POSTED IN Virkelighetsforståelse

Hva som er sant er ofte uklart

Sannheten er som vinden.

2 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Hypoteser, postulater, vitenskap og religion

Av Tor Guttorm Syvertsen
Glad pensjonist og Radikal Raring

Hvorfor?

Når jeg observerer en hendelse jeg ikke forstår, søker jeg alltid forklaring: HVORFOR?

Svaret gir ofte en ny undring, Hvorfor?, osv., osv.
?⇒!  ⇒?⇒!  ⇒?⇒!  ⇒?⇒!  ⇒?⇒!  ⇒?⇒ postulat; det uforklarlige («First Cause«)
Dette har visstnok vært et evig spørsmål for filosofene fra Aristoteles (384-322BC), via Al-Farabi (872-950),  Ibn Sina, aka Avicenna (980-1037), Thomas Aquinas (1225-1274), osv.  i evig søken etter årsaken til et fenomen…

 Årsak og virkning (kausalitet)

Spørsmålet hvorfor? har stått sentralt i  vitenskapens søken etter årsaker til en virkning.
Kausalitet er det akademiske ordet for sammenhengen årsak⇒virkning
Årsaken er ofte usynlig og usanselig, mens virkningen er synlig og kan sanses og erfares av mennesker…‽Søken etter kausalitet har vært naturvitenskapens drivkraft…

Symmetrisk kausalitet

Mange fenomener har gjensidige årsaker og virkninger. Elektromagnetisme er et typisk eksempel: elektrisk strøm frambringer et magnetfelt (Ørsteds lov, 1820), mens et magnetfelt kan frambringe elektrisitet ved induksjon (Michael Faradays induksjonslov, 1831). Elektrisitet og magnetisme er ikke adskilte fenomener, men to aspekter ved samme fenomen, slik det ble beskrevet matematisk i Maxwells ligninger i 1865.

De fleste fenomener som involverer mennesker har mange gjensidig avhengige aspekter, slik det alltid gjelder innen sosiologi, økonomi, medisin, psykologi, biologi,… . Slike fenomen er ofte vanskelige å forstå, og det er fritt fram for akademisk svada og sjarlataner av alle slag, særlig når det er store penger involvert…‽ Spuriøse sammenhenger framstilles som kausalitet, og de godtroende kan lett bli lurt, særlig når media begjærlig griper muligheten  for å øke løssalg og/eller klikkrate…‽

Her skal man være på vakt, som  Scott Adams har sagt:

På områder som er kompliserte og involverer store penger, er det en dårlig idé å stole på ekspertene» (min oversettelse).

Nivåer for observasjon og forklaring

Naturvitenskapene har alltid søkt forklaring på fenomener (kausalitet)
Man kan likevel observere og beskrive et fenomen uten å kunne forklare det, slik samfunnsfagene ofte gjør…

Jeg tror at forklaringer alltid finnes på underliggende detaljeringsnivå, slik at samfunnsmessige fenomener kan forklares vha. sosialpsykologi, som igjen kan forklares vha. psykologi, som igjen kan forklares vha. biologi, som igjen kan forlares vha. biokjemi, som igjen kan forklares vha. fysikk, som til slutt ikke kan forklares (kvantefysikk), men kun kan beskrives vha. matematikk (som kodes inn i digitale modeller som gjerne kan brukes til å forvirre hele verden). Niels Bohr (1885-1962) sa det slik:

Det finnes ingen kvanteverden. Det finnes bare en abstrakt kvantebeskrivelse» (min oversettelse).

Komplekse fenomener på ethvert nivå framstår ved «emergens«, dvs. fenomenet har fraktale dimensjoner som ikke kan forklares ved reduksjonisme…; man bør kanskje ty til teorier for kaos og kompleksitet…?

Dette betyr at vår oppfatning og adferd ofte styres av digitale modeller som ingen kjenner innholdet av eller konsekvensene av…!

Men slik er nok livet; ingen vet hva som er hensikten eller hva som bestemmer vår adferd som individ eller i flokk…‽

Det betyr også at dagens akademia med sitt rigide, hierarkiske tankesett og organisering aldri kan komme i nærheten av å forstå komplekse problemer i naturen eller i samfunnet, langt mindre løse dem…‽

NTNU vil naturligvis fortsatt mase om mer penger til «ny campus«, uten annen annen begrunnelse enn at «man tror at det kan bidra til å fremme…»

Spørsmålet hvorfor?  forblir ubesvart, og det hele bygger på tro eller ønsketenkning…‽

Religion

«First cause», dvs. Postulater/svar som ikke kan diskuteres, kalles religion.

