Imperialisme og innvandring: Sammenhengen vi trenger å innse

av Abraham Márquez

“Vi kupper hvem vi vil! Bare godta det!”var twittermeldingen fra milliardæren Elon Musk, grunnlegger av SpaceX og administrerende direktør i Tesla Motors, 25. juli 2020. Han henviste til det høyreorienterte kuppet som ble påtvunget det bolivianske folket av Wall Street. Motivasjonen? Litium.
________________________________________________________________________
Innlegget er hentet fra Midt i Fleisen
________________________________________________________________________

USAs imperiale historie er meget omfattende, og kan dateres tilbake til utryddelsen av urfolk og slaveriet. Faktisk ble USA født under sin ekspansjons- og akkumuleringsfase. Deres skitne jakt på Manifest Destiny ga sine første resultat i Latin-Amerika og Karibia. Så det er helt naturlig at denne perfeksjonisten av kapitalisme-imperialisme fortsetter å tillate selskaper å undertrykke enhver nasjon de ønsker, for å ta deres naturressurser. Den amerikanske staten handler ofte på vegne av multinasjonale selskaper, og oftere enn ikke, er det en tydelig svingdør mellom kapitalistene og de folkevalgte.

Dette samarbeidet mellom staten og kapital frembragte det største imperiet i menneskets historie – Amerikas forente stater – med en ledende rolle spilt av deres ekspansive militærmakt. Innenfor den politiske strukturen kriminaliserer både republikanere og demokrater regelmessig innvandrergrupper. Men det de ikke nevner er hvorfor folk migrerer til å begynne med. For latin-amerikanere i USA er vår reise hit et resultat av den onde dominansen over de økonomiske og politiske institusjonene i våre hjemland.

MEXICO OG NYLIBERALISME

Mexico er på mottakersiden av den amerikanske imperiale kniven. På midten av 1800-tallet invaderte og ranet USA store strøk av Mexicos nordlige territorium, inkludert de nåværende statene California, Nevada, Utah, Arizona, deler av New Mexico, Colorado og Wyoming. Disse områdene representerte 55 prosent av det nasjonale territoriet på den tiden. Selv om den fysiske krigen tok slutt, hadde krigen om naturressursene nettopp begynt.

Artikkel 27 i den meksikanske grunnloven av 1917 var et resultat av de hardt kjempede seirene i den meksikanske revolusjonen ledet av Emiliano Zapata og Francisco “Pancho” Villa. Grunnloven utvider det meksikanske folkets rettigheter til å omfatte vann, mineraler og jord. Det gir også statens myndighet til å ekspropriere land for å omfordele den til kvalifiserte lokalsamfunn. Siden 1917 har denne artikkelen vært under stadig angrep av Mexicos herskende klasse.

I 1991 stilte president Carlos Salinas de Gortari seg foran parlamentet og kjempet for å fjerne artikkel 27s garantier, som forbød selskaper og utenlandske investorer å kjøpe kollektiviserte allmenninger (eller ejidos), et felles organisasjonssystem som kan dateres tilbake til Latin-Amerikas innfødte forfedre. Planen hans ble vedtatt. Det som fulgte, var et enorme landtyveri fra urbefolkningen til de selskapene som betalte mest, og visket ut en av de viktigste seirene i den meksikanske revolusjonen.

Sannheten om den nordamerikanske frihandelsavtalen (NAFTA) er åpenbar hvis man undersøker levekårene i det meksikanske samfunnet. I 2017 rapporterte Center for Economic and Policy Research: “Hvis NAFTA hadde vært vellykket, ville Mexico i dag være et høyinntektsland, med inntekt per person betydelig høyere enn Portugal eller Hellas. Det er lite sannsynlig at en innvandrings-reform da ville ha blitt et stort politisk spørsmål i USA, siden relativt få meksikanere da ville ønske å krysse grensen.” I tillegg var «Mexicos fattigdoms-rate på 55,1 prosent i 2014 høyere enn fattigdoms-raten i 1994. Som et resultat, var det omtrent 20,5 millioner flere meksikanere som levde under fattigdomsgrensen.»

