svært få observasjoner av jentene i Baneheia. VG skrev på morgenen samme dag som de ble funnet: «Røde Kors har gjennomsøkt hele Baneheia, med manngard med tre meters mellomrom, fra bebyggelsen i Kvadraturen og langt inn i Bymarka. De har ikke funnet et eneste spor etter de to jentene. Leteområdet er kupert, men oversiktlig.»

Likevel ble blodige klær funnet skjult i en gammel og tørr demning bare timer senere, en av de frivillige – en ikke navngitt mann – tipset en 17 år gammel medfrivillig om det. Området ble sperret av, og så ble jentene funnet i en kløft, godt gjemt under blant annet nøye avkuttede kvister.

De døde jentene var påkledde, men delvis med hverandres klær – som om en eller flere hadde tatt dem av og på igjen, for så putte flere blodige plagg i en pose, ta den med seg kanskje 50-100 meter og legge nederst i demningen, hvorpå den ukjente og frivillige mann kom med sitt tips. De døde kan dessuten ha blitt flyttet på.

Når vi ser på tiden gjerningsmannen eller gjerningsmennene hadde til disposisjon, anslagsvis én time, så blir tiden til alle disse gjøremålene meget knapp.

Med i bildet er at politiet, ifølge Jahr, gjorde en rekke feil under etterforskningen som å glemme å sikre opptak fra et sentralt plassert kamera i området.

DNA-spor står som nevnt sentralt, for begge de nevnte dømte, men det hører med at det i ett tilfelle ble rapport om DNA «fra minst 4 mænd».

Så har vi naturligvis Andersens tilståelse som politiets etterforskere mente var svært troverdig, men forfatter Jahr avdekker at det var tilståelsen nødvendigvis ikke. 


Helt spesielt – internasjonal oppsikt

Fra dokumentene til Gjenopptakelseskommisjonen får vi dessuten vite: «FBIs tidligere avhørsekspert Gregg McCrary uttaler at «Det er helt opplagt at det var avhøreren som introduserte ideen om mer enn en gjerningsmann. [..] hvor dette går alvorlig galt er at de faktisk navngir Viggo Kristiansen, og når Andersen er enig i dette, sikter de Kristiansen.»

En annen side ved Baneheia-saken er at den er så spesiell at det har vakt internasjonal oppsikt. Dagbladet meldte 29. september 2000 at «amerikanske FBI hadde vært i kontakt med Kripos». Og «Det spesielle er at drapene er begått av to gjerningsmenn og at ofrene er to småjenter som ble utsatt for massive seksuelle overgrep før de ble knivdrept på en spesiell måte.»

Peker dette mot noe annet, en rituell handling?

Nøyaktig hvordan påtalemyndigheten vil jobbe den neste tiden er sikkert vanskelig å anslå, men det er grunn til å tro at det må gås grundig inn på selve etterforskningen.

Slik det ser ut etter en gjennomgang av avisartikler og Jahrs bok, er det tre scenarier som tegner seg:

1. Kristiansen og Andersen gjorde ugjerningen sammen, i tråd med dommen 2001/2002.

2. Andersen gjorde ugjerningen alene, basert på tilståelsen og et DNA-funn.

3. De skyldige er ennå ikke tatt, Andersen og Kristiansen ble valgt ut som syndebukker.

Når det gjelder punkt tre åpner det for at det norske rettsvesen og politiet kan bli villedet eller overstyrt ved spesielle forbrytelser, det åpner også for at medienes medarbeidere stort sett er ute av stand til å jobbe med kriminalsaker uavhengig av styresmaktene. Vi håper at dette punktet er ikke er realistisk, og satser på at påtalemyndigheten igjen går grundig inn i alle aspekter av dette kriminelle dramaet. Det vil det norske politiet og rettsvesen være tjent med.

Kilder:
Diverse artikler i VG, Dagbladet og Aftenposten, inkludert:
VG 21.5.2000: https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/3jJekL/to-smaajenter-savnet-mor-frykter-kriminell-handling

I Aftenposten om Kristiansens advokat og leder-artikkel:
https://www.aftenposten.no/amagasinet/i/KyjOQM/en-besatt-mann
https://www.aftenposten.no/meninger/leder/i/oA7GkK/aftenposten-mener-klokt-aa-faa-baneheia-saken-vurdert-paa-nytt

Leting om morgenen 21. mai 2000: https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/3jJekL/to-smaajenter-savnet-mor-frykter-kriminell-handling

https://www.dagbladet.no/nyheter/kan-fa-et-normalt-liv/73435433
https://www.dagbladet.no/nyheter/forfatter-drapstruet-etter-bok-om-viggo-kristiansen/69361394
https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/aP4JyA/baneheia-saken-gjenopptas-dette-skjer-naa
https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/PRj1VX/eksperter-om-baneheia-saken-helt-aapent-om-det-blir-ny-rettssak

Om frivillig og ukjent mann som tipset om blodig tøy: https://www.vgtv.no/video/211115/fant-blodige-klaer-i-baneheia-herregud

Informasjon om fire menn, side 34 i dokumentet fra Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker:
https://www.gjenopptakelse.no/fileadmin/user_upload/Avgjoerelse_18.02.2021_Baneheiasaken.pdf

Generell informasjon med en haug av detaljer: «Drapene i Baneheia. To historier. En sannhet». Bok 2017 av Bjørn Olav Jahr

Wikipedia: https://no.wikipedia.org/wiki/Baneheia-saken

https://www.gjenopptakelse.no/?v=1617249721735&cHash=b7a1cc4dc71e551feccfb2a165fe3226

https://www.regjeringen.no/contentassets/816fa588217642fb99288fed3e025192/arsrapport-2019-gjenopptakelseskommisjonen.pdf

Forsidebilde: Gjenopptakelseskommisjonen

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

1 kommentar. Leave new

  • Morten Rimstad Bentsen
    5 april 2021 14:31

    Jeg har skrevet en artikkel om Baneheia-saken i Fædrelandsvennen 30. mars. Her viser jeg hvordan boka «Drapene i Baneheia» (2017) av journalist Bjørn Olav Jahr inneholder flere feil og konklusjoner som ikke har dekning i Gjenopptakelseskommisjonens rapport fra 2021.

    https://www.fvn.no/mening/leserinnlegg/i/QmwAjA/feil-aa-gjenoppta-baneheiasaken

    I dokumentarer om Baneheia-saken er det jakten på på et justismord som står sentralt. Journalister ønsker å gjøre et SKUP på bakgrunn av en av Norges alvorligste straffesaker. Dokumentaren til Discovery pluss fra januar 2021 er en god tv-produksjon, men toner ned flere forhold fra etterforskningen av Baneheia-saken. Dokumentaren fokuserer i stedet på den ene gjerningsmannens mobiltelefon og sykkel over flere episoder. Dette er beviser som bare i noen grad har med skyldspørsmålet å gjøre. Artikkelen i Fædrelandsvennen kan bare leses av abonnenter, men send meg epost dersom noen ønsker å få tilsendt artikkelen.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Koronatiltakene:

Har gjort de rikeste rikere og skapt mer fattigdom.

Forrige innlegg

Ny spenning på den ukrainske grensen:

Troppeansamlinger på begge sider.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.