Fysikeren  Richard P. Feynman (1918-1988) sa det slik: «Jeg vil heller ha spørsmål som ikke kan besvares enn svar som ikke kan bespørres» (min oversettelse).
Den fransk-israelske filosofen Daniel S. Milo sier at «svar har en tendens til å dø unge, mens gode spørsmål har evig liv» (min oversettelse).

Narrativ

Religion bygges på postulater som forklares i en sammenhengende historie: en fortelling  (narrativ på akademisk)…
Narrativer gir en sammenhengende, ofte sirkulær «forklaring», og er dermed uangripelig hvis man ikke tør å kalle det et narrativ?
Et godt narrativ ( fortelling) har fire grunnelementer:

  1. en helt; heltens oppgave er å finne og bruke et middel for å nå et mål; diktatorer søker og oppnår ofte status som helt
  2. et mål; en ønsket gjenstand eller tilstand
  3. en hindring; det bør være vanskelig og strevsomt å nå målet
  4. en fiende; som må bekjempes for å finne og/eller bruke middelet for å nå målet 

Digitale modeller

Hvis narrativer ikke duger, kan man sikre seg digital modellmakt der postulatene ikke bare er skjult, men de er ugjennomtrengelige for alle (også for den som har skrevet programkoden…‽).

Likefullt påstås at «modellene viser» at katastrofen er nær; jfr. Mannen fallerkoronapandemienklimakatastrofen, osv., …?

De digitale modellene er ikke nødvendigvis gale, men de kan være irrelevante fordi man har druknet sentrale aspekter i uvesentlige detaljer…‽

Beslutninger med store samfunnsmessige konsekvenser fattes på grunnlag av digitale modeller som i praksis er lukket for innsyn og kontroll; langt hevet over demokratiske prinsipper…‽

Vitenskap

Vitenskapen har alltid søkt forklaringer på stadig dypere nivå (Hvorfor? årsak⇒virkning), men fortsatt basert på beviste postulater…‽

Nye oppdagelser fører til flere spørsmål

Vitenskap som ikke er villig til å diskutere postulatene er religion.

Vitenskap som ikke er villig til å forkaste hypoteser eller søke nye hypoteser,  degenererer til religion.

Medisin

Medisin var tradisjonelt basert på tankene til Hippokrates (460-370FK), Galen (129-216), og Avicenna (980-1037) som alle sto på vitenskapens grunn og søkte etter årsaker, mm.

Med Louis Pasteur (1822-1895) kom et nytt paradigme (tankesett): årsaken til all sykdom er bakterier (senere også virus), og de må bekjempes med kjemikalier. Dette er ikke gjenstand for diskusjon, og vestlig medisin ble en religion…‽

Da oljemagnaten John D. Rockefeller søkte sikre profittkilder, valgte han medisin…‽

Galen har til en viss grad holdt stand, slik at vestlig medisin har to virkemidler: kirurgi og kjemikalier…

Antoine Béchamp (1816-1908) utfordret Pasteurs teori, men hans tanker er naturligvis forkastet som vranglære.

Jeg tror at rabulisten Ivan Illich (1926-2011) hadde ganske rett da han på 1970-tallet hevdet at  den største trusselen mot helse er moderne, vestlig medisin;

moderne medisin er negasjonen av helse. Den er ikke organisert for å fremme helse, men kun for å fremme sin egen institusjon. Den skaper mer sykdom enn helbredelse» (min oversettelse).

Aldous Huxley (1894-1963) hadde langt tidligere påpekt at

medisinsk vitenskap gjør slike bemerkelsesverdige framskritt at snart vil ingen av oss være friske» (min oversettelse).

Marcia Angell (tidligere sjefredaktør i New England Journal of Medicine) har påpekt:

En gang i tiden fremmet legemiddelfirmaer medisiner for å behandle sykdommer. Nå er det ofte motsatt. De fremmer sykdommer som passer til medisinene de vil selge» (min oversettelse).

Marcia Angell hevder også at:

den virkelige kampen innen helsestell er mellom sannhet og penger» (min oversettelse).

De senere tiår har noen avvikere begynt å studere mikrobiomet, slik at et paradigmeskifte kan være tenkelig, men neppe mulig i kamp mot kjemikalie-industriens triliardprofitter…‽

Propaganda

Effektiv propaganda bygger på et narrativ, kanskje fordi mennesker har en naturlig(?) trang til fortellinger?

Historiefortelleren har alltid hatt høy sosial status, og derfor har fortellingen overlevd helt fra antikkens epos til våre dagers propagandamakere…

Konspirasjonsteori

Et narrativ som makthaverne ikke tåler, stemples som «konspirasjonsteori«, og dermed har de mektige utpekt en fiende for et nytt narrativ og en ny propagadareligion…

Den som søker innsikt og sannhet, bør holde flest mulig hypoteser åpne uten å stigmatisere noen av dem.