NAFTA skapte dermed en enorm fordrivelse av arbeiderklassen på et tidspunkt da Mexico opplevde en befolknings-eksplosjon. Mellom 1900-1990 vokste befolkningen i Mexico fra 14 millioner til 82 millioner. Disse faktorene bidro til den store migrasjonen av arbeidere fra Mexico til USA i løpet av det 20. århundre.

BANKER FINANSIERER MORD OG ELENDIGHET

Befolkningen i Latin-Amerika fortsetter å lide av narkokartellenes herjinger. Men karteller kan bare fungere vellykket på grunn av det USA-amerikanske banksystemet. I mars 2010 innrømmet ledere i den tidligere banken Wachovia å ha hvitvasket 378 milliarder dollar i narkotikapenger. Wachovias direktør med ansvar for bekjempelse av hvitvasking, Martin Woods, sa til Bloomberg: «Det er bankene som hvitvasker penger til kartellene som finansierer tragedien (i Mexico).» Wachovia er ikke alene – Bank of America,  og HSBC er en del av en lang historie med å kjøre skitne penger gjennom bankene på bekostning av menneskeliv.

I 1935 sa general Smedley Butler, den høyest dekorerte soldaten i USAs historie:

Jeg brukte trettitre år og fire måneder i aktiv tjeneste i landets smidigste militærstyrke, Marinekorpset. Og i løpet av den perioden brukte jeg mesteparten av tiden min på å være en førsteklasses torpedo for storkapitalen, for Wall Street og bankfolkene. Kort sagt, jeg var en gangster for kapitalismen. Jeg var med på å gjøre Mexico, og spesielt Tampico, trygt for amerikansk oljeinteresser i 1914. Jeg bidro til å gjøre Haiti og Cuba til et flott sted for National City Banks gutter å samle fortjeneste. Jeg hjalp til med voldtekten av et halvt dusin mellomamerikanske republikker til fordel for Wall Street. Gangsterveldets rulleblad er langt.”

Latinamerikanere har opplevd århundrer med vold som et resultat av kolonialistisk og imperialistisk dominans. Mens media debatterer om «kriminelle» som invaderer landet, ignorerer de drivkraften bak menneskelig migrasjon. Innvandrere er biproduktene fra en global struktur som har ødelagt deres hjemland. Dette gjør at kapital og varer kan strømme fritt over landegrensene, men betegner arbeidere som «fremmede».

OPPRØR

Når hånden til det «frie markedet» aggressivt prøver å gripe land i Latin-Amerika, blir den møtt med opprør. På midten av 1970-tallet finansierte og trente USA diktatorer i regionen gjennom Schools of Americas-programmet, nå kjent som Western Hemisphere Institute of Security Cooperation. Folket i Nicaragua under ledelse av sandinistene styrtet Somoza-familiens diktatur. Dette inspirerte nabolandet El Salvador til å danne geriljagruppen FMLN, i kampen mot USA-trente diktatorer som styrte landet deres.

«NAFTA er en dødsdom for urfolk i Mexico,» sa subcomandante Marcos, leder for Zapatist-geriljaen EZLN, under deres kamp mot nyliberal politikk. Kampen for urfolks-samfunn er kampen for selvbestemmelse over eget land og ressurser. De gjør motstand mot salg av ressurser til gruvedrift, olje og turistindustrier med høyest anbud. Kampen deres er mot fattigdom som tvinger dem til å migrere.

Kapitalistiske politikere fortsetter argumentene mot innvandring med påstanden om at vi bryter loven og smugler narkotika, men ignorerer de grunnleggende årsakene som tvinger folk til å rømme fra hjemlandene ødelagt av imperialismen. Her i USA nektes vi systematisk våre rettigheter mens vi bidrar med millioner i skatt og viktig arbeidskraft. Innvandreres kamp er i hovedsak en kamp mot et parasittisk system som er bygd for å tjene storkapitalen. Det er på tide at alle skjønner forbindelsen mellom disse viktige punktene.

(https://libya360.wordpress.com/2021/01/04/imperialism-and-immigration-the-connections-we-need-to-make/)

Knut Lindtner har lagt til bilder m/kommentarer