Marcus Aurelius​​ (121-180) sa det slik:

Alt man hører er et synspunkt og ikke et faktum. Alt man ser er et perspektiv og ikke sannheten» (min oversettelse).

Spinoza

Benedict de Spinoza  (1632-1677) skal ha sagt at «Gud er i alt og alt er i Gud«

Jeg tolker Spinoza slik at «Gud» kan brukes på alt uforklarlig, og alt uforklarlig inneholder «Gud», fordi det alltid vil være noe uforklarlig tilbake…?

Albert Einstein​ (1879-1955) hadde visstnok sans for Spinoza:

Jeg tror på Spinozas Gud, som åpenbarer seg i verdens naturstyrte harmoni, ikke på en Gud som er er opptatt av  menneskehetens gjøren og laden…» (min oversettelse).

Skotten John Duns Scotus (1265-1308) førte et logisk ressonement som beviste Guds eksistens

Det er naturligvis mulig ved å bruke den rette logikk, slik Isaac Asimov (1920-1992) forklarte oss:

Man kan bevise alt man ønsker med ren logikk— bare man velger de rette postulatene» (min oversettelse).

Min Postulatfrie Universalhypotese er i samsvar med Spinoza; med energi som alle guders gud…‽

Faresignaler

Utsagn som «det er klart at…«, «…som alle vet…«, «forskning viser…» er klare signaler på at vedkommende ikke har mye å fare med…

Som regel tåkelegges slike utsagn med romslige mengder svada som ingen forstår… (særlig ikke den som ytrer seg bastant i tåkehavet)

Falsifikasjon

Ifølge vitenskapsfilosofen Karl Popper (1902-1994) er alle vitenskapelige «sannheter» kun trinn på vegen mot dypere innsikt.

Hans kriterium for å bekrefte eller avkrefte en hypotese er falsifikasjon, dvs. hvis man kan finne ett tilfelle som avkrefter hypotesen, kan den ikke være allmengyldig. Dersom man heller ikke kan foreskrive et eksperiment som kan avkrefte hypotesen, er den neppe verdig å bli opphøyet til teori…?

Fysikeren David Bohm (1917-1992) har drøftet «On the Problem of Truth and Understanding in Science«

Emergente hypoteser

Absolutte sannheter hører hjemme i religionene.

For alle emergente fenomen (fenomen som springer ut av komplekse systemer) er det uendelig mange hypoteser som alle er like gode eller dårlige, slik Robert M. Pirsig (1928-2016) poengterte: «for ethvert faktum finnes det uendelig mange hypoteser» (min oversettelse). Det betyr kanskje at

enhver hypotese har en motsatt og like god hypotese…‽

Den som søker innsikt og sannhet, bør derfor holde flest mulig hypoteser åpne uten å stigmatisere noen av dem.

Fordommer og myter

Jeg driver aktiv fordomspleie; jeg har mange fordommer i form av hypoteser om politikere, byråkrati, journalister, mm. som jeg stadig finner gode grunner til å bekrefte og forsterke…

Man kan finne vitenskapelig støtte for noen av mine hypoteser om mosjon, kosthold, hjerne, mv… , men de kan neppe falsifiseres, og kan dermed være upålitelige for andre enn meg selv…

De fleste organisasjoner og samfunn bygger på noen myter som få tør utfordre; den som utfordrer mytene, blir utstøtt.

Man skal være modig og ærlig for å utfordre mytene;

Innen norsk akademia dominerer myter om at:

  • massepublisering er det ypperste gode
  • læring skjer ved å sitte i en forelesningssal
  • eksamen viser studenters kompetanse
  • strategiplaner skaper forandring,
  • osv, osv. ….

 Den akademiske lærevegring er kronisk og epidemisk…‽

Innlegget er hentet fra Trønderrød

Forsidebilde: Arnaud Mariat

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

2 kommentarer. Leave new

  • Trygve Horgen
    22 juni 2024 8:36

    Mitt «postulat» er : «Der er intet nytt under solen,bare anderledes»

    Svar
  • Eric Kamov
    22 juni 2024 23:23

    Ifølge den Amerikanske forfatterenen Samuel Langhorn Clemens [a.k.a. Mark Twain],
    ble religion »oppfunnet da den første bondefangeren/svindleren møtte den første tåpen».
    (min oversettelse) . . .

    E.K., desillusjonert pensjonist og Radikal Raring

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Som følge av politisk oppløsning…

USA konkurransekraft svekkes også teknologisk.

Forrige innlegg

Tilbakeblikk:

Hva ville skjedd hvis den falske alarmen om et atomangrep 41 år siden skjedde i dag?

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.